En algirsk kvinne går forbi valgplakater i Alger. Presidentvalgkampen er i full gang foran valget 17. april. President Abdelaziz Bouteflika ser ut til å vinne sin fjerde periode.
REUTERS/Louafi Larbi
Algerie i stillstand
TEL AVIV: President Bouteflika går ventelig inn i sin fjerde periode ved valget 17. april. Han har et særs anstrengt forhold til fagbevegelsen, som er den som ivrer mest for nødvendige reformer.
frifagbevegelse@lomedia.no
Utfallet av presidentvalget i Algerie 17. april er nesten gitt på forhånd. Abdelaziz Bouteflika ønsker gjenvalg, og det er sannsynlig at han får ønsket oppfylt. Men observatører ser det som nesten like gitt at gjenvalget vil føre til fortsatt politisk stagnasjon, og det er problematisk i forhold til de sterke reformkravene i befolkningen.
Kritikere påpeker at den sterkt skrantende helsen til 77-årige Bouteflikas gjør ham uegnet til å fortsette i vervet. I fjor vendte han hjem etter et langvarig sykehusopphold i Frankrike, og siden da har han bare vist seg offentlig noen få ganger.
Stabilitet og skinnreformer
Men Bouteflika har velgeroppslutningen fordi han står som symbol for den stabiliteten som har kjennetegnet Algerie helt siden han ble valgt første gang for 15 år siden. Den gangen var han en av nøkkelpersonene i avslutningen av borgerkrigen som opp gjennom 90-tallet kostet omkring 200.000 mennesker livet.
Bouteflika synes også å ha styret landet utenom de urolighetene som har tatt tak i store deler av den øvrige arabiske verden i forbindelse med den arabiske våren. Han besvarte de første folkelige protestene sommeren 2011 etter noenlunde sammen mønster som myndighetene i Jordan, nemlig med reformer. Men dette viste seg raskt å være skinnreformer, noe som har styrket mange i antakelsen om at Bouteflika i virkeligheten er en slags marionette for militæret, som er de egentlige makthaverne i landet. Og det gjør Algerie til en kruttønne som kan eksplodere når som helst i de kommende fem årene som forventes å bli Bouteflikas fjerde presidentperiode.
Fagbevegelsen
En viktig kilde til misnøyen ligger i landets fagbevegelse. Dens forhold til Bouteflika kan i beste fall beskrives som anstrengt.
Fra uavhengigheten fra Frankrike i 1962 og godt opp på 1990-tallet hadde Algerie bare én fagbevegelse, nemlig UGTA , eller Union Générale des Travailleurs Algériens. Bevegelsen hadde spilt en sentral rolle i frihetskrigen mot Frankrike som startet i 1954, og med uavhengigheten ble den til arbeidernes offisielle representant. Den var likevel sterkt statsstyrt, og hadde ikke karakter av fri fagbevegelse.
I 1988 skjedde det en rekke voldsomme, sosiale protester. På demonstrantenes side sto de islamske kreftene, og ikke minst FIS, som skulle bli hovedaktør i 90-årenes borgerkrig. I første omgang fikk regjeringen likevel demmet opp for urolighetene ved små endringer i forfatningen. Dette førte fram til sommeren 1990, hvor en ny lov gav mulighet for etableringen av frie fagbevegelser ved siden av UGTA.
De ble etablert. SNAPAP, som er faglig sammenslutning for statsansatte, så dagens lys, og det samme gjorde SATEF, som har medlemmer som jobber innenfor videregående utdannelse. Men snart druknet alt dette i borgerkrigens kaos helt til 1999, da Bouteflika satte seg til rette på presidentposten. Han startet med å love at reformarbeidet skulle fortsette.
- Det ble aldri det det skulle ha vært, sier Mourad Tchiko fra SNAPAP.
Ifølge loven fra 1990, som fortsatt gjelder, skal et nytt faglig forbund registrere seg selv hos myndighetene. Det skal leveres inn vedtekter og styremedlemmer, samt opplysninger om deres utdanning og jobb, og 30 dager senere skal myndighetene bekrefte det nye forbundets eksistens. Men dette skjer ikke, eller det skjer med lange forsinkelser. Forbundet for Lærere ved Fagskoler ble stiftet i 2002, men fikk først godkenning fra myndighetene i 2011 – og ikke før ILO var gått inn i saken.
Dessuten har myndighetene stilt store hindringer i veien for fagbevegelsen. Ifølge en rapport fra organisasjonen Human Rights Watch, har arbeidere med samme yrke en lovsikret rett til å slutte seg sammen i forbund. Men myndighetene har tolket denne loven snevert, og hevder at loven dermed ikke tillater disse forbundene å samarbeide med hverandre på tvers av faggrenser.
Juridisk sjikane
Fagbevegelsen har med andre ord møtt vanskelig odds. UGTA stiller seg lojalt på regjeringens side, mens de uavhengige forbundene står svakt og splittet. Det betyr at de alltid har hatt vanskelig for å få gjennomslagskraft når de har stilt krav om reformer.
Og reformer er nødvendige. Arbeidsløsheten har falt de siste årene, men ungdomsarbeidsløsheten ligger fortsatt på over 20 %. Og i et land der rundt 70 % av befolkningen er under 30 år gamle, er jobbskaping viktig for å sikre framtiden. Det offentlige systemet betraktes også som både ineffektivt og korrupt, og både skole- og helsevesen trenger en grundig overhaling.
De uavhengige fagforbundene har lenge påpekt disse forholdene. Men hver gang de har gått på gaten for å demonstrere, er det blitt slått hardt ned på sikkerhetsmyndighetenes side. Forbundslederne forteller også om hyppige fengslinger og det de betegner som juridisk sjikane. Og fordi alle står isolert i forhold til de andre, er det vanskelig å stille særlig opp mot det.
Dette er slik det ser ut framfor presidentvalget, der flere av de opprinnelig 15 kandidatene allerede har trukket seg, fordi de betrakter hele affæren som nesten avgjort på forhånd. Bouteflika har militæret i ryggen og et stort statsapparat som bakker opp om hans kandidatur, og fordi han står som en av de siste heltene fra frihetskampen mot Frankrike fra 1950-tallet, og som mannen som i nyere tid skapte ro og stabilitet, er den folkelige oppbakkingen massiv, selv om mange godt kan se at det er noe galt.
Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie