LIKE MULIGHETER: Går det opp eller går det ned med Norge? Partier og velgergrupper har ulikt syn på hvordan det står til, viser LOs undersøkelse. (illustrasjonsfoto fra OsloMet)
Eirik Dahl Viggen
LO-undersøkelse:
7 av 10 mener det er store forskjeller i Norge: – Det skyldes venstresidens svartmaling, svarer Høyre
En undersøkelse Opinion har utført for LO, gir et alarmerende resultat. 7 av 10 mener det er store forskjeller i Norge.
helge@lomedia.no
Undersøkelsen er utført blant et representativt utvalg. 1001 personer er spurt.
Hele 7 av 10 svarer bekreftende på at det er store forskjeller i Norge. Bare 18 svarer nei på dette spørsmålet. 10 prosent er verken enig eller uenig. Mens 2 prosent svarer «vet ikke».
Aldersgruppen mellom 30 og 39 år er mest opptatt av de store forskjellene. Selv blant de med aller høyest inntekt – 800.000 eller mer – svarer to av tre at det er store forskjeller.
Nettopp økende økonomisk og sosial ulikhet er hovedtema for LOs medlemsdebatt, som allerede har hatt over 80.000 deltakere.
Største trusselen
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er ikke overrasket.
– Høyreregjeringen setter rikingenes formuer framfor behovet til vanlige folk, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.
LO-lederen mener økte ulikheter desidert er den største trusselen mot det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag.
– Dette skal LO gjøre alt vi kan for å bekjempe. Vi vet fra andre land hvor raskt forskjeller i inntekt, formue og innflytelse river ned tilliten til fellesskapet og de fellesfinansierte løsningene. Den økonomiske ulikheten øker i alle industrialiserte land dersom det ikke føres en aktiv politikk for mindre forskjeller mellom folk, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.
Han mener temaet er så tidsaktuelt at det også er årsaken til det store engasjementet i LOs medlemsdebatt.
Bekymringen blant LO-medlemmene er veldig stor.
– Forskjellene øker hvert eneste år. Høyreregjeringen bidrar til å øke dem heller enn å bekjempe dem, sier Hans-Christian Gabrielsen.
– I løpet av sju år har regjeringen gjennomført en lang rekke med sosiale kutt, som rammer de som sitter nederst ved boardet. Samtidig har de rikeste fått milliarder i skattekutt, poengterer Hans-Christian Gabrielsen.
Les også: Foreldrenes utdanning påvirker barnas skoleprestasjoner og muligheter i arbeidslivet
Politiske skillelinjer
Velgere som sier de vil stemme Høyre, er imidlertid ikke helt enige. Av dem som sier at de stemmer på Høyre, er det flere som sier at det ikke er store forskjeller i Norge enn i andre velgergrupper:
• 39 prosent av Høyre-velgerne svarer at det er store forskjeller – 43 svarer at det ikke er store forskjeller.
• 6 av 10 (62 prosent) Venstre-velgere mener det er store forskjeller.
• 7 av 10 (69 prosent) av KrFs velgere mener det er store forskjeller.
• Frps velgere er delt. 54 prosent mener det er store forskjeller – 32 avviser dette, mens 8 prosent svarer vet ikke.
• Hos Rødts velgere svarer hele 9 av 10 (92 prosent) ja på spørsmålet om det er store forskjeller mellom folk i Norge. Bare 1 av 100 svarer nei på dette spørsmålet.
• SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet følger tett etter.
Undersøkelsen viser også at medlemmer av LO er mest bekymret for de store forskjellene. Hele 84 prosent av de spurte som er LO-medlemmer svarer at det er store forskjeller.
Hos Unios medlemmer er det 78 prosent som synes forskjellene er store, mens blant medlemmene i både YS og Akademikerne er tallet 61 prosent.
Han mener temaet er så tidsaktuelt at det også er årsaken til det store engasjementet.
– Bekymringen blant våre medlemmer er veldig stor. Forskjellene øker hvert eneste år. Høyreregjeringen bidrar til å øke dem heller enn å bekjempe dem. Vår utfordring til medlemmene er å melde tilbake de viktigste tiltakene for å bekjempe økonomisk og sosial ulikhet. Fortelle oss hvor skoen trykker, og hva vi bør konsentrere oss om i kampen mot økende forskjeller, mener Hans-Christian Gabrielsen.
Les også: Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg
Målrettet politikk, mener Ap
Nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.
– Det vi ser er resultatet av en målrettet politikk fra regjeringen, som har sin største satsing å kutte i skatter til de som har mest og øke utgiftene til de som har minst og har det aller vanskeligst, sier Bjørnar Skjæran til FriFagbevegelse.
Han er heller ikke overrasket over at Høyre-velgere er minst bekymret for de store forskjellene.
– De vet vel best hvor skoen trykker dem som har den på. Høyre framstår mer og mer som et interesseparti for de bedre stilte i landet, mener Skjæran.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener forskjellene blir gradvis større hele tiden i landet.
– Hvert enkelt tiltak i seg selv kan virke lite, men summen av alle enkelttiltak gjør forskjellene større, sier Trygve Slagsvold Vedum til FriFagbevegelse.
– Sentraliseringen og privatiseringen er gode eksempler. De som gjør den praktiske og daglige jobben får kutt i pensjonsrettighetene og dårlige stillingsvern, mens lønnsnivået til direktørsjiktet også i offentlig sektor eksploderer og øker, mener han.
Høyre-politikeren: – Se bak statistikken
Stortingsrepresentant for Høyre, Margret Hagerup, er ikke overrasket over tallene.
– Det har vært mye debatt rundt forskjeller og ulikhet den siste tiden, og venstresiden har malt et rimelig svart bilde over hvordan det faktisk er her i landet. Fasiten er at vi er blant landene i verden med lavest ulikhet og høyest sosial mobilitet, sier hun i en kommentar til FriFagbevegelse.
Stortingsrepresentant for Høyre, Margret Hagerup
stortinget
Hun mener man må se bak statistikken og rette ressursene mot å bekjempe de faktiske årsakene til ulikheten: mennesker som ikke blir inkludert i arbeidslivet og mennesker som mangler utdanning.
– Da trenger vi tidlig innsats for ungdommen og gode mekanismer for å hjelpe folk tilbake i arbeid. De største forskjellene i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det, sier hun.
– Offentlige tjenester som barnehage, skole og helsetjenester har stor betydning for den enkelte, men det vises ikke i statistikken. SSB har anslått at andelen med lavinntekt i Norge ville blitt kraftig redusert hvis verdien av offentlige tjenester ble tatt med. Billigere barnehage og gratis kjernetid for familier med lavinntekt, gjør at flere barn kan være med på de sosiale arenaene. God helsehjelp og gratis utdanning motvirker ulikhet, mener hun.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer