Bjørn S. Kristiansen og Kenneth Lia Solberg / Dagsavisen

Striden om regjeringens regionreform har for alvor blusset opp igjen den siste uka etter folkeavstemningen i Finnmark, som avdekket at 87 prosent av innbyggerne i fylket sier nei til tvangssammenslåing med Troms.

For to uker siden passerte imidlertid en annen milepæl i reformen. Da gikk høringsfristen ut for å komme med innspill til rapporten som tar for seg hvilke oppgaver de nye fylkeskommunene kan overta fra staten.

Mange av høringsinstansene kommer med dyptpløyende kritikk av arbeidet til ekspertutvalget som ble nedsatt av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands (H) forgjenger, Jan Tore Sanner (H).

«Ekspertutvalgets forslag kommer på svært ulike områder, og det er grunn til å stille spørsmål om utvalget har hatt tilstrekkelig faglig ekspertise på alle de fagområdene som omtales. De fleste forslagene er begrunnet med noe få siders tekst», heter det blant annet i høringsuttalelsen fra LO.

– Gir ikke godt grunnlag

Rapporten ble lagt fram 1. februar i år av utvalgsleder Terje P. Hagen, som er professor ved Universitetet i Oslo. En opprinnelig høringsfrist på seks uker ble forlenget til tre måneder etter protester.

Hovedpunktene i rapporten er som følger:

• Overføre 24 milliarder kroner fra staten til fylkeskommunene i tilskudd og driftsmidler.

• Flytte nær 5.000 arbeidsplasser til de nye fylkene.

• Det innebærer blant annet nedleggelse av flere statlige direktoratet, som Imdi, Siva og Distriktssenteret.

• Den største enkeltetaten som forsvinner fra stat til fylke er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som utgjør 3.600 årsverk.

Spesialrådgiver Ragnar Bøe Elgsaas håndterer saken for LO.

– Gir denne rapporten et godt beslutningsgrunnlag når regjeringen nå skal bestemme nye oppgaver for fylkene?

– Det gir i hvert fall ikke et godt grunnlag på alle områdene den kommer med forslag. Vårt forslag er at man på en lag rekke områder er nødt til å sette seg ned og bruke mer tid. Og da mener jeg ikke at utvalget må få mer tid, men at man går inn på hvert enkelt område og hvert enkelt oppgave for å finne ut hva som er den beste løsningen, sier Elgsaas til Dagsavisen.

Store konsekvenser

LO er ikke mot å styrke det regionale forvaltningsnivået, snarere tvert om. Og Elgsaas er klar på at utvalget fikk svært liten tid til å løse et mandat som favner svært vidt, og mener det er en forklaring på hvorfor rapporten er blitt som den er blitt.

En gjennomgående kritikk fra LO, samt en rekke andre instanser, er at rapporten mangler konsekvensutredning av egne forslag.

Elgsaas peker på eksempelet med Bufetat:

– Når det foreslås å flytte deler av barnevernet fra staten, så må det være etter en grundig gjennomgang, der både folk fra de fagtunge miljøene og folk fra arbeidslivets organisasjoner er med. I etater med stor offentlig interesse og mange tusen ansatte, kan det gå ganske galt om man ikke gjør ting skikkelig, sier han.

LO er også bekymret over at rapporten, tross at den foreslår flytting av oppgaver som omfatter nær 5.000 arbeidsplasser, nesten ikke omtaler partene i arbeidslivet.

«En stor svakhet ved ekspertutvalgets rapport, er at partene i arbeidslivet så å si ikke er omtalt. Omorganiseringer og omstillingsprosesser som følger av eventuelle endringer vil berøre mange, og få store konsekvenser for de ansatte», heter det i LO-innspillet.

• Vedum: Maktarroganse uten sidestykke å tvinge Finnmark og Troms sammen

Kritikk fra mange hold

Kritikken mot rapporten kommer fra mange hold, med ulike innfallsvinkler. Her følger et utvalg:

• YS Stat mener utvalget «verken har hatt de nødvendige rammer for å vurdere disse temaene eller tilstrekkelig forståelse for hvilke implikasjoner forslagene innebærer», og skriver videre: «Utvalgets anbefalinger er svært overordnet og kan ikke kalles annet enn en skisse av oppgaver som i dag ligger under statlig forvaltning og som kan være aktuelle for overflytting fra staten til fylkeskommunene. Det foreligger ingen konsekvensutredning, og det er heller ikke vurdert om forslaget reiser prinsipielle spørsmål.»

