Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

En regntung oktoberettermiddag i 2020 står Tuva Moflag nede i vaskekjelleren og sorterer skittentøy. Ikke det festligste du kan gjøre, men nødvendig i en firebarnsfamilie der det gjerne hoper seg opp til tider.

Hun kjenner det vibrerer i lomma og sjekker tekstmeldingen som ligger på displayet.

Etter hvert som hun leser, kjenner hun huden på armene nuppe seg og gåsehuden krype oppover.

Tuva Moflag er en politiker som byr på seg selv på sosiale medier. Gjerne med en humoristisk snert på en «bad hair-dag», eller med et spørsmål om det er sånn at folk må ta selfie for at covid 19-vaksinen skal virke. Hun kan også spørre følgerne sine om hva de mener om aktuelle saker. Hun sier de er hennes arbeidsgiver. Men hun er også klar på at partiets vedtatte program forplikter henne.

– Det er alltid viktig å vite hva som rører seg ute blant folk, og jeg kan lære mye av å spørre. Samtidig er det programmet vårt vi går til valg på, og da skal velgerne være trygge på at vi vil jobbe for å gjennomføre det vi har vedtatt, sier hun.

Som småjente svarte hun «skuespiller eller statsminister» når folk spurte hva hun skulle bli. Så vokste hun til tenåring, ungdom og ung voksen. Selv om samfunnsengasjementet aldri sluttet å ligge i bakhodet, fikk hun etter hvert andre planer enn å bli yrkespolitiker. Hun tok en økonomisk utdanning og hadde skaffet seg solid og mangfoldig arbeidserfaring før hun ble valgt yrkespolitiker – som ordfører i Akershus-kommunen Ski.

{s1}

Siden gikk det slag i slag. Hun markerte seg som en dyktig lokalpolitiker som klarte å forene så ulike partier som Venstre, SV, Senterpartiet og MDG i en flertallskoalisjon. Denne jobben ble lagt merke til, og hun fikk tilbud og takket ja til stå på sikker plass før stortingsvalget i 2017. Hun er blitt en godt synlig rikspolitiker i helse- og omsorgskomiteen og eldrepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Og så står hun i vaskekjelleren på Langhus og leser en tekstmelding som gir henne gåsehud. Øynene blir fuktige. Og hun tenker: Noen ganger er det en takknemlig oppgave å være politiker.

26. mai i fjor vedtok Stortinget å endre bioteknologiloven. Dette ble mulig etter at Frp gikk ut av regjeringen og ikke lenger var bundet av KrFs veto som en del av regjeringssamarbeidet.

Tuva Moflag var en av dem som frontet arbeidet med å endre loven, som nå gir rett til blant annet eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

{u1}

SMS-meldingen var fra en 38 år gammel kvinne som fortalte at hun i mange år hadde forsøkt å få barn og egentlig hadde gitt opp. Takket være lovendringen var hun nå blitt gravid. Hun skrev om hvordan hun gledet seg til endelig å få oppfylt mammadrømmen, og at 26. mai var blitt en høytidsdag for henne.

– Politikk kan kanskje høres ut som noe overordnet og upersonlig. Men politikk gjelder livet til enkeltmennesker. Når vi kan bety noe i andres liv på denne måten, er det den beste belønningen vi kan få. Det var en sterk opplevelse å lese den meldingen, sier Tuva.

STORTINGSPOLITIKER: Midt i ordførerperioden i Ski ble Tuva spurt om å stille på sikker plass før stortingsvalget i 2017. Hun hadde i utgangspunktet bestemt seg for å fullføre perioden som ordfører. Men da familien og andre rundt henne sa «kjør!», tenkte hun at dette var en mulighet hun kanskje aldri ville få igjen og sa ja.

Leif Martin Kirknes

Hun har absolutt ingen planer om å utfordre partileder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støres posisjon i partiet. Derfor er hun litt bekymret for hvordan den gamle småjente-uttalelsen om å bli statsminister kan bli tolket. Så hun lurer på om vi kanskje bør droppe den. Men den hører med i historien om Tuva Moflag, fordi den faktisk viste seg å spille en rolle i hennes politiske karriere.

Hun vokste opp i 70-tallsblokkene på Langhus og forteller om et trygt og godt miljø der du kunne løpe ut på lekeplassen eller området rundt for å finne lekekamerater. Hjemme var hun attpåklatten blant tre eldre søsken. Mor og far jobbet i Coop og var trofaste medlemmer av Handel og Kontor.

– Jeg vokste opp i en familie som ikke var preget av partipolitikk, men med et underliggende samfunnsengasjement. Dagsrevyen var et fast innslag på kvelden, og jeg husker at hele familien ofte sammen så på politiske debatter på TV, forteller hun.

Ifølge henne selv har erfaringen fra annet arbeid enn politikk vært en stor styrke for henne som politiker. Men det første møtet med arbeidslivet ble en brutal opplevelse. Hun fikk kjenne på følelsen av å ikke mestre oppgavene og strekke til på den måten konsulentfirmaet som hadde ansatt henne ønsket.

– Jeg var 23 år og nyutdannet. Første dagen på jobb skulle jeg møte opp i Stockholm. Jeg startet dagen med å brenne hull i den syntetiske blusen jeg nettopp hadde kjøpt. Og det kom liksom aldri helt på skinner i den jobben etter det. Etter et halvt år måtte jeg slutte, forteller hun.

