Voksesmerter for Forsvaret

Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Ole Palmstrøm (foto)

ole@lomedia.no

Skarpe kniver dunker taktfast mot to store skjærefjeler.

Kokkene Jan Erik Pedersen og Mathias Mancini forbereder lunsj og middag til flere hundre soldater og ansatte i militærleiren på Høybuktmoen utenfor Kirkenes.

Her ligger Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) som har som hovedoppgave å vokte den 198 km lange grensen mot Russland. Soldatene må være fysisk og mentalt forberedt på alle scenario.

– Da er det viktig med næringsrik mat, påpeker garnisonssjef Daniel Mood.

Det mer anspente militære verdensbildet, med en av verdens største krigsmakter bare et steinkast unna norskegrensen, har ført til kraftig opprusting av Forsvaret.

I Sør-Varanger er det nå noen hundre flere soldater enn for sju år siden, i tillegg til flere ansatte.

GSV har nylig fått nesten en milliard kroner ekstra fra Stortinget for å bygge soveplasser, garasjer og undervisningslokaler. Men leiren har langt større behov. Både kjøkken og depot og øvrig lagerkapasitet må utvides, og foreløpig er det ikke satt av investeringsmidler.

– En milliard kroner er en stor sum, men det kommer til å være mange gap som står igjen når den milliarden er brukt opp, påpeker Mood.

Forsvinner bak mengdene av mat

Kokk Thomas Pettersen demonstrerer hvordan han nærmest forsvinner bak haugene med ulike matvarer på fryselageret.

Den korte beskrivelsen hans av forholdene egner seg ikke på trykk, men han utdyper ved å forklare at det blir veldig tungvint å hente ut de varene som måtte befinne seg i den bakerste av flere tette stabler.

Og nå er det ikke på sitt verste. Like etter store leveranser, må varer som ikke trenger frysing, stables i høyden og bredden i korridorene i tillegg.

Kjøkkenet lager ikke bare mat som skal serveres i leiren, også de mange soldatene som holder til langs grensen, trenger solid føde.

– Lagerplassen er ikke dimensjonert for å ta imot så mye, påpeker Hilde Leonhardsen. Hun er leder av den lokale avdelingen i NTL Forsvar med 64 yrkesaktive medlemmer.

De medlemmene som kanskje sliter mest, er de som jobber på kjøkkenet.

– På det meste skal de lage mat til mellom 500 og 700 personer. Der har de det trangt hele året, mens på lager og depot opplever de problemene først og fremst i forbindelse med store leveranser og når nye grupper av menige kommer til leiren. Vi får ikke formelle klager, men det skinner gjennom når man snakker med medlemmene. Samtidig vet de som jobber her, at i Forsvaret er ikke ting gjort i en håndvending, sier Leonhardsen.

Ikke i en håndvending: De som jobber i Forsvaret, vet at der er ikke ting gjort i en håndvending, sier Hilde Leonhardsen. Hun leder den lokale avdelingen i NTL Forsvar med 64 yrkesaktive medlemmer.

Ole Palmstrøm

Vil ikke klatte på det gamle

Garnisonssjef Mood ser behovene og skulle gjerne bygget ut både kjøkken, messe, depot og lager med det samme. Han vil helst gjøre det uten å lage midlertidige løsninger på den gamle bygningsmassen.

Midlertidige løsninger er noe de kjenner godt fra før. Han viser til hva som skjedde etter at Jegerkompaniet ble lagt til Sør-Varanger i 2018, med 200 ekstra soldater og en god økning i staben.

– Den gang tok man en bevisst risiko, vel vitende om at det kom til å tyne støttestrukturen. Man ønsket å realisere ambisjonen ganske fort. Dermed ble det satset på en del midlertidige løsninger, forteller han.

Slike løsninger holder seg ikke over tid. Dessuten fører de til stor frustrasjon blant de ansatte, påpeker Mood.

– Det er den frustrasjonen jeg hører mest om, at man blir lovet noe som aldri kommer. Da er det bedre å bygge med de pengene man har, og så får det bli som det blir, enten man ender opp med et telt eller et stort, flott bygg.

