Forbundene var ofte rasende på hverandre. Nå slår de seg sammen

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det er midt i august 2019. Fire menn går inn på kaféen Baker Jørgensen på Torget i Arendal. De bestiller kaffe og noen bakervarer, og finner et bord der de kan snakke usjenert sammen.

Dette er ikke et vanlig kafé-besøk. Dette er det første spede forsøket på å få til en sammenslåing eller i det minste tettere samarbeid mellom to viktige LO-forbund.

Etter et år kan de oppsummere at forsøket ble en fiasko. I stedet for samarbeid endte forsøket i sinne og splittelse.

Presise formuleringer

Et år seinere, i august 2020, er den ene parten fra bakeri-besøket, Fellesforbundet, travelt opptatt med frontfagsoppgjøret. Pandemien gjorde at oppgjøret ble utsatt fra mars til august.

Til tross for strengt smittevern er delegasjonene samlet på Hotel Opera i Oslo. På denne tida er det én meters avstand som gjelder.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Herman Bjørnson Hagen

Sola har akkurat krøpet under horisonten da Jørn Eggum i Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri, skriver under protokollen. Klokka er 21.45. De har meklet nesten et døgn på overtid.

Siden viktige prinsipper ligger på bordet, er det avgjørende å bruke tid. Formuleringene må være presise.

Det er spesielt en formulering som vil skape splittelse; og nye allianser. LOs organisasjon vil endres for alltid.

Eksistensen truet

Det er ikke alle som får delta på meklingene. LO-ledelsen og LOs tariffavdeling er ikke med. De venter spent på resultatet. Og liker ikke det de får se.

Ulf Madsen, leder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

Torgny Hasås

På FLTs forbundskontor i Hammersborggata sitter Ulf Madsen. Han er leder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

For bare et år siden drakk han kaffe med Jørn Eggum, sin egen rådgiver Johan Martin Leikvoll og Norvald Mo fra Fellesforbundet hos Baker Jørgensen. Da var temaet samarbeid.

Nå er Madsen rasende. Han føler forbundets eksistens truet.

Viktig LO-vedtak

Det Fellesforbundet og Norsk Industri har blitt enige om, har gravd en dyp avgrunn mellom de to LO-forbundene FLT og Fellesforbundet. Tida for brobygging er over.

Prinsippene som nå er i spill, er et hundre år gammelt vedtak, et vedtak som har skapt mange konflikter i fagbevegelsen.

Spørsmålet er enkelt: I hvilket forbund skal en arbeidstaker være organisert? Svaret er ikke like enkelt.

LO-kongressen i 1923 vedtok prinsippene for LOs organisering. Den opprinnelige organiseringen av fagbevegelsen besto av at arbeiderne i et fag slo seg sammen og dannet en forening for dette faget, en fagforening.

I 1923 vedtok LO at alle, uansett yrke og fag, skulle være organisert i samme forbund når de jobbet i samme industri. Dette ble kalt industriforbundsformen.

Håvard Sæbø

Arbeidernes organisasjon

Det har vært uenighet innad i LO i over 100 år om hvordan funksjonærene skal organiseres – og hvordan tariffavtalene skal være.

Vedtaket i 1923 førte til utmeldinger. Blant annet valgte Murerforbundet og Elektrikerforbundet å melde seg ut av LO.

I 1923 het LO Arbeidernes faglige landsorganisasjon (AFL). Det var ikke noe tvil om at AFL var arbeidernes organisasjon. Funksjonærene fikk klare seg selv.

Men allerede i 1908 hadde Den Underordnede Handelsstands Landsforbund blitt stiftet. I dag kjenner vi forbundet under navnet Handel og Kontor i Norge.

Da kontorfunksjonærene og ansatte i varehandelen søkte om medlemskap i AFL, var døra åpen. I 1931 ble de medlemmer i AFL, bare åtte år etter vedtaket om industriforbundsformen.

Prinsippene var ikke så viktige at de sto i veien for noen tusen nye medlemmer. Kontorfunksjonærene i industrien ble ikke med i verkstedklubben til tross for vedtaket om industriforbundsformen.

