laster inn
Ole Palmstrøm
Flere hundre tusen statsansatte i USA har mistet jobben etter at Trump kom til makten.
Ole Palmstrøm
Angrepene på de statsansatte fortsetter til tross for protester over hele landet.
NY DEKOR: Bygningen til arbeidsdepartementet i Washington fikk i sommer ny «pynt» i anledning 250-årsjubileumet for den amerikanske uavhengighetserklæringen. Bygget er oppkalt etter Frances Perkins, den første kvinnelige arbeidsministeren, men de enorme bannerne viser president Donald Trump og tidligere president Teddy Roosevelt.
Ole Palmstrøm
Konsekvensene er brutale
Ole Palmstrøm
Flere hundre tusen statsansatte i USA har mistet jobben etter at Trump kom til makten.
Ole Palmstrøm
Angrepene på de statsansatte fortsetter til tross for protester over hele landet.
NY DEKOR: Bygningen til arbeidsdepartementet i Washington fikk i sommer ny «pynt» i anledning 250-årsjubileumet for den amerikanske uavhengighetserklæringen. Bygget er oppkalt etter Frances Perkins, den første kvinnelige arbeidsministeren, men de enorme bannerne viser president Donald Trump og tidligere president Teddy Roosevelt.
Ole Palmstrøm
Konsekvensene er brutale
NY DEKOR: Bygningen til arbeidsdepartementet i Washington fikk i sommer ny «pynt» i anledning 250-årsjubileumet for den amerikanske uavhengighetserklæringen. Bygget er oppkalt etter Frances Perkins, den første kvinnelige arbeidsministeren, men de enorme bannerne viser president Donald Trump og tidligere president Teddy Roosevelt.
Ole Palmstrøm
USA
Trump med strupetak på staten: – Det regjeringen gjør nå, får grusomme følger
John Dinkelman hadde jobbet 37 år i USAs utenrikstjeneste, da han fikk beskjed om å pakke seg ut av kontoret. Klokken 17 gikk skjermene til 246 ansatte i svart, og mobilene ble tømt for innhold.
Saken oppsummert
merete.jansen@lomedia.no
Det er utrolig at man skal bli behandlet på den måten, slår Dinkelman fast på fagforeningskontoret som ligger like over gaten for Utenriksdepartementet (UD) i Washington.
Det kom brått på, men var likevel ikke helt uventet, det som rammet dem.
Se video:
Allerede en uke etter at Donald Trump ble valgt til president 5. november i fjor, utpekte han milliardæren Elon Musk til å «plukke fra hverandre byråkrati (...), skjære bort sløsing med penger og omstrukturere føderale etater».
Dette skulle skje gjennom den nye etaten DOGE.
Og kort tid etter presidentinnsettelsen i januar, startet arbeidet med å stenge ned USAID, det amerikanske motstykket til norske Norad.
Så gikk det slag i slag.
I en lang rekke statlige etater fikk ansatte tilbud om sluttpakker eller bare beskjed om at de hadde mistet jobben.
Endret bybilde
På gateplan i Washington noen måneder senere, ser livet ut til å gå sin vante gang.
Rent visuelt er det nå flere – og større – amerikanske flagg ved offentlige bygninger.
Den grå kolossen som huser arbeidsdepartementet er dekorert i rødt, hvitt og blått og har enorme portretter av Donald Trump og tidligere president Teddy Roosevelt på fasaden.
Noen synes sikkert fargene er en oppgradering.
Like god stemning gir det ikke å se tungt bevæpnede soldater fra Nasjonalgarden i parker, på togstasjoner og andre steder hvor folk ferdes.
Disse har Trump sendt inn i delstaten med et stort overskudd av demokratiske velgere, under påskudd av at de skal rydde opp i kriminaliteten.
Soldater fra Nasjonalgarden på Washington Union Station – hovedjernbanestasjonen i byen.
Merete Jansen
En annen gruppe som hovedstadens innbyggerne ikke ønsker velkommen, er agentene i ICE, styrken som skal arrestere og sende ut ulovlige innvandrere.
De opererer ofte i sivile klær og med maskerte ansikter, noe som skaper en ekstra utrygghet.
Stadig vekk dukker det opp plakater og graffiti med tekster som «Ta av maskene deres» og «Offentlig ansatte bør ikke dekke seg til».
Mange skjebner, ingen vil snakke
De voldsomme kuttene har gitt fagforeningene for offentlig ansatte hendene fulle og vel så det.
