JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Staten flyttet jobbene til Gunvor og Arna. Nå har de seks timer reisevei

Hver søndag ettermiddag setter Gunvor Thomassen (61) seg på bussen fra Arendal til Stavanger. Hun så ikke noen annen utvei enn å følge med på lasset da jobben ble sentralisert i desember 2015.
LANG REISEVEI: Gunvor Thomassen (t.v) og Arna Borøy var tidligere kolleger i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i Kristiansand. De siste årene har de ukependlet til Stavanger for å kunne beholde jobben etter at den ble flyttet vestover.

LANG REISEVEI: Gunvor Thomassen (t.v) og Arna Borøy var tidligere kolleger i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i Kristiansand. De siste årene har de ukependlet til Stavanger for å kunne beholde jobben etter at den ble flyttet vestover.

Jan Inge Haga

09.05.2019
14:55
10.05.2019 11:34

merete.jansen@lomedia.no

Fra hun går ut døren hjemme til hun er fremme i leiligheten hun deler med en kollega i Stavanger, tar det omtrent seks timer. Togreisen hjem igjen hver torsdag er ørlite raskere.

Thomassen har regnet seg frem til at reiser, pendlerbolig og mat koster henne minst 8000 kroner hver måned. Etter det første året i Stavanger var det slutt på at arbeidsgiveren, Direktoratet for økonomistyring (DFØ), bidro til potten.

Når arbeidsplasser flyttes over store avstander, har de ansatte ofte ikke noe annet valg enn å bli med på lasset. Livet leves på to steder, med de kostnader det medfører, både økonomisk og personlig.

Var redd for å stå uten jobb

61-åringen stortrives i jobben. Kollegene er hyggelige, arbeidsoppgavene spennende og kompetansenivået beskriver hun som «enormt». Likevel skjønner hun ikke helt hvorfor hun for noen år siden valgte å hoppe på denne løsningen.

– Der og da var jeg nok veldig redd for å ende opp uten noen jobb. Nå i ettertid vet jeg at mange at kollegene mine fant seg nye stillinger, og at jeg trolig hadde funnet noe jeg også.

Pendlere med hybelkjøkken kan få skattesmell: – Vi har ryddet opp i regelverket, sier Siv Jensen

Thomassen ble innkalt til en rekke intervjuer, men var aldri den som til slutt sto igjen med en kontrakt. Hun ble engstelig for å oppleve det samme som i 2003, da hun ble gående arbeidsløs en god stund etter at telegiganten Ericsson hadde lagt ned avdelingen sin i Grimstad.

– Derfor bestemte jeg meg på et tidspunkt for at jeg ikke skulle sende noen flere søknader. Der var slitsomt både for meg og familien å leve i uvisse.

Saken fortsetter under bildet.

Jan Inge Haga

– Pendling er mitt lodd i livet

De var bare fire av nesten 30 som bestemte seg for å følge med en av sjefene til Stavanger. Da Thomassen først hadde tatt avgjørelsen, gjorde hun det med en postitiv innstilling. Pendling var ikke akkurat noe nytt for henne. I over elleve år hadde hun reist tur retur Tromøya-Kristiansand hver dag. Det tok omtrent tre og en halv time.

– Det var nesten mer slitsomt enn å reise to ganger i uken. Det er visst mitt lodd i livet å pendle, ler Thomassen.

ph

Hadde forholdene ligget til rette for det i 2015, hadde hun gjerne forlatt Agder en periode og flyttet til Stavanger med mannen. Men han har vært alvorlig syk og mye inn og ut av sykehus, så det har ikke vært noe alternativ.

– Ellers kunne man jo for så vidt sett på dette som en ny mulighet i livet.

Vanskelig med sosialt liv

Med en mye syk mann der hjemme, har det ofte vært tungt å sette seg på bussen, vel vitende om at hun ikke er hjemme igjen før fire dager senere. I tillegg går ukependlingen hardt utover det sosiale livet.

– Når jeg først er hjemme, må jeg prioritere familien. Det blir lite tid til venner og bekjente. Å delta på regelmessig trening eller i klubber, er helt håpløst!

I tillegg kommer utgiftssiden. Det koster henne minst 8000 kroner hver måned å jobbe så langt unna. De første 13 månedene fikk pendlerne et tilskudd på 5000 kroner til å dekke boutgifter. Det kan man klare seg med dersom man finner noen å dele en leilighet med. De fikk også dekket fire hjemreiser i året.

Til høsten fyller hun 62 år. Da vil hun kunne gå av med AFP den dagen hun finner det for godt. Hun både gleder og gruer seg.

– Jeg gleder meg egentlig ikke til å slutte å jobbe. Men det skal bli godt å få tilbake et sosialt liv.

Tilskudd til pendling

Statens Personalhåndbok 2018 har disse reglene – og så er det opp til de lokale ­partene å gjøre tilpasninger innenfor ­rammen:

I inntil to år dekkes:

• Sannsynliggjorte utgifter til kost med inntil kr 195,- pr. dag.
• Dokumenterte merutgifter til husleie med inntil kr 10 500,- pr. måned.
• Medfører oppholdet særlige store ­utgifter (hotellopphold o.l.), kan virksomheten dekke dokumenterte utgifter til kost og overnatting.
• Virksomheten dekker minimum en hjemreise hvert kvartal.
• De første fire ukene er satsene noe høyere.
• Ansatte kan etter avtale med arbeidsgiver få medregnet arbeid på reise mellom bopel og arbeidssted, som arbeidstid.

«Å delta på regelmessig trening eller i klubber, er helt håpløst!»

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.05.2019
14:55
10.05.2019 11:34