Frykten for å mislykkes preget henne etterpå, men selv om hun fortsatt i dag synes det var en tøff opplevelse, mener hun det var en nyttig erfaring å ta med seg videre i livet.

– Etterpå gikk jeg arbeidsledig i to måneder, og i løpet av den tiden fikk jeg også kjenne på hvor kort tid det går før du begynner å føle deg utenfor og bli passivisert. Heldigvis fikk jeg en ny jobb i Redd Barna, der jeg var i flere år og trivdes godt, forteller hun.

– Den viktigste erfaringen jeg tok med meg fra min første jobb er at det går an å mislykkes uten at du dermed er mislykket, sier Tuva.

{s2}

Derfor har hun delt historien om sin egen tøffe start på arbeidslivet, for å motivere andre til ikke å gi opp når det føles tungt. Og hun ga ikke opp. Yrkesveien gikk videre til American Express, der hun blant annet arbeidet et halvt år i New York, og til Dagbladet/Din Side som økonomijournalist.

Familien hadde allerede to barn da den flyttet til New York, og ektemann Thomas var hjemmeværende med guttene på ett og to år.

Da Tuva Moflag omsider meldte seg inn i Arbeiderpartiet, hadde hun gått og tenkt lenge på å gjøre det. Men det ble liksom aldri noe av i starten. Hun syntes hun var blitt «for gammel» til AUF, og visste ikke helt om hun kom til å passe inn i moderpartiet.

Så var de på ferie i Nord-Norge i 2010 og besøkte en familievenn som tidligere hadde vært varaordfører i trønderkommunen Inderøy. Han ga henne politisk «fødselshjelp».

«Si meg, var det ikke du som skulle bli statsminister?» spurte han. Og Tuva måtte medgi at det hadde hun vel sagt en gang, ja.

– Da hadde jeg allerede meldt meg inn i partiet, men ikke gjort noe mer ut av det. Nå tenkte jeg: Hvis jeg skal gjøre noe ut av det politiske engasjementet mitt, må det bli nå eller aldri, forteller hun.

Da hun kom hjem, ringte hun venninnen Anja Bjørlo Rismyhr. Sammen bestemte de seg for å gå på et medlemsmøte. Dermed var det gjort. Hun ble bedt om å stille på liste før lokalvalget, endte på kumulert plass, og fire år etter var hun partiets ordførerkandidat.

SOSIALE MEDIER: Tuva Moflag bruker sosiale medier aktivt. Hun byr gjerne på seg selv, men bruker også denne muligheten til å spørre om innspill og hva følgerne hennes mener om aktuelle saker.

Per Flakstad

Da var hun gravid med tvillinger og bare noen måneder unna å ha en familie med fire barn i alderen null til seks år. Men partifellene så ingen hindringer i det. De mente tvert om at det ville være en styrke å ha en ung kvinne og småbarnsmor som toppkandidat. Thomas og familien sa også «kjør på»!

– Den eneste som kanskje var litt skeptisk, var meg, smiler hun.

Og legger til:

– Arbeiderpartiet har levert. Gjennom mange år har vi fått utvidet permisjonsordningene for småbarnsforeldre, og ikke minst ordningen med delt permisjon mellom mor og far. Dette har vært et viktig likestillingsarbeid. Jeg har en raus mann som ønsker at jeg skal få anledning til å ta de mulighetene jeg får, og han har igjen en raus arbeidsgiver. Men andre barnefamilier vil være avhengig av disse ordningene for at spesielt mødrene skal kunne si ja til slike muligheter, sier hun.

{f1}

En annen likestillingssak som opptar henne sterkt er heltid.

– Når vi oppfordrer ungdom til å utdanne seg som helsefagarbeidere og sykepleiere, så må vi også kunne tilby dem arbeid med en lønn de kan forsørge seg på. Jeg besøkte helsefagarbeider Martine Hægland i Tønsberg sammen med Fagforbundets leder Mette Nord i desember i fjor, og det er forstemmende å se hvordan ansatte med små stillinger og ekstravakter på andre sykehjem frivillig reduserer inntekten sin ved å kutte ekstravaktene for ikke å spre smitte. Dette er ikke deres ansvar. Det er myndighetenes ansvar å tilby dem et fullverdig arbeidsliv, sier hun engasjert.

Og forsetter:

– Jeg mener deltidsproblematikken er en av våre viktigste, hvis ikke den aller viktigste, likestillingssaken i dag. Mitt parti heter Arbeiderpartiet. Det burde virkelig forplikte oss til å kjempe for at folk skal få arbeid det går an å leve av.

KORONAKLAR: Smittevernet er i orden når Tuva Moflag møter Aïda Leistad Thomassen fra interesseorganisasjonen Barselopprøret utenfor Stortinget.

Terje Pedersen / NTB

Men først må den rødgrønne alliansen vinne høstens valg. Moflag er også klar på hvem som bør delta i en eventuell ny regjering.

– Den må bestå av et sterkt Arbeiderparti sammen med Senterpartiet og SV. Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig. Men det aller viktigste for et regjeringsskifte er at Arbeiderpartiet gjør et godt valg.