Utenkelig for noen år siden

I 1947 ble nok et funksjonærforbund stiftet. Norsk Tjenestemannslag, NTL, organiserte de statlige funksjonærene.

Men flere funksjonærer ville være med. 12. april 1951 var det innkalt til et møte i Folkets Hus i Oslo, et nytt forbund skulle dannes.

Konrad Nordahl, LO-leder fra 1939 til 1965.

Arbark

LO-leder Konrad Nordahl fikk ordet: «Dannelsen av forbundet for arbeidsledere og tekniske funksjonærer innleder et nytt tidsavsnitt i norsk fagbevegelse», sa han til forsamlingen.

I dagboka si skrev han: «og det ville vært utenkelig for en del år tilbake i det hele tatt å diskutere å lage et forbund med ledere og teknikere.»

Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer (NFATF) ble dannet. I dag er NFATF blitt til FLT.

Fjerner arbeiderne

I 1957 ble arbeiderne fjernet fra AFLs navn. For å markere at også funksjonærene var velkomne i LO ble navnet endret til Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Spørsmålet om hvilket forbund de ulike gruppene skal være organisert i, henger også sammen med hvilken tariffavtale som skal gjelde på den enkelte arbeidsplass.

Norges eldste tariffavtale er Verkstedoverenskomsten. Den gjelder for verftene og mekanisk industri. Verkstedoverenskomsten er en tariffavtale for arbeiderne på bedriften. Det finnes også egne tariffavtaler for funksjonærene.

Horisontale avtaler

FLT har sin egen tariffavtale for funksjonærene i de samme bedriftene. På tariffspråket kalles det horisontale tariffavtaler når det finnes en arbeideroverenskomst og en funksjonæroverenskomst.

En horisontal tariffavtale er knyttet til bestemte fag eller yrker, og ikke til virksomhenten. Det vil si at to personer i samme bedrift kan ha ulike tariffavtaler, og være medlemmer i ulike forbund.

Horisontal tariffavtale.

Grafikk: Nina Amdal

Det motsatte av horisontale avtaler er naturlig nok vertikale tariffavtaler. Dette er tariffavtaler som gjelder for alle ansatte i en virksomhet, og som ikke er knyttet til bestemte fag eller yrker.

Vertikal tariffavtale.

Grafikk: Nina Amdal

Alle tariffavtaler i offentlig sektor er vertikale. De tariffavtalene gjelder fra topp til bunn i virksomheten.

Fellesforbundets gjestfrihet

Et par måneder etter møtet på bakeriet i Arendal åpner Fellesforbundets landsmøte. Det har ikke blitt flere samtaler mellom Fellesforbundet og FLT.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, vil gjerne ha unnagjort landsmøtet før han går videre på samtalene med funksjonærforbundet.

Det er høst. Løvet på trærne har blitt gult da forbundssekretær Knut Øygard innleder til debatt på landsmøtets fjerde dag.

I salen sitter FLTs forbundsleder Ulf Madsen. Han er invitert som gjest, men det er ikke gjestfrihet han opplever når Øygard har ordet.

Overmoden

Øygard snakker om at tariffavtalene skal fremme produktivitet og kompetanse, at mange klubber setter inn mye krefter for at medlemmene skal få økt kompetanse og faglig oppdatering.

Skillet mellom arbeidere og funksjonærer, mellom arbeidere og arbeidsledere, mellom arbeidere og ingeniører viskes ut.

«Flere landsmøter i Fellesforbundet har enstemmig sagt at dette må få konsekvenser for overenskomstene, uten at vi har kommet noen vei. Representantskapet mener tiden er overmoden for å rette opp i dette. Jeg er enig.»

Øygard får støtte fra salen. Andreas Nieuwejaar jobber i Schlumberger som er et oljeservicefirma. I hans firma hører skillet mellom fagarbeidere og tekniske funksjonærer fortida til.

Utdaterte oppfatninger

«Fellesforbundet mister også medlemmer til andre forbund når stillinger endres, når medlemmer får økt kompetanse eller når de får nye eller utvidede arbeidsoppgaver. For å demme opp for dette må vi få vertikalisert våre avtaler», sier oljearbeideren, at det blir en felles tariffavtale for alle ansatte i en bedrift.

Landsmøtet samlet seg om et vedtak der de sier at forbundet ikke kan akseptere at «utdaterte oppfatninger om skiller mellom arbeidere og funksjonærer skal begrense muligheten for konkurransedyktige bedrifter og videreføring av sterke klubber i industrien.»

Rødt flagg

I salen følger FLT-leder Ulf Madsen med. Han biter seg merke i Øygards ord: «Tida er overmoden til å gjøre noe med det». Han opplever det som om de hadde vifta med et rødt flagg foran nesa på FLT.

På veien ut fra landsmøtesalen treffer han Jørn Eggum. Madsen sier klart fra til Eggum at dette betyr slutten på å videreføre samarbeidet de hadde snakket om hos Baker Jørgensen i Arendal.

Vertikalisering

Men Eggum har fått en marsjordre. Med vedtaket fra landsmøte i baklomma møter Eggum og hans delegasjon Norsk Industri til forhandlinger i frontfaget i 2020.

Selv om forhandlingene i august 2020 trekker i langdrag, blir de enige til slutt. I protokollen står det at «Verkstedoverenskomsten kan etter lokal avtale gjøres gjeldende for arbeidstakere i ovenfor nevnte stillingsgrupper som har stillinger innen funksjonærområder og/eller har stillinger som arbeidsledere.»

LO-lederen rykende uenig

Tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Jan-Erik Østlie

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen blir svært overrasket over resultatet i frontfagsforhandlingene. Fellesforbundet har ikke kontaktet LO under forhandlingene.

Gabrielsen har selv bakgrunn fra Fellesforbundet. Han kjenner frustrasjonen godt.

LOs utdanningsfond gir stipend til de som videreutdanner seg. Når medlemmene er ferdig med utdannelsen, finansiert av Fellesforbundet, får de ledende jobber. De blir nødt til å melde seg ut av forbundet, og melde seg inn i et annet forbund, for eksempel til FLT.

Mange i FLTs ledelse, inkludert Madsen, har bakgrunn fra Fellesforbundet.

Til tross for Gabrielsens bakgrunn, er han rykende uenig med Fellesforbundet. Alle endringer i en tariffavtales omfang må behandles i LOs sekretariatet. Det er ikke opp til hvert enkelt forbund å endre hvem som er omfattet av en tariffavtale.

Makta rår

Jørn Eggum kjenner godt til dette. Men han kjenner også godt til landsmøtevedtaket og et annet prinsipp; makta rår.

Han tar ikke hensyn til vedtaket i LO om at alle slike endringer skal behandles i LOs sekretariat. Han lytter til sitt eget landsmøte. Eggum tar seg ikke bryet seg med å spørre et av LOs mektige organer om tillatelse.

Allerede neste morgen, bare timer etter at resultatet i meklingen er klart, innkaller FLT-leder Ulf Madsen forbundsstyret. FLTerne er sinte.

De vedtar og reagerer høylytt på resultatet av frontfagsforhandlingene: «Fellesforbundets foreslåtte organisering av funksjonærer og arbeidsledere innen industrioverenskomsten bryter med LOs regler og prinsipper. Dette er i dag FLTs avtalte område i LO.»

En gammeldags modell

Men dette er ikke nye standpunkt fra Fellesforbundet. I 2011 blir Fellesforbundets daværende leder Arve Bakke intervjuet av ANB. Han tar til orde for en vertikal tariffreform, altså at alle på arbeidsplassen, unntatt ledelsen, er i samme tariffavtale.

I sin ytterste konsekvens fører en vertikal struktur til at alle vil høre inn under ett og samme forbund.

Da saken kommer opp på LO-kongressen i 2013 er en av de varmeste talerne for vertikalisering leder i Industri Energi, Leif Sande.

– Vi har en gammeldags modell. Vi burde hatt en modell hvor håndverkere, ingeniører og ledere kunne organisere seg sammen, sa Sande til kongressen.

FLT bestemmer

Med horisontale tariffavtaler er det avgjørende hvem som er funksjonærer og hvem som er arbeidere. Det er det FLT og arbeidsgiverne som bestemmer.

