Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Undersøkelsen er utført blant et representativt utvalg. 1001 personer er spurt.

Hele 7 av 10 svarer bekreftende på at det er store forskjeller i Norge. Bare 18 svarer nei på dette spørsmålet. 10 prosent er verken enig eller uenig. Mens 2 prosent svarer «vet ikke».

Aldersgruppen mellom 30 og 39 år er mest opptatt av de store forskjellene. Selv blant de med aller høyest inntekt – 800.000 eller mer – svarer to av tre at det er store forskjeller.

Nettopp økende økonomisk og sosial ulikhet er hovedtema for LOs medlemsdebatt, som allerede har hatt over 80.000 deltakere.

Største trusselen

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er ikke overrasket.

– Høyreregjeringen setter rikingenes formuer framfor behovet til vanlige folk, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

LO-lederen mener økte ulikheter desidert er den største trusselen mot det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag.

– Dette skal LO gjøre alt vi kan for å bekjempe. Vi vet fra andre land hvor raskt forskjeller i inntekt, formue og innflytelse river ned tilliten til fellesskapet og de fellesfinansierte løsningene. Den økonomiske ulikheten øker i alle industrialiserte land dersom det ikke føres en aktiv politikk for mindre forskjeller mellom folk, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Han mener temaet er så tidsaktuelt at det også er årsaken til det store engasjementet i LOs medlemsdebatt.

Bekymringen blant LO-medlemmene er veldig stor.

– Forskjellene øker hvert eneste år. Høyreregjeringen bidrar til å øke dem heller enn å bekjempe dem, sier Hans-Christian Gabrielsen.

– I løpet av sju år har regjeringen gjennomført en lang rekke med sosiale kutt, som rammer de som sitter nederst ved boardet. Samtidig har de rikeste fått milliarder i skattekutt, poengterer Hans-Christian Gabrielsen.

Les også: Foreldrenes utdanning påvirker barnas skoleprestasjoner og muligheter i arbeidslivet

Politiske skillelinjer

Velgere som sier de vil stemme Høyre, er imidlertid ikke helt enige. Av dem som sier at de stemmer på Høyre, er det flere som sier at det ikke er store forskjeller i Norge enn i andre velgergrupper:

• 39 prosent av Høyre-velgerne svarer at det er store forskjeller – 43 svarer at det ikke er store forskjeller.

• 6 av 10 (62 prosent) Venstre-velgere mener det er store forskjeller.

• 7 av 10 (69 prosent) av KrFs velgere mener det er store forskjeller.

• Frps velgere er delt. 54 prosent mener det er store forskjeller – 32 avviser dette, mens 8 prosent svarer vet ikke.

• Hos Rødts velgere svarer hele 9 av 10 (92 prosent) ja på spørsmålet om det er store forskjeller mellom folk i Norge. Bare 1 av 100 svarer nei på dette spørsmålet.

• SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet følger tett etter.

Undersøkelsen viser også at medlemmer av LO er mest bekymret for de store forskjellene. Hele 84 prosent av de spurte som er LO-medlemmer svarer at det er store forskjeller.

Hos Unios medlemmer er det 78 prosent som synes forskjellene er store, mens blant medlemmene i både YS og Akademikerne er tallet 61 prosent.

Han mener temaet er så tidsaktuelt at det også er årsaken til det store engasjementet.

– Bekymringen blant våre medlemmer er veldig stor. Forskjellene øker hvert eneste år. Høyreregjeringen bidrar til å øke dem heller enn å bekjempe dem. Vår utfordring til medlemmene er å melde tilbake de viktigste tiltakene for å bekjempe økonomisk og sosial ulikhet. Fortelle oss hvor skoen trykker, og hva vi bør konsentrere oss om i kampen mot økende forskjeller, mener Hans-Christian Gabrielsen.

Les også: Rørt Harald Eia i beste sendetid: Ber folk fagorganisere seg

Målrettet politikk, mener Ap

Nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

– Det vi ser er resultatet av en målrettet politikk fra regjeringen, som har sin største satsing å kutte i skatter til de som har mest og øke utgiftene til de som har minst og har det aller vanskeligst, sier Bjørnar Skjæran til FriFagbevegelse.

Han er heller ikke overrasket over at Høyre-velgere er minst bekymret for de store forskjellene.

– De vet vel best hvor skoen trykker dem som har den på. Høyre framstår mer og mer som et interesseparti for de bedre stilte i landet, mener Skjæran.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener forskjellene blir gradvis større hele tiden i landet.

– Hvert enkelt tiltak i seg selv kan virke lite, men summen av alle enkelttiltak gjør forskjellene større, sier Trygve Slagsvold Vedum til FriFagbevegelse.

– Sentraliseringen og privatiseringen er gode eksempler. De som gjør den praktiske og daglige jobben får kutt i pensjonsrettighetene og dårlige stillingsvern, mens lønnsnivået til direktørsjiktet også i offentlig sektor eksploderer og øker, mener han.

Høyre-politikeren: – Se bak statistikken

Stortingsrepresentant for Høyre, Margret Hagerup, er ikke overrasket over tallene.

– Det har vært mye debatt rundt forskjeller og ulikhet den siste tiden, og venstresiden har malt et rimelig svart bilde over hvordan det faktisk er her i landet. Fasiten er at vi er blant landene i verden med lavest ulikhet og høyest sosial mobilitet, sier hun i en kommentar til FriFagbevegelse.

Stortingsrepresentant for Høyre, Margret Hagerup

stortinget

Hun mener man må se bak statistikken og rette ressursene mot å bekjempe de faktiske årsakene til ulikheten: mennesker som ikke blir inkludert i arbeidslivet og mennesker som mangler utdanning.

– Da trenger vi tidlig innsats for ungdommen og gode mekanismer for å hjelpe folk tilbake i arbeid. De største forskjellene i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det, sier hun.

– Offentlige tjenester som barnehage, skole og helsetjenester har stor betydning for den enkelte, men det vises ikke i statistikken. SSB har anslått at andelen med lavinntekt i Norge ville blitt kraftig redusert hvis verdien av offentlige tjenester ble tatt med. Billigere barnehage og gratis kjernetid for familier med lavinntekt, gjør at flere barn kan være med på de sosiale arenaene. God helsehjelp og gratis utdanning motvirker ulikhet, mener hun.