Everett Kelley er president i American Federation of Government Employees (AFGE) og har rundt 800.000 medlemmer i ryggen. Han har lyttet til mange med hjerteskjærende beretninger.
Noen familier er ekstra hardt rammet fordi begge de voksne jobbet i statsapparatet.
– Folk lurer på hvordan de skal klare å skaffe familien mat. En jeg selv kjenner, hadde jobbet seg oppover i systemet gjennom mange år, og hadde endelig fått råd til et flott hus til seg og sine. Så mistet han jobben over natten.
John Dinkelman som mistet jobben i UD, er nå president i AFSA, forbundet til ansatte som jobber i utenrikstjenesten og med bistand. Han hører lignende beskrivelser på sitt nye kontor.
– Mandag ble jeg ringt opp av en kvinne som forklarte at hun selv er midt i kreftbehandlingen og har en partner som er ufør. Jeg skjønner jo at staten ikke er noen veldedighetsorganisasjon, men det regjeringen nå gjør, får grusomme følger.
Under arbeidet med denne reportasjen har mange nåværende og tidligere statsansatte takket nei til å stille til intervju.
De vil ikke engang snakke anonymt. Så sterk er frykten for konsekvensene.
Ingen hadde sett for seg dette
Når folk får sparken, går også medlemstallet i fagforeningene ned.
AFSA har gått fra 17.000 medlemmer i august til 12.000 i midten av september.
AFGE som organiserer i alle deler av statlig sektor, har hatt 820.000 medlemmer. De sier de ikke har oversikt over hvor mange de har mistet, men det er i hvert fall nok til at de har måttet kutte en av tre ansatte i sin egen stab.
Presidenten i AFGE, Everett Kelley, sier at de aldri hadde sett for seg at situasjonen skulle bli fullt så ille da Trump overtok.
– Det var ventet at det ville skje ting etter presidentskiftet, men ikke i dette omfanget og med denne styrken, understreker han.
John Dinkelman sier at det er en ting å sparke en 64-åring som ham, det er langt verre for de flere hundre kollegene hans som fikk sparken fra UD samme dag, og ytterligere flere tusen i månedene som fulgte.
– De ble vilkårlig utestengt midt i sin yrkeskarriere. Det var vondt å være vitne til, og jeg mener det er et stort tap for USA, sier Dinkelman.
Mistet den viktigste rettigheten
Et av de største slagene for fagforeningene, var at de mistet retten til å drive kollektive forhandlinger for store grupper av offentlig ansatte. Donald Trump signerte en presidentordre i mars, der han fjernet denne rettigheten for over en million offentlig ansatte amerikanere, blant annet de som jobber i Forsvaret, justissektoren og utenrikstjenesten. Han mente dette var nødvendig med tanke på nasjonal sikkerhet.
En av konsekvensene er at fagforeningene ikke lenger kan trekke medlemskontingenten over lønnsslippen. Hvert enkelt medlem må selv sørge for at pengene blir betalt. En ting er at det nå er færre til å betale inn disse pengene, siden så mange har mistet jobben og ikke har råd til medlemskapet. Noe annet er at det er mye vanskeligere å få inn pengene når betalingen ikke går automatisk.
John Dinkelman i AFSA forteller at mange ikke engang vet at betalingen er stoppet opp.
– De ringer og spør hvorfor de ikke har fått medlemsbladet i posten. Dette er en stor utfordring for oss.
Både AFSA og AFGE har fått rettens vei for å få reversert vedtaket om å fjerne retten til kollektive forhandlinger.
Kaotiske tider
Everett Kelley er inne i sin andre periode som president for AGFE.
Everett Kelley er president i AFGE – American Federation of Government Employees.
Ole Palmstrøm
Når vi spør hvordan det har vært å jobbe under Trump, prøver han først å svare diplomatisk:
– Det har vært … en erfaring. For å si det mildt.
Så føyer han til:
– Det har vært kaotisk. Ikke minst for de medlemmene jeg representerer. Ikke å vite fra den ene dagen til den neste om du fortsatt har en jobb. Se kolleger få sparken helt uten grunn.
Demokratiet i fare
Cathy Feingold som leder det internasjonale arbeidet i LOs søsterorganisasjon AFL-CIO, forteller at det dukker opp nye utfordringer hver eneste dag.
Ikke bare på fagforeningsnivå, men for USA som demokrati.
Hun nevner blant annet det at nasjonalgarden er utplassert i gatene i hovedstaden, samt Trumps forsøk på å ta kontroll over den i utgangspunktet uavhengige sentralbanken.
I tillegg til det at regjeringen flytter på grensene for valgdistriktene for å sikre seg flertall i Kongressen ved neste valg.
– Det er som tatt ut av oppskriften på et totalitært samfunn. Alt som er viktig for et levende demokrati, som frie og rettferdige valg, en uavhengig sentralbank, rettigheter for arbeidstakere og forbrukere, det blir nå angrepet, slår Feingold fast.
Hun understreker at AFL-CIO har protestert mot alt som har skjedd.
– Vi har utfordret det gjennom rettsvesenet, vi prøver å påvirke folkevalgte og vi har hatt aksjoner over hele landet.
Selv om 2025 beskrives som frustrerende og kaotisk, er det ingen av forbundslederne som har tenkt å gi etter for presset fra landets øverste ledelse.
– Vi kommer ikke til å bøye oss eller gi etter, sier Everett Kelley i AFGE.
– Vi skal fortsette å slåss, det ligger i DNA-et vårt, slår han fast.
merete.jansen@lomedia.no
Det er utrolig at man skal bli behandlet på den måten, slår Dinkelman fast på fagforeningskontoret som ligger like over gaten for Utenriksdepartementet (UD) i Washington.
Det kom brått på, men var likevel ikke helt uventet, det som rammet dem.
Se video:
Allerede en uke etter at Donald Trump ble valgt til president 5. november i fjor, utpekte han milliardæren Elon Musk til å «plukke fra hverandre byråkrati (...), skjære bort sløsing med penger og omstrukturere føderale etater».
Dette skulle skje gjennom den nye etaten DOGE.
Og kort tid etter presidentinnsettelsen i januar, startet arbeidet med å stenge ned USAID, det amerikanske motstykket til norske Norad.
Så gikk det slag i slag.
I en lang rekke statlige etater fikk ansatte tilbud om sluttpakker eller bare beskjed om at de hadde mistet jobben.
Endret bybilde
På gateplan i Washington noen måneder senere, ser livet ut til å gå sin vante gang.
Rent visuelt er det nå flere – og større – amerikanske flagg ved offentlige bygninger.
Den grå kolossen som huser arbeidsdepartementet er dekorert i rødt, hvitt og blått og har enorme portretter av Donald Trump og tidligere president Teddy Roosevelt på fasaden.
Noen synes sikkert fargene er en oppgradering.
Like god stemning gir det ikke å se tungt bevæpnede soldater fra Nasjonalgarden i parker, på togstasjoner og andre steder hvor folk ferdes.
Disse har Trump sendt inn i delstaten med et stort overskudd av demokratiske velgere, under påskudd av at de skal rydde opp i kriminaliteten.
Soldater fra Nasjonalgarden på Washington Union Station – hovedjernbanestasjonen i byen.
Merete Jansen
En annen gruppe som hovedstadens innbyggerne ikke ønsker velkommen, er agentene i ICE, styrken som skal arrestere og sende ut ulovlige innvandrere.
De opererer ofte i sivile klær og med maskerte ansikter, noe som skaper en ekstra utrygghet.
Stadig vekk dukker det opp plakater og graffiti med tekster som «Ta av maskene deres» og «Offentlig ansatte bør ikke dekke seg til».
Mange skjebner, ingen vil snakke
De voldsomme kuttene har gitt fagforeningene for offentlig ansatte hendene fulle og vel så det.
Everett Kelley er president i American Federation of Government Employees (AFGE) og har rundt 800.000 medlemmer i ryggen. Han har lyttet til mange med hjerteskjærende beretninger.
Noen familier er ekstra hardt rammet fordi begge de voksne jobbet i statsapparatet.
– Folk lurer på hvordan de skal klare å skaffe familien mat. En jeg selv kjenner, hadde jobbet seg oppover i systemet gjennom mange år, og hadde endelig fått råd til et flott hus til seg og sine. Så mistet han jobben over natten.
John Dinkelman som mistet jobben i UD, er nå president i AFSA, forbundet til ansatte som jobber i utenrikstjenesten og med bistand. Han hører lignende beskrivelser på sitt nye kontor.
– Mandag ble jeg ringt opp av en kvinne som forklarte at hun selv er midt i kreftbehandlingen og har en partner som er ufør. Jeg skjønner jo at staten ikke er noen veldedighetsorganisasjon, men det regjeringen nå gjør, får grusomme følger.
