Fra blodig kamp til markering på nett – Her er historien om kampdagen 1. mai

Jan-Erik Østlie

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Demonstrasjonstog med fagforeningsfaner, røde flagg og til og med det norske, sosialistiske sangkor, kransenedleggelser og flammede appeller på byer og tettsteders torg og festplasser - dette er noe av hovedingrediensene i 1. mai-feiringene landet over.

For at arbeidsfolk, de som sulten knuget har, skal få levelige vilkår i det norske arbeids-, samfunns- og hverdagsliv.

• Slik blir årets 1. mai-feiring

Massakren

Historien starter i Chicago, USA. Året er 1886. American Federation of Labor, den amerikanske fagbevegelsen, krevde åtte timers arbeidsdag og gikk til generalstreik 1. mai dette året.

Flere hundre tusen deltok og politiet ble satt inn mot de streikende. Det endte i fullt kaos da en bombe ble kastet mot en stor politistyrke på vei for å oppløse demonstrasjonen, og begge parter begynte å skyte. Sju politifolk og et ukjent antall sivile ble drept.

Åtte anarkister og streikeledere ble dømt for bombeattentatet. Fire ble henrettet, mens en tok sitt eget liv i fengsel. Senere ble det klart at det ikke fantes klare bevis for at de hadde gjort det lovbruddet de ble dømt for.

Slaget ble senere betegnet som Haymarketmassakren.

Hør mer om 1. mais voldsomme historie i podkasten Rørsla.

Denne episoden ble sendt første gang i mai 2019. Du kan abonnere på Rørsla her.

HISTORISK ØYEBLIKK: Det var her i Chicago, på Haymarket, det hele startet.

Wikimedia Commons

Fire år seinere, i 1890, skjedde en annen massakre ved Wounded Knee der over 150 Sioux-indianere fra Lakotanasjonen ble meid ned og drept av den amerikanske hæren.

Men året før, i 1889, ble den 2. internasjonale stiftet i Paris, en sammenslutning av sosialistiske partier i verden. Amerikanerne foreslo å gjøre 1. mai året etter til en internasjonal demonstrasjonsdag med krav om åtte timers arbeidsdag. Forslaget ble vedtatt.

Vi fulgte opp

Det Norske Arbeiderpartiet var medlem av den 2. internasjonale og sluttet seg til forslaget. I Kristiania og Kristiansand ble det arrangert demonstrasjonstog 1. mai i 1890.

I Kristiania gikk 16 fagforeninger, fem av dem hadde eget musikk-korps. 3.600 medlemmer deltok.

p

Andre steder i Norge ble markeringene lagt til lørdagskvelden 2. mai og søndag 3. mai.

Det ble avholdt ulike arrangement i Kongsberg, Vikersund, Hønefoss, Skien og Halden. Også i vårt land sto kampen for åtte timers arbeidsdag sentralt, men den ble ikke lovfestet før i 1919.

Politiske parolers parademarsj

1. mai er høysesong for de politiske parolene. Sjøl om dagen også markeres av de politiske partiene på venstresiden – og for øvrig er åpen for alle, er dagen først og fremst fagbevegelsens festdag. Gjennomgangstema er kampen for arbeiderrettigheter og bedre arbeidsvilkår. I 1922 het det i Kristiania (Oslo fra 1925): «Vi lever i fabrikkene året rundt, derfor kjemper vi for retten til sommerferie», mens det i 1927 hadde samlet seg 27.000 under hovedparolen «Mot lockout, voldgift og tukthuslover». Kampen mot arbeidsløshet sto sentralt i 1920- og 1930-årene, og slagordet «Hele folket i arbeid» dukket opp, et slagord som også ble brukt i 1990 på denne måten: «Vi og 160.000 arbeidsløse krever hele folket i arbeid».

p

Men det var ikke bare i 1927 det i Oslo ble brukt paroler om pågående konflikter. I 2016 i samme by var en av parolene «Organisering og kamp – støtt havnearbeiderne – forsvar retten til tariffavtaler». Dessuten er valgkampparoler av typen «Fortsatt arbeiderstyre» i 1965 og «Stem rød-grønt» i 2017 brukt i hovedstaden.

Andre gjengangere var internasjonale paroler som viste motstanden mot Vietnamkrigen, oberstjuntaen i Hellas, apartheidregimet i Sør-Afrika, diktaturet i Chile og Israels okkupasjon i Palestina.

Saken fortsetter under bildet.

POLITISKE PAROLER: Eksempel på at valgkampparoler absolutt er innafor på Youngstorget i Oslo under fjorårets 1. mai markering.

Jan-Erik Østlie

Ulike tog

1. mai har historisk sett hatt ulike funksjoner verden over. Mens det i land som Sovjetunionen, Kina og på Cuba har vært gigantiske hyllester av makthaverne, har det i land som Norge vært en kampdag med til dels skarp kritikk av den sittende regjering – i hvert fall i de årene Arbeiderpartiet har vært i opposisjon. Bare én gang i fredstid har 1. mai-toget i Oslo blitt avlyst. Det var i 1929 og på grunn av snøstorm. Under den andre verdenskrig var det ingen tog. På 1970- og 1980-tallet var det ikke bare i Oslo, men også i Trondheim og flere andre steder i Norge to tog. Miljøet rundt AKP (m-l) hadde behov for sitt eget. Først i 1990 ble det igjen enighet om ett tog i Oslo. Nå går både fagbevegelsen, marxist-leninistene, anarkistene og blitzerne i samme 1. maitog i hovedstaden. I Trondheim skjedde samlingen også i 1990.

Tilløp til uro

I Oslo arrangerte Samorg i samarbeid med Arbeiderpartiet og Framfylkingen barnetog på formiddagen 1. mai fra 1920 og fram til 1950-tallet. I 1930 gikk 12.000 barn i tog. Voksentoget på ettermiddagen samlet 25.000 deltakere, hvorav 200 fagforeninger med fane.

p

Litt bråk – men relativt lite – har det også vært fra krefter som ikke står arbeiderbevegelsen nær. I 1979 kastet en nynazist en bombe mot Rød Fronts 1. maitog i Oslo. Fremskrittspartiet har i gammel god Høyre-ånd uttalt at 1. mai er en fin dag å rake løv i hagen, og den tidligere partiformannen Carl I. Hagen holdt 1. mai-tale i 1997. Det endte med at blitzerne kastet egg mot ham. I 2009 foreslo Mazyar Keshvary fra partiets bystyregruppe i Oslo å avskaffe 1. mai som fridag – noe Unge Høyre vedtok på sitt landsstyremøte samme år.

En folkevår på nettet

Men 1. mai, som ble offentlig høytidsdag og fridag i Norge i 1947, består som nettopp dette uansett hva de politiske organisasjonene på høyresida mener om dagen. Skjønt, nå under koronaens tid kan ikke et så stort antall mennesker samles fysisk. Men LO-ene i de store byene vet råd. Nå planlegges den første 1. maifeiringen på nettet noensinne. For å samles på valen. Seieren vet nemlig arbeiderbevegelsen at den får. Og Internasjonalen – ja, den skal få sin folkevår!

Kilder: Bjørg Spillum, Jens Hoel, Arbeidernes leksikon, Pax Leksikon