JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Mange fanger er for syke for fengsel, mener Kristin Gullaksen i Oslo fengsels avdeling for psykisk syke

Mange fanger er for syke for fengsel, mener Kristin Gullaksen i Oslo fengsels avdeling for psykisk syke

Christopher Olssøn

For psyk for fengsel

I snart 30 år har norske myndigheter utredet tilbudet til de alvorlig psykisk syke, ekstremt voldelige og mest sårbare fangene. Ingenting har skjedd.



15.10.2014
12:00
16.10.2014 10:52

yngvil.mortensen@lomedia.no

I Ila fengsel og forvaringsanstalt loser fengselsdirektør Knut Bjarkeid oss gjennom ganger og trapper, låser opp og igjen syv tunge dører før vi kommer ned til kjelleren og avdeling G. Det er ingenting etter avdeling G. Her sitter alvorlig sinnslidende innsatte som er så farlige mot seg selv eller andre at de ikke kan sone i felleskap. Flere er langtidsisolert. En av dem har vært isolert i snart tre år, og nesten ikke vært ute av cella i denne tiden.

Over streken

To fengselsbetjenter står utenfor en åpen celledør. Bak døra inni cella, står en tredje betjent. Han er en svær og kraftig kar.

– Nå gikk du for langt, sier den ene fengselsbetjenten, henvendt til den innsatte mannen der inne.

Han har gått over streken. Den er tegnet opp på gulvet og markerer grensa for hvor langt han kan bevege seg mot gangen utenfor. Betjenten har hansker på og står med en gjennomsiktig søppelsekk i hendene. I en rød bøtte ligger en underbukse med avføring. Den voksne mannen der inne har bæsjet på seg, og tisset på gulvet og madrassen. Det er urin i nesten hele cella.

– Så må du vaske gulvet og madrassen, sier betjenten og setter inn en mopp.

Den innsatte rekker fram en brukt moppeklut som legges i søppelsekken.

Daglig er det noen som også smører sitt fornødne utover veggene. For noen måneder siden var det fengselsbetjentene som skuret vegger og gulv for ekskrementer. Nå blir et rengjøringsfirma med faglærte renholdere tilkalt.

Ikke isolasjon over ett år

– Straffegjennomføringsloven sier at man ikke kan være utelukket fra felleskap mer enn ett år. Da skal man prøve seg med andre igjen, forteller Randi Rosenqvist.

Hun er psykiater, seniorrådgiver på Ila fengsel og forvaringsanstalt og tidligere leder for den rettsmedisinske kommisjon.

– Vi hadde en som forsøkte i halvannen time og så gikk det ikke. Nede igjen raserte han cellen. En annen ble overført hit da han kokte 10 liter vann og puttet en flaske Zalo og en pose salt oppi og skåldet sin medfange. De hadde kranglet om en fjernkontroll, forteller Rosenqvist, og fortsetter:

– En er veldig selvbeskadigende. Han nekter å være i felleskap. Hvis han må, skjærer han seg. Det blir forferdelig mye blod og gørr. Hva som egentlig er hans diagnose er ikke godt å si, men han er ikke frisk. Det trengs fire tjenestemenn til stede når han skal være i felleskap. Og hvor får man tak i fire tjenestemenn, spør Rosenqvist.

Inntil nå har ikke fengselet hatt penger til å ansette nok folk til å gi de sykeste fangene mulighet til å komme seg ut av cella i det hele tatt. For å ivareta både innsatte og ansattes sikkerhet, må fire fengselsbetjenter være med når en av disse innsatte skal ut av cella – på tur i luftegården for eksempel. Det har det vært svært vanskelig å få til.

Så kom Anundsen

Justisminister Anders Anundsens (FrP) besøk til Ila før sommeren endte med en bevilgning på 5 millioner kroner og lovnad om at dette skal tas med i budsjettet neste år.

Ila fengsel får friske penger til å ansette et team med 15 personer som vil gjøre situasjonen til de aller sykeste der bedre. Dette vil gjøre det mulig, og trygt for både de innsatte og ansatte, å ta dem ut av cellene.

Enhetsleder, både fengselsbetjenter og miljøterapeuter, en fengselspsykolog skal ansettes. Et lite første skritt på vei til en mer verdig omsorg. Vekk fra «umenneskelig behandling» for å låne fengselsdirektør Knut Bjarkeids ord.

Ila er klar

Bjarkeid har lagt fram flere forslag for justisministeren. Et av dem håper han skal være på plass neste sommer. Det gjelder en landsdekkende «forsterket» avdeling med seks plasser for de langtidsisolerte på Ila, men også fra andre fengsler i landet. Det trengs. Målsettingen for opphold her skal være å kunne trygt tilbakeføre den innsatte til en vanlig fengselsavdeling.

– For å få det raskt til, kan vi bygge om en avdeling og bruke aulaen vår til fellesaktiviteter, sier Bjarkeid som ikke har fått noen lovnad om penger til dette.

Han understreker at denne avdelingen skal være midlertidig.

Psykisk utviklingshemmede fanger

Han ber også justisministeren om penger til en særskilt avdeling for de særlig sårbare og hjelpetrengende fangene, mange av dem er lettere psykisk utviklingshemmede. Og for de psykisk ustabile som har psykotisk gjennombrudd i fengsel, men som blir raskt bedre på psykiatrisk avdeling; suicidale og selvskadende; og de med paranoid beredskap som isolerer seg over tid.

Norske myndigheter har utredet et slikt tilbud i snart 30 år. Ingenting har skjedd.

Det er behov for rundt 90 plasser i slike avdelinger for menn og fem for kvinner, ifølge en utredning gjort for Justisdepartementet i 2009. Én plass vil årlig koste oppunder 2 millioner kroner.

Til sammenligning koster en plass på Ila 1,4 millioner kroner, ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet.

En plass i Oslo fengsel koster rundt 700 000 kroner. Forskjellen er stor fordi Ila også er anstalt for forvaringsdømte.

Sykehus i fengsel

– Vi har mislyktes i å få de innsatte til langtidsbehandling i psykiatrien. Får vi dem ikke til sykehuset, må vi få dem til oss, mener Knut Bjarkeid.

Med det mener han psykiatrisk sykehus i fengsel.

Loven om psykisk helsevern er blitt endret slik at det er lov å etablere en sykehusavdeling innenfor murene.

– Etter 22-juli-saken så politiet på de regionale sikkerhetsavdelingene Dikemark og Brøset og mente at det ikke var trygt nok der. Nå har man lovhjemler, men ikke selve enheten. Pengene er ikke bevilget. Ingenting er planlagt, sier Randi Rosenqvist.

Les mer:

Ned trappa til kjelleren: Bli med inn i sikkerhetscellen i Oslo fengsel, trolig det nærmeste man kommer et offentlig fangehull i Norge.

De tenker sitt der hjemme: – De skjønner på meg hjemme når det har skjedd noe på jobben, sier en fengselsbetjent. Drapstrusler er helt vanlig del av arbeidsdagen på i avdeling G på Ila.

Les også:

Sinnslidende dømt for vold og trusler mot fengselsbetjenter

Fakta om fangepasientene:

Nesten alle fengselsinnsatte har psykiske lidelser og/eller personlighetsforstyrrelser.

I snart 30 år har norske myndigheter vurdert å etablere særskilte avdelinger for fengselsinnsatte med alvorlige psykiske lidelser, svært store atferdsavvik og de særlig sårbare med lettere psykisk utviklingshemming.

Det lengste man har kommet, var i 1996 da Arbeiderparti-regjeringen foreslo et forprosjekt i Trondheim fengsel, en ressursavdeling med 12 plasser.

Ap-regjeringen bevilget ingen penger og prosjektet ble skrinlagt.

Det er behov for rundt 90 plasser i slike avdelinger for menn, og fem plasser for kvinner, ifølge en utredning gjort for Justisdepartementet fra 2009.

Det anslås at én plass i avdeling for særlig sårbare fanger vil koste over 1,8 millioner kroner årlig, og enda mer for avdelinger for farlig og alvorlig personlighetsforstyrrede som krever svært høy bemanning.

Det blir rundt 175 millioner kroner i driftskostnader årlig for 95 plasser.

Bare etablering av én slik avdeling med 12 plasser vil koste rundt 90 millioner kroner.

Den foreløpig siste utredningen om slike avdelinger ble levert til Justisdepartementet i 2009.

Ingenting konkret har kommet ut av det siden.

Kilde: Utredning for Justisdepartementet (2009). Intervju med Randi Rosenqvist.

15.10.2014
12:00
16.10.2014 10:52

Les mer:

Ned trappa til kjelleren: Bli med inn i sikkerhetscellen i Oslo fengsel, trolig det nærmeste man kommer et offentlig fangehull i Norge.

De tenker sitt der hjemme: – De skjønner på meg hjemme når det har skjedd noe på jobben, sier en fengselsbetjent. Drapstrusler er helt vanlig del av arbeidsdagen på i avdeling G på Ila.

Les også:

Sinnslidende dømt for vold og trusler mot fengselsbetjenter

Fakta om fangepasientene:

Nesten alle fengselsinnsatte har psykiske lidelser og/eller personlighetsforstyrrelser.

I snart 30 år har norske myndigheter vurdert å etablere særskilte avdelinger for fengselsinnsatte med alvorlige psykiske lidelser, svært store atferdsavvik og de særlig sårbare med lettere psykisk utviklingshemming.

Det lengste man har kommet, var i 1996 da Arbeiderparti-regjeringen foreslo et forprosjekt i Trondheim fengsel, en ressursavdeling med 12 plasser.

Ap-regjeringen bevilget ingen penger og prosjektet ble skrinlagt.

Det er behov for rundt 90 plasser i slike avdelinger for menn, og fem plasser for kvinner, ifølge en utredning gjort for Justisdepartementet fra 2009.

Det anslås at én plass i avdeling for særlig sårbare fanger vil koste over 1,8 millioner kroner årlig, og enda mer for avdelinger for farlig og alvorlig personlighetsforstyrrede som krever svært høy bemanning.

Det blir rundt 175 millioner kroner i driftskostnader årlig for 95 plasser.

Bare etablering av én slik avdeling med 12 plasser vil koste rundt 90 millioner kroner.

Den foreløpig siste utredningen om slike avdelinger ble levert til Justisdepartementet i 2009.

Ingenting konkret har kommet ut av det siden.

Kilde: Utredning for Justisdepartementet (2009). Intervju med Randi Rosenqvist.




Mest lest

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille

Benjamin A. Ward

Oppvaskmøte om eldreomsorg i Oslo: – Jeg forventer endringer


Flere saker