NTB

Når Høyre fredag starter sitt landsmøte på Gardermoen, står nærpolitireformen ikke på dagsordenen. Den er ikke nevnt med ett ord verken i det nye prinsipprogrammet som partiet skal vedta for de neste elleve årene, eller i noen av de tre såkalte storresolusjonene.

– Det viser at Høyre har abdisert fullstendig i justispolitikken og overlatt dette feltet helt til Frp, mener Lene Vågslid, som leder justiskomiteen på Stortinget.

Både hun og Hadia Tajik har en klar oppfordring til Høyres landsmøte:

– Høyre må rydde opp i eget rot og sørge for at politireformen blir gjennomført som forutsatt i forliket. Det betyr å styrke politiberedskapen i hele landet.

• Frustrasjon, enormt arbeidspress og ledere satt på sidelinjen. Slik oppleves nærpolitireformen

– Absurde forhold

Det var de rødgrønne som i sin tid satte i gang arbeidet med å reformere politiet. I 2015 ble nærpolitireformen vedtatt gjennom et bredt forlik på Stortinget. 27 politidistrikter ble slått sammen til 12 for å etablere større etterforskningsmiljøer og samtidig gi en lokal forankret polititjeneste ute i distriktene.

– Nå er det tid på å gjøre opp status. Den gjennomføringen vi har sett, står ikke i stil med ambisjonene. Mange av forutsetningene i forliket er brutt, hevder de to Ap-politikerne.

Blant annet er nærpolitiet ikke blitt styrket, og flere steder i landet legges det opp til langt færre politikontakter enn hva forliket tilsa.

– Gjennomføringen har ført til absurde forhold, som at bemannede politikontorer lukker dørene for folk flere dager i uka, påpeker Tajik.

Bekymret for rettssikkerheten

– Responstida øker i mange kommuner, mens ofre for kriminalitet står i lange køer. Vi er alvorlig bekymret for at rettssikkerheten svekkes, føyer Vågslid til.

Fem justisministre på seks år har ført til en svekket gjennomføringskraft, hevder de og peker på et klart løftebrudd, nemlig at kommunene ikke har blitt informert om at de skulle få være med på å utvikle polititilbudet, noe forliket forutsatte.

– Mange lokale tillitsvalgte har fortalt at de rett og slett har blitt motarbeidet på dette, sier Vågslid.

I befolkningen har tilliten til politiet dalt. I 2017 hadde drøyt åtte av ti svært eller ganske stor tillit; i fjor var tallet tre av fire, viser en måling. En spørreundersøkelse viser at også politiansatte mener at politiet er blitt mindre tilgjengelig for folk, mens forebygging og beredskap er blitt dårligere.

– Sparereform

Justispolitisk talsmann i Høyre, Peter Frølich, avviser kritikken fra Ap og viser til at regjeringen har økt politiets budsjett til over 20 milliarder kroner og opprettet 2.600 nye politistillinger.

– Reformen gjør politiet bedre, sier han, men innrømmer at politiet har noen utfordringer.

– Antallet anmeldelser har skutt i været, påpeker han.

Men det holder ikke, mener Ap – som ville styrke bevilgningen til politiet med 410 millioner kroner mer enn regjeringen i årets statsbudsjett.

– Det har aldri vært brukt mer penger på norsk politi. Men etter at lønn og prisjustering, ABE-reformkutt og investeringer er trukket fra, har politidistriktene totalt sett fått kuttet sine driftsbudsjetter både i 2018 og 2019. Nå varsles det om nedbemanninger, påpeker Tajik og Vågslid.

• Følg oss på Facebook