Daniel (52) raser ned i lønn når Hurtigruten forlater norskekysten

Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Hurtigruten som går langs norskekysten har krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og har stort sett norsk mannskap. Men for ekspedisjonsturene til Svalbard har Hurtigruten valgt å seile med internasjonalt mannskap fra Filippinene og flere andre land.

Det er registreringen under norsk internasjonalt skipsregister (NIS) som gjør at det ikke er krav om norsk lønn.

I sommer innrømmet Næringsdepartementet at NIS-flagg på Svalbardseilasene var ulovlig, men to ekspedisjonscruise med MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» fikk likevel seile som planlagt mot at de internasjonalt ansatte fikk norske lønns- og arbeidsvilkår mens de gikk på norskekysten.

Nå frykter Norsk sjømannsforbund at flere jobber på skip som går langs norskekysten skal flagges ut dersom kompromisset blir en varig løsning.

Raser ned i lønn

FriFagbevegelse besøker MS «Spitsbergen» i Tromsø mellom to Svalbard-turer. Her jobber 19 nordmenn, 47 filippinere og et titalls ansatte fra andre nasjonaliteter side ved side.

Daniel E. Rivero (52) er en av de internasjonalt ansatte som fikk norsk lønn i noen dager langs norskekysten som et resultat av kompromisset Norsk sjømannsforbund inngikk i sommer. Så snart MS «Spitsbergen» setter kurs mot Svalbard, raser Rivero ned i lønn (se faktaboks nederst).

Må forsørge familien

Rivero er hovmester, og har jobbet i Hurtigruten siden 2015. Når han ikke er på jobb, bor han i Manila med familien.

– Jeg har fire barn. Jeg savner dem veldig, men jeg kan ikke gjøre så mye med det. Jeg må jo forsørge familien.

– Hva synes du om lønns- og arbeidsvilkårene her?

– Vi blir godt tatt vare på her. Det viktigste er hvordan vi blir behandlet, sier han.

– Siden jeg begynte i bransjen for 26 år siden har jeg aldri hatt noe særlig forhold til mine overordnede. Men her er alle venner, inkludert kapteinen, legger han til.

Første gang i polare strøk

Før har Rivero jobbet blant annet i Karibien.

– Jeg har jobbet i bransjen siden 1993, men dette er første gangen jeg jobber i Svalbard og Antarktis, sier han.

– Har du sett isbjørn?

– Ja, mange ganger. Det er amazing!

– Det er noe av det beste med å jobbe med cruise, at man kan se mange plasser man ikke har vært før. Det er mange som har lyst til å se Antarktis og Svalbard, så vi er heldige som får være her.

Rubilyn D. Uy har vært åtte måneder på jobb når FriFagbevegelse møter henne. I sommer fikk hun et midlertidig lønnshopp.

Tori Aarseth

Vi er som en familie

Rubilyn D. Uy er husøkonom og har ansvaret for at hotellarbeiderne får vasket og klargjort lugarene.

Alt må være klart før klokka 15. Da sjekker neste gruppe med gjester inn.

– Jeg liker meg på Hurtigruten. Vi jobber som et team. Det er viktig med kameratskap på jobb, og her er vi som en familie, sier Uy.

Hun har hørt om uenigheten om skipsregister, men har ikke gjort seg opp noen mening om den.

– Det er litt forvirrende, så det er nok bedre at du spør de som har greie på det, sier hun.

Åtte måneder på

Uy har jobbet i Hurtigruten siden 2016, først på MS «Midnatsol» til Antarktis og nå på «Spitsbergen».

– Jeg liker det. Ekspedisjonscruise er ganske forskjellig fra luksuscruise. Vi får se helt unike steder, sier hun.

Når FriFagbevegelse møter henne på «Spitsbergen», har hun allerede vært åtte måneder på jobb.

– Har du noen dager helt fri mens du er på skipet?

– Nei, vi jobber hver dag. Før jobbet jeg på Aida, et tysk skip, i nesten sju år. Der var det 10-månederskontrakter, så dette er bedre, sier Uy.

Hjem til Bacolod

Det er bare et par uker igjen til hun går på en måned fri. Planen er å reise hjem til familien i Bacolod på den midtre delen av Filippinene, Visayas.

– Jeg har en atten år gammel sønn. Han studerer på universitetet. Jeg savner ham veldig når jeg er ute, sier Uy.

