JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
STORTRIVES PÅ JOBB: Hjelpepleierne Trine Nilsen og Embret Urgessa er faddere for Beathe Hedegård-Friis (i midten). Beathe har fått tilrettelagte oppgaver på Fyllingsdalen sykehjem.

STORTRIVES PÅ JOBB: Hjelpepleierne Trine Nilsen og Embret Urgessa er faddere for Beathe Hedegård-Friis (i midten). Beathe har fått tilrettelagte oppgaver på Fyllingsdalen sykehjem.

Eivind Senneset

Åtte av ti utviklingshemmede står uten jobb. Her fant Beathe sin plass i arbeidslivet

Ved Fyllingsdalen sykehjem har Beathe Hedegård-Friis fått tilrettelagte oppgave i trygge rammer. Nå håper forsker at flere kommuner følger etter.

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Frokosten er avsluttet og medhjelper Beathe Hedegård-Friis rydder rolig opp etter pasientene på korttidsavdelingen på Fyllingsdalen sykehjem i Bergen.

Beathe er stuevakt og har stålkontroll på kjøkkenet.

– Du er alltid i godt humør du, Beathe, sier hjelpepleier og fadder Emebet Urgessa.

p

Viser vei

Beathe har vært ansatt på Fyllingsdalen sykehjem siden november 2017. Jobben fikk hun gjennom prosjektet «Helt med», et tilbud for å inkludere mennesker med utviklingshemning i det ordinære arbeidslivet.

– Det er vanligvis tidkrevende å få kommunale virksomheter til å bli med å skape arbeidsplasser for utviklingshemmede, men vi er innstilt på å bruke den tiden og innsatsen som må til, sier daglig leder Jarle Eknes i Helt med.

Fyllingsdalen sykehjem var ikke vonde å be. De tok selv kontakt med «Helt med» og ønsket et samarbeid.

– De har vist vei og nå følger sykehjem og andre kommunale arbeidsplasser andre steder i landet i deres fotspor, sier Eknes.

Perfekt stuevakt

Det var hjelpepleier Trine Nilsen som spurte ledelsen på sykehjemmet om de ikke kunne bli med i Helt med-prosjektet. Det sa de ja til. I dag er Nilsen en av Beathes to faddere.

– Det er helt perfekt med en stuevakt her. En som er til stede sammen med pasientene i den travle hverdagen. Men det er ikke alle som kan jobbe her. De må være selvstendige og fleksible, sier Nilsen.

– Beathe har den roen som trengs på kjøkkenet og gir beskjed hvis noen må på do eller glemmer å ta tablettene sine.

Tidligere jobbet Beathe på kjøkkenet i en barnehage. Det lå for seg selv og hun var ikke en del av gjengen. Da hun fikk høre at hun skulle jobbe på kjøkkenet på Fyllingsdalen sykehjem også, ble hun ikke glad.

– Men her er kjøkkenet hjertet i avdelingen og et sted hvor alle oppholder seg store deler av dagen. Her er alle involvert slik at Beathe skal ha det bra, sier avdelingsleder Hanne Gillesvik Jakobsen.

Saken fortsetter under bildet.

Hun rydder og ordner på kjøkkenet. I tillegg henter hun posten.

– Siden alle spiser lunsj sammen, blir Beathe kjent med alle. Hun er en person som bruker tid på å bli trygg i rollen og på oppgavene sine. Nå tør hun mer enn vi hadde håpet og trodd, sier Jakobsen.

Rett til arbeid som andre

Thomas Owren er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet og holder på med en doktorgrad om hvordan det ordinære arbeidslivet kan bli mer inkluderende, med særlig fokus på personer med utviklingshemming.

Folk med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med alle andre. Det slås fast i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og i likestillings- og diskrimineringsloven.

– Utviklingshemmede møtes med lave forventninger både i barnehagen og på skolen. Når de når den alderen der andre velger yrkesvei, blir de uførepensjonert. Det er en skam, for svært mange både kan og vil noe annet, sier Thomas Owren.

p

I dag er personer med utviklingshemming nærmest utestengt fra det ordinære arbeids­livet. Åtte av ti utviklingshemmede er uten jobb, ifølge en rapport fra NTNU.

– 85 prosent av utviklingshem­mede har en utviklingshemming i lett grad. Med tilpassede oppgaver og litt ekstra oppfølging kunne de jobbet i ordinære bedrifter.

Ifølge Owren viser internasjonal forskning at utviklingshemmede kan være stabile og lojale medarbeidere som tilfører noe positivt til arbeids­miljøet. Det sosiale samholdet bedres og det er påvist lavere sykefravær.

Owren sier at det selvfølgelig finnes utfordringer ved å ha ansatte med redusert kognitiv funksjon. For eksempel vil kanskje ikke alle pårørende forstå at de får litt andre svar enn forventet eller kanskje ikke får svar i det hele tatt.

Saken fortsetter under bildet.

Laget eget navneskilt

Nettopp utfordringer med pårørende har også Beathe opplevd på sykehjemmet. Det oppsto noen situasjoner i starten hvor hun ikke kunne svare på spørsmål. Derfor har Beathe sammen med fadderne sine og avdelingslederen laget et navneskilt med tittelen medhjelper. Hun henter en av de ansatte hvis det kommer spørsmål.

Beathe har blitt trygg i rollen og tar kontakt med alle. Pasientene tar hun på strak arm og hun er ikke sjenert lenger.

– Jeg har med personal og pasienter å gjøre og tenker at nå må jeg bare bli. Jeg steller pasientene og blir glad i dem, forteller Beathe.

– Hun passer på oss også. Når det nærmer seg lunsj, er hun opptatt av at vi skal få i oss mat. Blir lunsjen for lang, ser hun på klokken, sier avdelingsleder Hanne Gillesvik Jakobsen.

Psykisk utviklingshemming

• Psykisk utviklingshemming innebærer alltid nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare daglige aktiviteter.

• Det er vanlig å dele inn diagnosen i lett, moderat, alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming på bakgrunn av hvor store utfordringene er.

• Måten omgivelsene forstår og tilrettelegger for utfordringene den enkelte personen har, er avgjørende for utvikling av tilleggsvansker.

Kilde: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

Helt med

• Drives av Stiftelsen SOR, jobber med å få personer med utviklingshemming ut i ordinært arbeid.

• Utviklet i samarbeid med fire fagforbund tilknyttet LO.

• Stillingene lyses ut på blant annet Finn.no med vanlig rekrut­teringsprosess.

• De som er aktuelle for stillinger tilbys fire ukers betalt arbeidspraksis. Arbeidstaker og arbeidsgiver følges opp under hele rekrutteringsprosessen og arbeidspraksis.

• Etter fire ukers arbeidspraksis tilbys rundt 80 prosent av arbeidstakerne fast jobb.

• Arbeidstakerne beholder sin uføre- trygd og mottar i tillegg lønn tilsvarende 20 prosent av sammenlignbar tariff.

• Bortsett fra spesielle lønnsbetingelser er arbeidskontraktene de samme som de andre arbeidstakerne har.

• I løpet av 2019 er målet å ha 80 arbeidsplasser. Innen 2027 skal antallet være mer enn 1000.

• Arbeidstaker og arbeidsgiver får ekstern oppfølging fra jobbspesialist gjennom hele ansettelsesforholdet.

Kilde: Helt med