Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

HELSINGFORS: Jens Stoltenberg var på sitt første møte i Samak (Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité) som AUF-leder i 1985. 38 år senere gjestet han samme organisasjon under årsmøte i Helsingfors. Denne gang som NATO-sjef.

At han kom til Helsingfors var ikke tilfeldig. Sverige og Finland er godkjent som nye Nato-land, men man venter på godkjennelse fra Tyrkia og Ungarn for å bli fullverdige medlemmer.

Etter møtet hastet han videre til møter med Finlands president, Sauli Niinistö og utenriksminister Pekka Haavisto.

Stor finsk enighet

Finland har den lengste grensen til Russland i hele Europa. Leder i den finske utgaven av LO (FFC/SAK), Jarkko Eloranta, kaller finnenes avgjørelse om å søke Nato-medlemskap som en historisk avgjørelse.

Den finske utgaven av LO har ikke noe formelt vedtak om å støtte søknaden om medlemskap, men har heller ikke møtt noen politisk motstand i Finland. En stor majoritet støtter medlemskapet.

Jarkko Eloranta er leder av finsk LO.

Helge Rønning Birkelund

– Det ligger ikke i vårt mandat å bestemme dette, men mange av våre forbund har offisielt støttet finsk Nato-medlemskap. Vi har heller ikke fått noen negative tilbakemeldinger på dette, sier Eloranta til FriFagbevegelse.

– Vi har oppfylt alle forpliktende som Nato krever. Nå er det bare et politisk spørsmål om når det blir godkjent av Tyrkia og Ungarn. Som Jens, håper jeg det går så raskt som mulig, sier den finske LO-lederen.

Et tidsskille

Russlands angrep på Ukraina 24. februar 2022 gir et tidsskille for Finland. Alt forandret seg. Grensene stengte.

– Vår relasjon til Russland baserte seg på tillit. Det forsvant 24. februar i fjor, sier Eloranta.

Han er glad for at Nato allerede har tatt Finland og Sverige inn i varmen. At begge landene er fullt integrert, selv om de formelt ikke er medlemsnasjon.

Da Jens Stoltenberg gjestet Samak-møtet i Helsingfors tirsdag, kom Nato-sjefen også med gledelige nyheter:

Det ungarske parlamentet er i ferd med å ratifisere søknadene fra Finland og Sverige. Og Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, er på glid og har sagt seg villig til å restarte forhandlingene med Finland og Sverige om godkjennelse av søknadene. Stoltenberg selv har også hatt det han kaller konstruktive samtaler med Erdogan.

– Dette har vært den raskeste medlemsprosessen i alliansens historie. Å få dette i orden er vår høyeste prioritet, sa Jens Stoltenberg.

Han var klar på at slutten av krigen ikke blir en retur til normalen i vår relasjon til Russland.

– Putin har etterlatt seg en sti av brutte løfter, var hans budskap.

Økonomiske konsekvenser

Stoltenberg mener den største faren er at Russland kan vinne denne krigen. Da vil det vise seg at aggresjon virker og at å gå til krig kan føre fram.

– Det kan vi ikke la skje. Å støtte Ukraina er ikke bare snakk om moralsk støtte. Det er også i vår interesse.

Jens Stoltenberg er også klar på at krigen får store konsekvenser for hvert Nato-land.

– Så lenge vi må bruke mer penger på forsvar, blir det mindre penger til andre ting.

Men ikke noe er viktigere enn vår sikkerhet, sa Stoltenberg.