Etter en måned fri, er planen å mønstre på «Midnatsol» igjen.

Kaptein Geir Jonny Eriksen på MS Spitsbergen.

Tori Aarseth

Fikk lønnshopp

Uy og Rivero er begge blant de internasjonalt ansatte som fikk et lønnshopp med en gang «Spitsbergen» kom inn til norskekysten i sommer.

Avtalen som ble inngått mellom næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), Hurtigruten, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund gjorde at de to ekspedisjonsseilasene kunne gjennomføres under NIS-flagg så lenge hele mannskapet fikk norsk lønn langs kysten. Det norske maskinistforbundet var eneste forbund som ikke gikk med på den midlertidige løsninga.

– Det var et kompromiss for å gi Hurtigruten en håndsrekning, sier forbundsleder Johnny Hansen i Sjømannsforbundet til FriFagbevegelse.

– Ulovlig

Tilsvarende cruise er planlagt også til neste år, og billettene ligger allerede ute for salg, men Hansen er tydelig på at det er siste gang de går med på en slik avtale.

– Det vi gikk med på i år, var et unntak. I henhold til gjeldende forskrift, så er disse seilingene ulovlige, sier han.

Nå har næringsministeren tatt initiativ til at partene skal sette seg ned og bli enige om en mer permanent løsning i løpet av høsten. Hansen er imidlertid ikke innstilt på å godta noen oppmyking av forskriften.

Frykter tap av arbeidsplasser

– Hvis Hurtigruten får bruke NIS-flagg på Svalbard-seilasene, frykter vi at de kan komme til å kreve det samme for kystruta, og at spørsmålet om Color Line også kommer opp igjen, sier han.

– Hva kan konsekvensen bli for deres medlemmer?

– Konsekvensen kan bli at jobbene blir flagga ut. Hvis det ikke er krav om reelle anløp i utenlandske havner for å seile med NIS-flagg på norskekysten, så kan en god del av catering og hotell komme til å få samme nasjonalitet som på ekspedisjonsskipene.

MS Spitsbergen til kai i Tromsø mellom to turer til Svalbard.

Tori Aarseth

– Nytolkning

Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten, mener på sin side at forskriften aldri var ment å ramme ekspedisjonsturene til Svalbard.

– Bakgrunnen for uenigheten er en forskriftsendring fra 2016 hvor man gjorde om på reglene for Svalbard. Fra departementets side ble det uttrykt tydelig at denne endringen ikke skulle få konsekvenser for disse seilingene, som vi har gjennomført siden 2007, sier Bjørnflaten til FriFagbevegelse.

Det var først i fjor at Sjømannsforbundet tok problemstillingen opp med Sjøfartsdirektoratet, som konkluderte med at seilingene var ulovlige.

– Vanskelig situasjon

– Det satte oss i en ekstremt vanskelig situasjon når Sjøfartsdirektoratet gjorde den nytolkningen. Forutsetningene for seilingene ble endret. Vi legger våre seilinger to til tre år frem i tid, så i år og neste år var allerede lagt ut for salg, sier Bjørnflaten.

Samtidig berømmer hun LO-forbundene for å ha gått med på løsningen som gjorde at selskapet kunne gjennomføre seilingene i år. Nå ser hun fram til en konstruktiv prosess med departementet og forbundene.

– Hva vil konsekvensene være for dere hvis Sjøfartsdirektoratets tolkning blir stående?

– Jeg ønsker ikke å spekulere i utfallet før vi har startet dialogen, sier Bjørnflaten.

Hun opplyser likevel at både kystruta og ekspedisjonsseilasene har fått tøffere konkurranse fra store, internasjonale cruiseselskaper i de senere år.

Lite utskiftning av mannskap

Hurtigruten har per i dag to skip som går fast under NIS-flagg, og to som skifter mellom NOR og NIS. Bjørnflaten understreker at det ikke skjer noen stor utskiftning av personell på de to skipene som veksler.

– «Midnatsol» går under NIS på vinterstid og «Spitsbergen» på sommerstid. Stammen av sjøoffiserer er fast, og mannskapet bytter i stor grad plass på de to skipene, sier Bjørnflaten.

Hun understreker også at Hurtigruten har en større andel norske arbeidstakere på sine NIS-skip enn det som er vanlig på andre NIS-registrerte skip.

Nestle (39) fra Filippinene gjør klar rommene til neste gruppe med gjester.

Tori Aarseth