Tunghørte Ola (31) kjenner på vibrasjonene når han skal finne feil på Forsvarets kjøretøy

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Ola Hagen og en mekanikerkollega sto med rumpene opp og hodene under panseret til en stor Scandia lastebil. De sleit skikkelig. En av de seks sylinderne var ødelagt, men de oppdaget ikke hvilken. Det bråket for mye til at kollegaen klarte å høre hvor feilen lå. Så la Ola hånda over toppdekslene og kjente seg fram.

– Jeg fulgte vibrasjonene og fant problemet. Siden jeg er tunghørt er de andre sansene mine mer skrudd på, sier Ola Hagen ved Forsvarets logistikkorganisasjon Elverum Tekniske Verksted.

Mekka helst traktor

Det var ingen selvfølge at tunghørte Ola Hagen skulle ende opp med fast jobb som bilmekaniker i Forsvaret. Han har hatt nedsatt hørsel i hele livet sitt. På skolen hjalp en døvetolk han gjennom skolegangen. Planen var å overta gården og 70 melkekyr i Romedal i Stange kommune.

– Søstrene mine og jeg måtte hjelpe til i fjøset og på åkeren. Det var sånn det var. Men jeg likte best å skru på traktoren sammen med faren min, sier Ola.

Da en av søstrene tok over gården, måtte Ola snu seg rundt. Han var ferdig på idrettslinja ved Stange videregående i 2008 og bestemte seg for å bli bilmekaniker. Det var lettere sagt enn gjort.

Fikk sjansen i Forsvaret

Ola besøkte mange bilverksteder i Elverum og Hamar på leting etter lærlingplass, men fikk nei over alt. Til slutt banket han på døra til verkstedsjef Tore Oustad ved Elverum Tekniske Verksted.

Oustad turte å satse på Ola. Uten å sjekke med byråkratiet i Forsvaret, ga den daværende verkstedsjefen Ola muligheten.

Med hjelp fra Nav fikk de på plass en tegnspråktolk i læretida.

– Tolken min, Anette, var helt fantastisk. Hun fulgte meg tett. Jeg tror hun kunne tatt fagprøven på tunge kjøretøy, hun også, sier Ola.

Leser på munnen

Etter tre og et halvt år var Ola Hagen ferdigutdannet mekaniker på tunge kjøretøy.

Verkstedsjefen tenkte egentlig at samfunnsansvaret deres var over. De hadde gitt en hørselshemmet person en fullverdig utdannelse. Men Ola imponerte. Han var en dyktig mekaniker, fikk toppkarakterer på fagprøven og tok sertifikat for lastebil.

Forsvaret tilbød ham et engasjement i seks måneder. Men hvordan ville det gå med den nybakte mekanikeren uten tolk?

Han jobber ofte i tospann med en kollega som han kommuniserer bra med. Ola klarer også å ordlegge seg.

Noen ganger forstår ikke kollegene hva han sier. Da gjentar mekanikeren bare budskapet.

– Jeg er ikke døv, men hørselshemmet og leser på munnen. For meg er det er lettere å forstå mennesker som er myke i ansiktet, som snakker sakte og ikke dialekt, sier Ola.

Ledelsen bruker ofte PowerPoint på jobbmøter. Får Ola ikke med seg hva som avtales, snakker han bare med kollegene etterpå.

Ved sjeldne anledninger bestilles en tolk.

– De fleste har jeg kjent så lenge at jeg ikke er flau over å spørre om hjelp.

Etter midlertidige engasjement i to år fikk han fast stilling.

Gammel råner

Det er ikke bare på jobb at Ola skrur på bil. I garasjen hjemme i Romedal står to svenske 60-talls doninger. En Volvo Amazon og en Volvo Duett.

Interessen for gamle bilder deler han med samboer Cecilie som han traff på fotballtrening. Kjæresten har også nedsatt hørsel. Hun er lærling ved Man buss og truck i Norge.

– Vi har mye til felles. Cecilie er en veldig bra dame.

Ola har også fartstid som råner. For ti-tolv år siden, hadde han og samboeren sikkert ragget rundt i en av veteranbilene kveld etter kveld.

– Det passer litt dårlig å råne på Hamar på kveldstid når jeg må stå opp før klokka seks neste morgen for å rekke jobben, smiler Ola.