I hovedavtalen mellom FLT og NHO er det skrevet at hvis det er uenighet om en arbeidstaker er funksjonær, skal det opprettes en nemnd med én representant fra FLT, én fra NHO og Riksmekleren som nøytral part. Hverken Fellesforbundet, Industri Energi eller LO er med på avgjørelsen.

Hver gang LO har bedt om å få endret denne bestemmelsen, har FLT avvist kravet.

Vurderer framtida

Resultatet i frontfagsoppgjøret i 2020 gjør at FLT vurderer sin framtid. I et internt dokument karakteriserer de resultatet som et angrep på deres rett til å organisere tekniske funksjonærer og arbeidsledere.

Men de forhaster seg ikke. På ingeniørers vis oppretter forbundet et prosjekt med scenarier, organisasjonsplan, styringsgruppe, framtidsplan, delmål og milepæler.

Dette arbeidet bistås av konsulentselskapet Metier OEC. Samtidig engasjerer de tidligere LO-advokat, Christopher Hansteen, til å vurdere FLTs tariffmessige posisjon og tariffavtaler.

Fire alternativer

Resultatet blir at forbundsstyret setter opp en meny med fire valg:

• FLT fortsetter som nå i LO

• FLT fortsetter som nå, men melder seg ut av LO

• FLT slår seg sammen med et annet LO-forbund

• FLT slår seg sammen med et annet forbund utenfor LO

Telefon fra Alfheim

Da ringer Frode Alfheim.

Frode Alfheim er leder i LO-forbundet Industri Energi. Han var kronprins under Leif Sande, Sande som varmt hadde snakket om vertikalisering av tariffavtaler.

Industri Energi ble stiftet i 2006 da Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) slo seg sammen. I oljeindustrien er det vanlig med vertikale avtaler. Innen industrien er det horisontale avtaler.

Klassesamfunn

FLT har et svært dårlig forhold til Industri Energi. På nesten hvert forbundsstyremøte i FLT er Industri Energi et tema.

Det er konstant kamp om medlemmer spesielt innen firmaer som tilbyr tjenester både til oljeindustrien og vanlig landindustri.

Også Industri Energi har et avmålt forhold til FLT.

Fagforeningsleder ved Boliden i Odda, Gard Folkvord, er tillitsvalgt i Industri Energi. Han sier at det har vært flere uenigheter med FLT om hvor den enkelte arbeidstaker skal være organisert.

– Dagens operatører som kjører kompliserte kjemiske prosesser er ekstremt flinke. Det har skjedd store endringer og skillet mellom operatører og tekniske funksjonærer er i ferd med å forsvinne, sier Folkvord.

Mister medlemmer

Industri Energi har mistet en del medlemmer til FLT når flinke operatører har fått nye arbeidsoppgaver. Folkvord har ikke alltid vært enig i det som har skjedd, og har vært frustrert.

Han regner med at dette kommer til å bli enklere når både operatører og funksjonærer blir i samme forbund, selv om det ikke kommer til å bli en felles tariffavtale.

Folkvord trekker fram i historia. Odda har vært et klart klassesamfunn, og det var ikke bare på jobben. Hvis en arbeider ble forfremmet til skiftleder, måtte han ut av den gamle leiligheten for å flytte inn i en litt finere funksjonærbolig. 

Lite som skiller

Til tross for det dårlige forholdet ringer Alfheim likevel til Ulf Madsen og inviterer på en kopp kaffe.

Det er ikke mye som skiller Alfheim og Madsen. I luftlinje er det ikke mer enn 30 meter. Når Frode Alfheim ser ut av kontorvinduet, ser han rett over på kontoret til Ulf Madsen på den andre siden av lyskrysset.

Frode Alfheim, leder i Industri Energi.

Petter Pettersen

Fra snakk til sammenslåing

– Før dere går ut av LO så må vi i alle fall snakke sammen, var Alfheims budskap. Han hadde fått med seg at det var en reell mulighet for at FLTs 22.400 medlemmer kunne forsvinne fra LO.

I begynnelsen var det bare snakk om samarbeid, men etter hvert har det blitt snakk om sammenslåing mellom de to forbundene.

Sammenslåing med Industri Energi var et av de alternativene FLT vurderte seriøst da Alfheim ringte.