• Spekter er bekymret over nærings- og innovasjonspolitikken, og advarer mot å fatte beslutninger på sviktende grunnlag: «En svakhet ved rapporten er at det ikke er tilstrekkelig utredet hva de mulige gevinstene vil være ved å la fylkeskommunene overta en så stor andel av oppgavene som det som faktisk foreslås. På den andre siden er heller ikke mulige kostnader estimert. Det synes derfor ikke som de økonomiske og administrative konsekvensene er belyst på en god nok måte».

• NHO-foreningen Abelia skriver: «Rapporten bærer derfor preg av at selve organiseringen av forvaltningsoppgavene settes foran effekten av, og de reelle målsettingene for, den politikk som omhandler forskning, innovasjon og verdiskaping. Som en konsekvens har utvalget vært for opptatt av fylkeskommunens rolle og hvilke oppgaver som teknisk er mulig å overføre, og ikke i tilstrekkelig grad vurdert hvilken organisering og hvilke tiltak som bidrar til den samlede regionale og nasjonale verdiskapingen».

• Universitetene i Oslo og Bergen, samt NTNU i Trondheim, har gått sammen om en uttalelsen til deler av rapporten: «Forslaget fra Hagenutvalget vil innebære en radikal endring av dagens forskningssystem som ikke er grundig konsekvensutredet eller basert på dialog med sektoren og berørte parter. (...). NTNU, UiO og UiB vil advare mot at det gjennomføres en så omfattende endring i et velfungerende forskningssystem».

• SINTEF er av lignende oppfatning: «Utvalgets forslag vil innebære et dramatisk linjeskift i norsk forskningspolitikk, særlig på området næringsrettet forskning. Det er ikke foretatt grundige analyser eller konsekvensvurderinger av forslaget. Vi er heller ikke kjent med at utvalget har hentet inn synspunkter fra sentrale aktører i sektoren eller i næringslivet, før et så radikalt grep foreslås. (...). SINTEF vil på det sterkeste advare mot at det gjennomføres en så omfattende endring i et velfungerende forskningssystem».

Dagsavisen har henvendt seg til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men politisk ledelse ønsker ikke å stille til intervju om en pågående prosess.

– Departementet jobber nå med å sette seg inn i forslagene i rapporten og innspillene fra høringen, og hvordan disse skal følges opp, heter det i en uttalelse fra statssekretær Lars Jacob Hiim (H).

Heller ikke utvalgsleder Terje P. Hagen ønsker å kommentere høringsuttalelsene.

• Mæland om avstemningen: – Dette endrer ingen ting

Sp-topp positiv til rapporten

– Vi er veldig positive til de fleste av utflyttingene som er foreslått. Ekspertutvalgets forslag er i stor grad sammenfallende med våre ønsker, selv om vi, i motsetning til ekspertutvalget, også vil flytte ut styringen av helseforetakene, sier Heidi Greni (Sp) som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Greni karakteriserer forslagene som veldig sammenfallende med forslag Sp tidligere har lagt fram.

– Det er ganske påfallende at ekspertutvalget landet på mye av det samme som oss, sier hun.

– Men hva tenker du om kritikken som kommer mot ekspertutvalgets rapport?

– Vi er veldig opptatt av at de som blir direkte berørt ivaretas, og at avgjørelsene tas i samråd med ansatte og ansattorganisasjoner. Men nå har ikke regjeringen kommet med sitt forslag til Stortinget ennå, og vi vet ikke hva de skal foreslå, svarer hun.

Greni understreker at flyttingen av arbeidsplasser bør foregå så skånsomt som mulig.

– Mange av arbeidsplassene som er foreslått lagt ut til fylkene ligger i Oslo-området, og det er et av stedene hvor enklest å få en annen jobb dersom du ikke ønsker å flytte, sier hun.

Ikke imot regionreform

Stortingsrepresentanten understreker at Senterpartiet ikke er motstandere av regionreformen som helhet, men mener dagens fylker fint kunne tatt de oppgavene som nå skal legges til de nye regionene.

– Det vi er imot er tvangssammenslåing. Det er ingen av oppgavene ekspertutvalget har foreslått som krever større fylker, for å si det sånn. Det er et ganske stort paradoks i hele regionreformen. Vi blir for eksempel sittende med et Møre og Romsdal som er mindre enn i dag og som likevel skal fungere på lik linje med en stor region som Viken sier hun, men understreker at hun mener Møre og Romsdal fint kan ta de nye oppgavene.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside