KAMPKLAR: Bunadsgeriljaen i Sandnessjøen har ikke tenkt å gi opp kampen for sitt sykehus og tryggheten for ikke å føde i bil, båt eller fly. Line Rønning Føsker står støtt i kampen.
Sissel M. Rasmussen
Bunadsgeriljaen:
De er en folkebevegelse i hele landet. Line leder de bunadskledde demonstrantene
Bunadskledde Line Rønning Føsker har ikke tid til å bli deprimert av at sykehuset kan bli nedlagt. Hun har en kamp å vinne.
sissel.rasmussen@lomedia.no
Hvor er bunadsskjorta? Havnet i vaskekjelleren. Krøllete og brukt, men det får gå. En geriljaleder får ikke være så nøye. Capen skal utenpå uansett. Hun løper opp trappa og leter etter minsteguttens Halloween-genser fra i fjor, men den er søkk vekk. Det får bli t-skjorte med noe varmt under.
Utstyret legges ut på bordet i stua, klart til far og barn kommer hjem. I «bunadshjørnet» henger Nordlandsbunaden, kroken i stua hvor alt utstyret ligger klart til utrykning. Hun har både kaffekopp og pute i bunadsmønster.
– Bunaden har blitt en venn, mer enn et stasplagg, et arbeidsantrekk. Den er slitesterk og varm når det trengs, sier hun stolt.
– Noen mener at bunaden ikke burde brukes politisk, men den et sterkt virkemiddel som representerer fellesskapet og stedet du kommer fra. Bunaden har blitt brukt i kamp mange ganger.
Bunadsgeriljaen er en landsomfattende folkebevegelse som kjemper for nærhet til et trygt og godt fødetilbud for alle i hele landet. Bevegelsen har i dag over 96 000 medlemmer på Facebook.
Mattelærer for ungdom
På Sandnessjøen videregående skole kjenner ungdommene henne som en engasjert mattelærer. Line Rønning tok master i matematikk i Trondheim, hvor hun traff sin utkårede. På Eik Lærerhøgskole i Tønsberg trengte de folk, og nyutdannet ble hun mattelærer for lærerstudentene. Etter 14 år i Tønsberg valgte familien på fem å flytte nordover. Da hun kom tilbake til Sandnessjøen i 2015, ble jobb-bytte nødvendig.
ph
– Ingen skjønte noe da vi flyttet nordover. Folk fløtte jo sørover.
Line ler hjertelig.
– Det var Lars sitt forslag. Han som er fra Odalen. Men han liker seg her oppe.
Dønnaværing
Hun har ikke falt så langt fra stammen, Line Rønning Føsker. Født på Sandnessjøen sykehus i 1976 med engasjerte lærerforeldre som var opptatt av sitt lokalmiljø. Vokst opp på Bjørn, et steinkast fra fergekaia på Dønna. Foreldrene sparket liv i en gammel tradisjon, den 150 år gamle Bjørns marknad, som var Nord-Norges største marked i sin tid.
– Jeg var så sur på mine foreldre. Vi lærte jo ingenting om Napoleon som alle de andre. Men vi hadde mange store prosjekter om lokale ting. Mitt engasjement stammer nok derfra. Lærdommen er at du engasjerer deg der du bor.
Saken fortsetter under bildet.
Når dagene er travle og strie, søker Line Rønning Føsker ut i naturen. Hun får støtte og hvile fra søstrenes topper mot himmelen.
Sissel M. Rasmussen
En onsdag i april
Det begynte i lunsjen. Line satt og diskuterte med en kollega, Hanne Wiig, som er Rødt-politiker i Alstadhaug. Wiig hadde vært engasjert i kampen for lokalsykehuset i 10 år og vært med å berge akuttfunksjonen tidligere.
– Vi diskuterte en sak om Jordmorforbundet, og jeg hadde sett Bunadsgeriljaen på Facebook. Jeg tenkte at nå må jeg engasjere meg. Jeg vet jeg har handlekraft når jeg går inn for noe. Det er viktig å bidra.
