JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Terje Bendiksby / NTB scanpix

Rødts landsmøte:

Dette var de åtte viktigste poengene i Bjørnar Moxnes sin tale til landsmøtet

Rødt møtes for første gang til landsmøte som stortingsparti. Her er sakene Bjørnar Moxnes trakk fram i sin åpningstale.

helge@lomedia.no

Lenge var Rødt et parti nesten bare for spesielt interesserte. Nå er det framtidas grasrotparti, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Han husker godt han reiste til Ålesund for å holde møte. To dukket opp. Arrangøren og ham selv.

I sin tale til landsmøtet i Alna i Oslo fredag takket Rødt-lederen de som har vært med på reisen, i motvind og medvind.

– Men skal et parti ha en betydning, må det spille en rolle i hverdagen til folk, sa han.

p

Valget i 2013 ga ingen plass på Stortinget. Etter valget var målingene nede på 0,4 prosent. Da han fredag holdt sin landsmøtetale kunne han erstatte 0 med 5 og notere 5,4 prosent på en måling fra TV2.

– Vi kunne gitt opp, slukka og lukka. Så var jeg på et slektstreff, hvor en godt voksen kar fra Groruddalen sa det godt: Det trengs noen som står opp for arbeidsfolk, fortalte han.

– Da vi ikke kom inn på Stortinget i 2013, var det lett å miste motet. Men det fantes jo ikke noe skikkelig alternativ. Det trengtes – og trengs – et parti som står opp for arbeidsfolk. Og heldigvis var valgnatta 2013 asken i sagnet om Fugl Fønix. Rødt har fornyet seg og reist seg. Vi har vist dem, sier Bjørnar Moxnes.

1 Arbeidsavklaringspenger:

Han var ikke nådig mot regjeringens partier i spørsmålet om arbeidsavklaringspenger.

– Vår regjering fører en politikk som fratar mennesker livsgrunnlaget nærmest over natta, sier han og viste til «Debatten» på NRK i vår om arbeidsavklaringspengene.

– KrF hadde sagt ja til å stille, men trakk seg like før, fordi «partiet syns det var best». En av de som ikke feiget ut, men som stilte i debatten var Elin Marie Jahren. Elin er 40 år. Med ti år som fengselsbetjent og som miljøterapeut i rustjenesten. Hun ble trua på jobb, og fikk en yrkesskade på grunn av det. Hun klarte ikke å stå i jobb, og havna på AAP. En dag kom brevet, på DigiPost. Arbeidsavklaringspengene ville opphøre uka etter.

– For noen uker siden fikk jeg besøk av Elin på Stortinget. Hun fortalte at hun risikerer å måtte selge leiligheten. Flytte fra gård og grunn. Elin har en katt, og en 9-åring. «Er vi fattige mamma», spør han. Andre kan stå igjen med mindre, eller ingenting.

2 Fagbevegelsen:

Flere ganger siterte Moxnes Ap-veteran Martin Kolbergs mantra: fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen.

– Trygghet i arbeidslivet, velferdsstaten, at vanlige folk skal ha noe å si. Hadde det ikke vært for fagbevegelsen ville vi stått uten. Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen – eller arbeiderbevegelsen, som Gerhardsen ville sagt – er det kjæreste vi har. Fordi den sikrer vanlige folk trygghet, frihet og verdighet, sier Bjørnar Moxnes.

– Arbeiderbevegelsen har vist oss at fellesskap fungerer. Men vi kan ikke ta fellesskapet for gitt. Under velstanden vokser usikkerheten fram. Den generasjonen som vokser opp nå er den første på over hundre år som kan få det mer utrygt enn foreldregenerasjonen sin, på grunn av Forskjells-Norge. Der naturressurser som burde tilhøre oss alle, bygger formuer for noen få. Der hotellkongene bare blir rikere, mens de som rengjør rommene, ikke får en krone i lokale lønnstillegg. Der direktøren får bedre behandling i helsevesenet enn barnehageassistenten. Dette er urettferdig. Det ødelegger de delene av det norske samfunnet som vi er glad i. Derfor er kampen mot Forskjells-Norge Rødts viktigste sak. Vi vil at neste generasjon skal arve et mye mer rettferdig Norge, ikke et mørkeblått Forskjells-Norge!

3 Venstre:

Rødt-lederen mener Venstre er Norges mest fagforeningsfiendtlige parti.

– Sammen med Frp og Høyre skrev de inn i regjeringsplattformen: «Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert.» Dette mener de i en tid der bemanningsbyråer og sosial dumping feier fagbevegelsen av banen i bransje etter bransje. Da regjeringserklæringa kom til Stortinget, kontra og foreslo at regjeringa må legge fram tiltak som øker organisasjonsgraden. Og vi fikk flertall! Derfor må Siv Jensen, Erna Solberg og Trine Skei Grande nå jobbe for at flere blir med i en fagforening, sa han.