Hund og katt

De to forbundene har medlemmene på mange av de samme bedriftene. Industri Energi har 55.600 medlemmer, FLT 22.400. FLT har medlemmer i mange bedrifter. Industri Energi har flere medlemmer, men er konsentrert på færre bedrifter.

Sommeren 2022 blir det for første gang kjent at de to forbundene snakker sammen med hensikt om å bli ett forbund.

Blant de som kjenner fagbevegelsen blir mange overrasket. FLT og Industri Energi har blitt oppfattet som hund og katt.

Ulf Madsen og Frode Alfheim, leder i FLT og leder i Industri Energi, hund og katt.

Jan-Erik Østlie

Ulike tariffavtaler

I LO er det kjøttvekta, antall medlemmer, som avgjør i mange spørsmål. Det har både Industri Energi og ikke minst FLT fått oppleve.

Det nye forbundet vil bli nesten like stort som Handel og Kontor, som er det nest største forbundet i privat sektor i LO.

Forbundene snakker tett sammen, og flere prinsipper blir avklart. Hvordan skal et nytt forbund være organisert? Skal det være felles klubber på bedriften? FLT vil beholde sine tillitsvalgte.

– Selv om vi slår oss sammen, blir det fortsatt ulike tariffavtaler. Det er en forutsetning for sammenslåingen at det ikke blir noen endring i avtalestrukturen, sier Alfheim.

Leif Sandes drøm om vertikale tariffavtaler i industrien, er enda fjernere.

Ulf Madsen står på sitt, horisontale avtaler er bedre enn vertikale.

– Med horisontale avtaler treffer du de gruppene som du skal representere best, sier han til FriFagbevegelse.

Et pikant problem

Et pikant problem i sammenslåingen er ALT. ALT står for Administrative, Ledende og Tekniske stillinger. ALT er et forbund innen IE. De er noe så kuriøst som medlemmer i et LO-forbund som ikke er LO-medlemmer.

ALT har noen hundre medlemmer som stort sett kommer fra det gamle Hydro-systemet. De organiserer de samme gruppene som FLT, men vil ikke bli en del av FLT.

Uaktuelt

I 2008 ønsket ALT å bli med i Industri Energi, men LO nektet Industri Energi å organisere dem. De var FLTs område. Løsningen ble at ALT ble medlemmer av Industri Energi, men ikke medlemmer i LO.

Alfheim medgir at de ikke har funnet noen løsning på dette ennå. Men han er sikker på at det vil la seg gjøre å løse problemet.

– Problemene knyttet til ALT skal ikke være til hinder for at de to organisasjonene slår seg sammen, sier Alfheim til FriFagbevegelse.

Ulf Madsen er kategorisk.

– Vi kan ikke ha en konkurrerende tariffavtale innen det nye forbundet, slår han fast.

Industriforbundet

Når det nye forbundet blir slått sammen må det ha et nytt navn. Både Alfheim og Madsen sier de ikke har begynt å snakke om det nye navnet.

– Hva med Industriforbundet, vil ikke det være bra?

Men ingen av forbundslederne vil kommentere det.

Problemet med navnet Industriforbundet er at det innen begge forbund er grupper som ikke jobber i industrien.

Det er viktig at alle føler seg velkomne i det nye forbundet.

I Stavanger

I august skal forbundsstyrene hver for seg behandle grunnlaget for sammenslåingen. Resultatet av denne behandlingen skal være et felles sammenslåingsdokument.

I oktober skal FLT ha sitt ekstraordinære landsmøte. Tre uker seinere er det Industri Energis tur. 11. desember blir den formelle stiftelsesdatoen for det nye forbundet.

11. desember skal stiftelseslandsmøte avholdes i Stavanger.

– Det nye forbundet blir sterkere og vil gi oss større politisk innflytelse, mener Ulf Madsen.

– Mitt inntrykk er at de andre LO-forbundene er godt fornøyd med at vi har sørget for at FLT ikke meldte seg ut av LO, sier Alfheim.

Fra 2024 vil LO få et nytt kraftig forbund. Fellesforbundets dominans i industrien vil bli utfordret. Maktbalansen vil endres.