Det er sent onsdag kveld. Line legger ut en invitasjon på Facebook til å møte opp i bunad ved sykehuset neste dag klokka 17 for å markere støtte til Bunadsgeriljaen i Kristiansund, til sin egen fødeavdeling og hele akuttsykehuset for kysten som var foreslått nedlagt. Neste dag kommer det 200 mennesker og fyller helikopterplassen. Line holder appell, og kampen er i gang. Slik blir bunadsgeriljaen i Sandnessjøen etablert.
– Engasjementet for lokalsykehuset og fødeavdelingen er ikke partipolitisk. I 1. mai-toget gikk det folk fra alle politiske leirer, inkludert mange Høyre-folk, understreker Rønning Føsker.
Spesialist
Å få Line Rønning Føsker til å snakke om seg selv er en utfordring. Det går et par minutter, så dreier samtalen igjen tilbake til Sandnessjøen, fødselsproblematikk og trusler om nedleggelser. Line jobber ikke på sykehuset og hun er ikke medlem i noe politisk parti, selv om mange tror hun er Rødt-politiker.
Fagorganisert er hun derimot, i Utdanningsforbundet nå, og tidligere i Forskerforbundet. Hun forlot nemlig lærerstudentene til fordel for barnehagelærere og gikk over til å forske på barns matematiske utvikling fra null til seks år. Rønning Føsker skrev en lærebok for barnehagelærere om emnet, og er én av få som jobbet med dette området i hele landet.
Tårnfrid
Bunadsgeriljaen er landsomfattende, mens Line Rønning Føsker er, som lokal leder i Sandnessjøen, frikjøpt én dag i uka fra jobben på videregående. Tiden strekker likevel ikke til.
– Lars gjør alt hjemme. Han bidrar på den måten. Ungene er litt lei. Jeg føler meg litt som Tårnfrid, (red: Otto Jespersens karrierekvinne-karakter) som sniker meg ut fra barneteaterforestillingen før det er slutt for å rekke et fly. Ikke bare det, men drosjen må vente utenfor hjemme mens jeg pakker, på vei til flyplassen. Faren tar seg av ungene.
Men helga før var satt av til familien. Hele gjengen med Magnus (7), Erling (13), Sivert (16) og pappa Lars kjørte nordover til fotballcup i Bodø. Med tre sønner blir det mye fotball.
Saken fortsetter under bildet.
Linda Sandholm Nybakk er plasstillitsvalgt for Fellesforbundet ved Aker Solution i Sandnessjøen. Industriarbeiderne og ansatte fra mange bedrifter i lokalmiljøet markerte nylig sin støtte til Bunadsgeriljaen kamp for sykehuset.
Sissel M. Rasmussen
Transportfødsler
Da Jonas Gahr Støre så vidt svippa innom Sandnessjøen på valgkampturné for Arbeiderpartiet, spurte Line Rønning Føsker om han ville hatt Arendal som sitt nærmeste sykehus? Det er nemlig så langt for de som er lengst unna det planlagte nye sykehuset i Mo i Rana. Hennes egne barn er født i Tønsberg. Alle tre på sykehus, til tross for at sistemann kom fort.
– Selv om vi hadde bare ti minutter til sykehuset på motorveien, var det så vidt. Jeg klarte ikke ha på sikkerhetsbeltet engang. Magnus ble født kort tid etterpå. Tenk om jeg hadde bodd her, på noen av øyene. Det hadde blitt transportfødsel, garantert.
– Lege og forsker Hilde Engjom snakker om «den gylne timen». Hennes forskning viser at om den fødende har mer enn én times reisevei til sykehuset, femdobles faren for å føde underveis. Er reiseveien to timer eller mer, sjudobles risikoen. De siste tre årene har 1090 barn blitt født utenfor en fødeinstitusjon, sier Rønning Føsker.