Under arbeidet med denne reportasjen har mange nåværende og tidligere statsansatte takket nei til å stille til intervju.
De vil ikke engang snakke anonymt. Så sterk er frykten for konsekvensene.
Ingen hadde sett for seg dette
Når folk får sparken, går også medlemstallet i fagforeningene ned.
AFSA har gått fra 17.000 medlemmer i august til 12.000 i midten av september.
AFGE som organiserer i alle deler av statlig sektor, har hatt 820.000 medlemmer. De sier de ikke har oversikt over hvor mange de har mistet, men det er i hvert fall nok til at de har måttet kutte en av tre ansatte i sin egen stab.
Presidenten i AFGE, Everett Kelley, sier at de aldri hadde sett for seg at situasjonen skulle bli fullt så ille da Trump overtok.
– Det var ventet at det ville skje ting etter presidentskiftet, men ikke i dette omfanget og med denne styrken, understreker han.
John Dinkelman sier at det er en ting å sparke en 64-åring som ham, det er langt verre for de flere hundre kollegene hans som fikk sparken fra UD samme dag, og ytterligere flere tusen i månedene som fulgte.
– De ble vilkårlig utestengt midt i sin yrkeskarriere. Det var vondt å være vitne til, og jeg mener det er et stort tap for USA, sier Dinkelman.
Mistet den viktigste rettigheten
Et av de største slagene for fagforeningene, var at de mistet retten til å drive kollektive forhandlinger for store grupper av offentlig ansatte. Donald Trump signerte en presidentordre i mars, der han fjernet denne rettigheten for over en million offentlig ansatte amerikanere, blant annet de som jobber i Forsvaret, justissektoren og utenrikstjenesten. Han mente dette var nødvendig med tanke på nasjonal sikkerhet.
En av konsekvensene er at fagforeningene ikke lenger kan trekke medlemskontingenten over lønnsslippen. Hvert enkelt medlem må selv sørge for at pengene blir betalt. En ting er at det nå er færre til å betale inn disse pengene, siden så mange har mistet jobben og ikke har råd til medlemskapet. Noe annet er at det er mye vanskeligere å få inn pengene når betalingen ikke går automatisk.
John Dinkelman i AFSA forteller at mange ikke engang vet at betalingen er stoppet opp.
– De ringer og spør hvorfor de ikke har fått medlemsbladet i posten. Dette er en stor utfordring for oss.
Både AFSA og AFGE har fått rettens vei for å få reversert vedtaket om å fjerne retten til kollektive forhandlinger.
Kaotiske tider
Everett Kelley er inne i sin andre periode som president for AGFE.
Everett Kelley er president i AFGE – American Federation of Government Employees.
Ole Palmstrøm
Når vi spør hvordan det har vært å jobbe under Trump, prøver han først å svare diplomatisk:
– Det har vært … en erfaring. For å si det mildt.
Så føyer han til:
– Det har vært kaotisk. Ikke minst for de medlemmene jeg representerer. Ikke å vite fra den ene dagen til den neste om du fortsatt har en jobb. Se kolleger få sparken helt uten grunn.
Demokratiet i fare
Cathy Feingold som leder det internasjonale arbeidet i LOs søsterorganisasjon AFL-CIO, forteller at det dukker opp nye utfordringer hver eneste dag.
Ikke bare på fagforeningsnivå, men for USA som demokrati.
Hun nevner blant annet det at nasjonalgarden er utplassert i gatene i hovedstaden, samt Trumps forsøk på å ta kontroll over den i utgangspunktet uavhengige sentralbanken.
I tillegg til det at regjeringen flytter på grensene for valgdistriktene for å sikre seg flertall i Kongressen ved neste valg.
– Det er som tatt ut av oppskriften på et totalitært samfunn. Alt som er viktig for et levende demokrati, som frie og rettferdige valg, en uavhengig sentralbank, rettigheter for arbeidstakere og forbrukere, det blir nå angrepet, slår Feingold fast.
Hun understreker at AFL-CIO har protestert mot alt som har skjedd.
– Vi har utfordret det gjennom rettsvesenet, vi prøver å påvirke folkevalgte og vi har hatt aksjoner over hele landet.
Selv om 2025 beskrives som frustrerende og kaotisk, er det ingen av forbundslederne som har tenkt å gi etter for presset fra landets øverste ledelse.
– Vi kommer ikke til å bøye oss eller gi etter, sier Everett Kelley i AFGE.
– Vi skal fortsette å slåss, det ligger i DNA-et vårt, slår han fast.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