– Rødt skal være den sterkeste motkraften mot Siv Jensen og Erna Solbergs politikk for økte forskjeller. Fra Måsøy i nord til Lindesnes i sør, og på Stortinget. Sammen med: fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen!

p

4 EØS:

– Rødt vil erstatte EØS med en ordinær handelsavtale, hvor vi ikke er underlagt Brussel. Flere sier vi må utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen. Gjerne det! Men så langt har Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre brukt handlingsrommet til å slippe løs kapitalkreftene. Vi vil gjøre det motsatte. Norske arbeidsvilkår skal gjelde i Norge. Det er ingenting solidarisk med import av arbeidskraft på kapitalkreftenes vilkår.

– Vi er ikke mot arbeidsinnvandring. Men det må skje på fagbevegelsens premisser, på norske lønns- og arbeidsvilkår. Uansett hva Brussel måtte si!

5 Acer:

– Og så krever vi at norsk kraft skal gå til norsk industri-. Det betyr nei til Acer. Nei til nye eksportkabler av strøm til utlandet – som Skottlandskabelen NorthConnect.

– For et drøyt år siden skulle Stortinget behandle dette. En samla fagbevegelse gikk mot å underlegge Norge EUs energibyrå. Det kokte ute på arbeidsplassene, temperaturen har aldri vært så høy på smelteverkene. Jeg dro til Sunndalsøra for å møte de tillitsvalgte ved aluminiumsverket. Ordføreren i kommunen var en av 120 Ap-ordførere som gjorde opprør mot Ap-ledelsen og Espen Barth Eides ja til Acer.

Rødt lytta til industriarbeidere og tillitsvalgte. Mellom høye, skredutsatte fjell og smeltehaller fortalte de om verdien av miljøvennlig produksjon av aluminium, på norsk fornybar vannkraft. Og hvordan ACER og mer krafteksport kan øke strømprisene og slå beina under hele industrien.

6 Mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug:

– Det var aldri ment som et markeringsforslag. Vi trodde det kunne få flertall. Sikre kunne vi ikke være. Men ute blant folk var et stort flertall enig med oss. De høyreradikale var i mindretall. Og det førte fram. I boka si skriver Listhaug at «Jeg følte meg satt fri». Så får vi se hvordan det går nå som Listhaug er tilbake i ufriheten. Så langt er hun i alle fall hakket mer forsiktig på Facebook.

7 Kutt i stortingslønna:

– Da Rødt la fram forslag om kutt i stortingslønna var det ikke en eneste politiker fra hverken Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre eller KrF, som var villige til å ta ordet for lønnsøkninga de skulle bevilge seg selv. Det var stille som i graven.

– Kutte i politikerlønna? Ikke bare var det «Slik gjør vi det ikke her». Det var: «Slik snakker vi ikke om at vi ikke gjør her.» Men vi gir oss ikke: I Oslo har Rødts gruppeleder Eivor Evenrud fremmet fire ulike forslag for å få ordføreren og byrådet ned fra millionlønn og nærmere de ansatte i kommunen. Over hele landet skal Rødt jobbe for kutt i politikerlønner og færre frynsegoder framover.

– De etablerte partiene er sjelden så enige som når de behandler sine egne lønnsøkninger. Bortsett fra det manglende oppgjøret med Libya-krigen på Stortinget tidligere i vår. Her viste ingen av partiene som sto bak den katastrofale beslutningen i 2011 tegn til anger eller lærdom. Den påvist feilaktige krigspropagandaen ble bare gjentatt. «Slik gjør vi det her». Men én ting er endra: Med Rødt på Stortinget er det slutt på enigheten i utenrikspolitikken. Nå er det et parti på Stortinget som taler USA og krigspartiene midt imot!

p

8 Prinsipp-programmet:

– Noen er sikkert mest spente på hva Rødt skal vedta i prinsipprogrammet denne gangen. Jeg vil sitere tidligere Arbeiderparti-formann Reiulf Steen: «Når et parti ikke lenger har et ideologisk ankerfeste, vil det ende opp som partiet Venstre.» Og legge til at det snart er førti år siden Arbeiderpartiet vedtok et prinsipprogram sist. Vi samles her, mellom 1. mai og 17. mai. Mellom arbeidernes kampdag og nasjonaldagen. Vi skal forsvare folkestyret, lokalt og nasjonalt, mot ytterligere flytting av makt oppover og vekk fra folk. Vi skal også jobbe for mer åpenhet og demokrati – borgerforslag, folkeavstemninger. Styrke fagbevegelsen.

– Vi skal jobbe for et samfunn med mennesker, ikke profitt, i sentrum. Dette er sosialisme for oss. Og nå må Civita og Siv Jensen høre etter: Sosialisme uten demokrati er overhodet ikke sosialisme.