Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

AUF-leder Ina Rangønes Libak sitter i programkomiteen til Arbeiderpartiet. Til høsten skal komiteen legge fram konkret programforslag for neste stortingsperiode. Nå lanserer AUF konkrete krav for en ny økonomisk politikk, en politikk for fremtidens generasjoner.

Sentrale punkt blir arveskatt, eller generasjonsskatt som AUF kaller det, krav i forhold til lederlønninger og krav til politikerlønnen på Stortinget.

Generasjonsskatt

AUF vil kreve en generasjonskontrakt for framtida.

– Det er viktig for oss å få et skattesystem som er mer omfordelende, slik at det gir muligheter for vår generasjon. Det skal lønne seg å jobbe, ikke lønne seg å arve. Det er et paradoks at det er slik i dag at du betaler en tredjedel av din lønn i skatt, og du får noe igjen for det. De som arver store formuer bruker de samme velferdstjenestene, men betaler ingen ting i skatt, sier Ina Rangønes Libak til FriFagbevegelse.

P

– På alle områder gjelder jo arbeidslinja. Det burde gjelde her også. Det kan ikke være slik at de som jobber skal betale regninga for at også de som arver store formuer skal ha en velferdsstat. Det er ikke bærekraftig på sikt, legger hun til.

Hun poengterer at det må være et bunnfradrag som gjør at det er rettferdig. Hun vil ikke tilbake til den gamle ordningen, som også rammet de som ikke arvet store formuer.

– Målet er å gjøre det slik at de som arver store formuer skal bidra til fellesskapet. Det skal ikke ramme de som får en «vanlig, normal arv», poengterer Ina Rangønes Libak.

Lederlønninger i Staten

Et annet viktig punkt for AUF gjelder lederlønninger i Staten.

– De 10 prosent lavest betalte har ikke hatt noen økning i kjøpekraften de siste årene, mens de 10 prosentene med mest i lønnsposen har fått en stor inntektsøkning. Slik kan vi ikke ha det. Det er viktig at vi ser hvordan man kan gi mer til de lavtlønte, men man må også stramme inn på toppen. Det som driver forskjellene er at noen drar fra på toppen, mener AUF-lederen.

Hun viser blant annet til toppsjefen i Vy, som økte lønna det siste året med 12 prosent. Samtidig har renholderne fått svekket pensjonen på grunn av konkurranseutsetting, og kan risikere å miste jobben.

– Det gir en dårlig tillit til samfunnet. Det er kjempeurettferdig at de som går på jobb hver bidige dag og sørger for at alle togene er rene skal gå ned i lønn, mens toppsjefen drar skikkelig fra på statistikken, mener Libak.

p

AUF har et konkret forlag, som heller ikke vil være ugjennomførbart: Ingen i det statlige selskapet skal tjene mer enn 10 ganger den som tjener minst.

– Det kan godt være at det på sikt kan strammes inn mer. Men man må starte et sted. Og man må løfte i bunnen også, poengterer hun.

Politikerlønna

Det samme gjelder lønna til politikerne på Stortinget.

– Det er en litt annen sak. Lønningene skal ikke være veldig langt unna det resten av samfunnet har. De representerer både de som tjener minst og de som tjener mest og skal ikke tjene langt unna de som du representerer.

Samtidig mener hun det er feil at politikerne vedtar sin egen lønn. Derfor forslår AUF å ta utgangspunkt i 1G. En lønn på 8G vil gi i underkant av 800 000 kroner i året.

– Da vil lønnen bli beregnet ut fra folketrygden, som andre ytelser gjør. Det er en rettferdig måte å gjøre det på, mener hun.

Sist helg gikk også Ap-nestleder Hadia Tajik og stortingsrepresentant Masud Gharahkhani (Ap) ut i VG og sa at de vil stemme mot lønnsøkning for statsministeren, statsråder og stortingsrepresentanter.

AUF-lederen mener man må se disse tingene i en helhet.

Hun nevner boligpolitikken som en annen sak.

– Vi må bruke Husbanken og bygge flere boliger for de unge, og så må vi stramme inn for dem som har bolig nummer to og tre.

Få tilbake troen

Ina Rangønes Libak mener det som skal til for at ungdommen skal få troen på politikken, er at man viser at man kan styre.

p

– Vi har en ungdomsgenerasjon som det er veldig mye bra med. Men likevel er en tredjedel bekymret for framtida. De ser et boligmarked som det er vanskelig å komme inn på. De ser et arbeidsmarked som blir stadig mer brutalt. De ser en klimakrise som vi ikke er i nærheten av å løse. Vi må gi de et håp om at fremtiden kan bli god. Vi må vise at vi tør å styre politikken, mene hun.

– Vi må få ungdommen til å tenke at de kan få en bolig, fordi det er mulig å styre. De kan få seg jobb og klimakrisen kan løses. Vi kan gjøre begge deler. Utgangspunktet er at Arbeiderpartiet skal få et program som står seg for ungdomsgenerasjonen under hele 20-åra, mener AUF-lederen.

– Vi er inne i en brytningstid. En ny tidsalder. Vi må tørre å drømme litt stort, sier hun.