Hilde Engjom gikk gjennom 640.000 fødsler i sin avhandling. Hun så spesielt på potensielt livstruende tilstander ved svangerskapsforgiftning. Hun fant at førstegangsfødende har 50 prosent større risiko for komplikasjoner ved reisetid over én time.
– Det hjelper ikke hva Erna Solberg sier; at «vi legger ikke ned sykehus, vi bygger nye. Vi samler dem». Fra 1979 til i dag har antallet fødeinstitusjoner gått ned fra 95 til 45. Fly, helikopter, biler eller båter, mer utstyr kan ikke erstatte sykehusene. Fødselstallene stuper.
Kamp gir mening
– I går var det krisemøte i klubben på jobben. Det er varslet allmøte. Fylkeskommunen vil legge ned flere linjer og utdanningsløp fordi de ikke har penger, inkludert havbrukslinja som er en kjempesuksess.
Hun rister på hodet. Det er ikke bare sykehuset. Den totale pakken av nedleggingstrusler angår også hennes arbeidsplass når videregående utdanningsløp legges ned. Mannen Lars får problemer med jobben om rutetilbudet på ferga fjernes. Industrien trenger beredskapen. Det er mye å engasjere seg i. Så hva gjør de ikke? De gjør det meste, bunadsgeriljaen. Blant annet løp de maraton på fem km – i bunad!
Saken fortsetter under bildet.
Legen Hanne Smedal Tenggren blir tatt varmt imot av de bunadskledde ved hotellet i sentrum av Sandnessjøen.
Sissel M. Rasmussen
Hurra-meg-rundt
Line fester den blå capen i halsen, kaster kappen over den ene skulderen så den gule klare fargen på innsiden kommer til syne. På venstre side fester hun en sølvnål med inskripsjon – «Bunadsgeriljaen».
I løpet av én uke har Line Rønning Føsker møtt helseminister Høie i Mosjøen, vært på folkemøte på Dønna, og hørt på Helse Nords styremøte i Tromsø.
Hun har hatt LO-Aktuelt på slep en hel dag, og når mørket faller på, møter hun Hanne Smedal Tenggren med varm kaffe og bolle på Helgelandsbrua. Legen Hanne som har syklet – i bunad – fra Mo i Rana til Nesna, og videre til Sandnessjøen, til støtte for Bunadsgeriljaen, for helse- og utdanningstilbudet, for lokalsamfunn som er truet av nedlegging og sentralisering.
Kvelden ble tilbrakt med middag på hotellet. Mat må de bunadskledde ha, ikke minst hun som har tilbrakt fem timer og ti mil på sykkel i sludd og minusgrader.
I morgen skal Line undervise tredjeklassen på videregående. De som har valgt matte fordypning, de mest krevende elevene. Hun vil være godt forberedt. Forberedelsen må tas når hun kommer hjem.
Neste dag får jeg mail: «Det ble regning ja, ikke senga før klokka 01.00. Nå er det FANTASTISK med helg».
Bunadsgeriljaen har fått Helse Nord til å høre etter
Siden vi snakket med Line Rønning Føsker i Sandnessjøen har dette skjedd: Styret i Helgelandssykehuset gikk inn for at det skal bygges ett stort sykehus i Sandnessjøen og omegn. Fylkesrådet gikk inn for det samme, men mener at Mo i Rana trenger et sykehus med akutt- og fødetilbud. Fylkestinget i Nordland tok imot rådet og gikk inn for samme. Styret i Helse Nord vedtok enstemmig å gå inn for to sykehus med to fødeavdelinger og hovedsykehus tilgjengelig for alle.
Det innebærer at Helgelandssykehuset skal drives som ett sykehus, med to lokasjoner. Hovedsykehuset med administrasjonen skal ligge i Sandnessjøen. Mo i Rana skal ha sykehus med akutt- og fødetilbud, kirurgi, radiologi, laboratorietjenester og ortopedi.
Bunadsgeriljaen har kjempet for to sykehus hele tiden og har vunnet kampen så langt. Nå er det opp til helseminster Bent Høie å lytte til folket i nord.