Ser behovene. Garnisonssjef Daniel Mood ser behovene og skulle gjerne bygget ut både kjøkken, messe, depot og lager med det samme

Ole Palmstrøm

Manglende finansiering

Dette betyr ikke at ikke noe skal gjøres framover. Forsvarsbygg har allerede fått flere oppdrag fra Forsvarsstaben.

De skal etablere økt lagerkapasitet og utvide depotkapasiteten på Høybuktmoen, innenfor en relativt stram økonomisk ramme.

Noen forbedring av messebygget er det foreløpig ikke satt av penger til i investeringsplanen.

– Jeg er bekymret for at vi ikke klarer å se helheten i garnisonen, og at vi sløser bort for mye penger på store investeringsprosjekter, sier Mood.

– I mange tilfeller kunne vi brukt 20 prosent av pengene for å løse 80 prosent av problemene vi har, påpeker han.

Mood er likevel fornøyd med at Forsvarsbygg har gjennomført en mulighetsstudie på Høybuktmoen i år, som påpeker de store avvikene garnisonen har. Han tror dette blir et viktig beslutningsgrunnlag de neste årene.

– Har dere noe som kan prioriteres ned?

– Nei, det er noe av utfordringen. Vi har ikke flust av penger, og det er en betydelig treghet i beslutningsprosessene. Så den manglende evnen vår til å lukke HMS-avvik og håndtere de utfordringene NTL-medlemmene sliter med i hverdagen, er noe vi kjenner på hver eneste dag.

Voksesmerter er et ord som går igjen, også i munnen på Tor-Halvard Olsen, som er ansatt i Forsvarsbygg og er nestleder i lokallaget av NTL Forsvar.

– Vi merker det i Forsvarsbygg også. Vi ansetter, men har ikke kontorer og ikke nok lagerkapasitet. De som jobber her, gjør så godt de kan med alt materiellet som kommer inn og som skal ut igjen og fordeles.

De drømmer om noe annet

I det store depotet har ansatte satt opp en sofakrok i et hjørne. Nå er resten av hallen nokså tom, men da den nylig ble fylt opp med nye uniformer, var det noe helt annet.

– De nye NCUene (Nordic Combat Uniform) tar tre ganger så stor plass som de gamle uniformene, forteller logistikkoperatør Hilde Karlsen.

Og egentlig burde ikke depotet blitt plassert her i det hele tatt, for dette er i utgangspunktet en vedlikeholdshall for lastebiler, snøscootere og andre kjøretøy.

Enda trangere blir det når de snart må avvikle et eksternt lager de har leid utenfor leiren.

Pål Iver Bye, sjef for forsyningsavdelingen til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i Finnmark, setter ord på det de alle drømmer om:

– Vi skulle gjerne hatt samme type forsyningsbygg som de nylig fikk på Evenes, der alle funksjoner er samlet under ett tak og ikke spredt på en rekke ulike bygg, sier han.

– Det må være lov å drømme, kommenterer Mood. Han mener slike drømmer er basert på helt legitime behov, men føyer til:

– Det er dette vi sjefer står i hver dag: Vi må være ærlige og si fra til administrativ og politisk ledelse om det som ikke er på plass, men vi må jo også være realistiske. Det er den skvisen vi står i, poengterer han.

Stolthet og samhold

Pål Iver Bye mener de flere ganger har strukket strikken for langt.

– Men vi har klart å lappe den sammen igjen.

Tor-Halvard Olsen, som for tiden fungerer som hovedverneombud, har observert noe av det samme.

– Smertegrensen nærmer seg kanskje for hva vi kan levere ut fra dagens forhold. De ansatte strekker seg veldig langt for å servere «kunden».

ZGarnisonssjef Mood tror det er nettopp den innstillingen som gjør at det, tross alt, går bra på denne arbeidsplassen.

– Alle bidrar, de føler på stolthet til oppdraget. Lojaliteten og kulturen her er ekstremt sterk, man skal levere slik at Jegerbataljonen får løst oppdraget sitt ved grensen.

Ambisjoner framover

De ansatte er enige om at man bør ha store ambisjoner for Forsvaret i nord.

Mood påpeker imidlertid at de som fordeler pengene, må bli flinkere til å vurdere om det faktisk er kapasitet til å understøtte de ambisjonene man ønsker å realisere militært.

– Det ble tatt en risiko i 2018. Kanskje vi ikke skal være like risikovillige neste gang.