NTB

Da årets vinnere av Nobels fredspris ble kunngjort 8. oktober, var det 15 år og én dag siden det brutale drapet på Anna Politkovskaja. Hun er den mest kjente av fredsprisvinner Dmitrij Muratovs kolleger til å bli drept, men langt fra den eneste.

– Dette er for Igor Domnikov, dette er for Jura Sjtsjekotsjikhin, dette er for Anna Stepanovna Politkovskaja, dette er for Anastasia Baburova, dette er for Natasja Estemirova, dette er for Stanislav Markelov, ramset Muratov opp på sin første, improviserte pressekonferanse 8. oktober.

Som sjefredaktør for Novaja Gazeta styrer han den eneste større uavhengige, maktkritiske avisa i Russland. Den kritiske journalistikken har kostet.

– Avisens motstandere har svart med trakassering, trusler, vold og drap, heter det i begrunnelsen fra Den Norske Nobelkomité.

Kan bli «utenlandsk agent»

Politkovskaja hadde skrevet kritiske saker om krigen i Tsjetsjenia, Sjtsjekotsjikhin om den russiske etterretningstjenesten FSB, Markelov om en voldtektsdømt russisk offiser. Kun få av drapene på Novaja Gazeta-journalister er blitt løst, og etterforskningene er ofte blitt nedprioritert av russiske myndigheter.

Muratov selv har fått en tydelig advarsel fra russiske myndigheter. Få dager etter at president Vladimir Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov gratulerte redaktøren med fredsprisen, ga presidenten selv beskjed om at Muratov ikke ville bli skjermet.

De fleste uavhengige journalister i Russland er blitt stemplet som utenlandske agenter av myndighetene. Novaja Gazeta-redaktøren har foreløpig unngått å havne på denne lista.

Dersom det skjer, vil han og avisa møte absurde byråkratiske krav om revisjon av egen økonomi, risikere at kilder ikke lenger vil snakke med dem, og legge ut en advarsel om agentstatusen i alle innlegg i sosiale medier – fra journalistikk til bilder av kjæledyr.

Drapstruet av presidenten

Den andre fredsprisvinneren, Maria Ressa, risikerer ikke å måtte legge ut en advarsel om at hun er utenlandsk agent på Facebook-innlegg om hunden sin. Til gjengjeld har Filippinenes president Rodrigo Duterte uttalt at hun kan bli drept, og at han kan gjøre det selv. Det gjorde han attpåtil i et intervju med Ressa.

– Jeg var ikke redd. Jeg ville bare forsøke å finne ut hvordan han ble en slik leder, hvordan han fikk suksess med dette. Jeg håper at denne prisen vil inspirere flere filippinere til å kreve sine rettigheter, sa hun i et intervju med NRK etter fredspristildelingen.

Nyhetstjenesten Rappler, som Ressa var med på å grunnlegge i 2012, spiller en lignende rolle i et stadig mer autoritært Filippinene som Novaja Gazeta gjør i Russland. Avsløringer om korrupsjon, den omstridte narkotikakrigen som har krevd tusenvis av menneskeliv, og store grupper nett-troll som kobles til Duterte, har gjort nyhetsstedet svært upopulært blant makthaverne i landet.

Dom brukes mot henne

Ressa har også blitt arrestert flere ganger, og i juni 2020 ble hun funnet skyldig i injurier mot en forretningsmann. I tillegg er Rappler anklaget for brudd på loven om utenlandsk medieeierskap og skattefusk. Dommen brukes av filippinske myndigheter for å forhindre henne fra å reise utenlands, men dette møter sterk motstand fra både rettsvesenet og Ressa selv. Likevel var det først kort tid før Nobel-seremonien at hun fikk klarsignal til å reise.

– Hver journalist må holde linjen fordi vi bare blir svakere med tiden. Vi slåss mot myndighetenes store makt – og jeg er ikke mot president Duterte. Jeg gjør bare jobben min, og jeg ber regjeringen gjøre jobben sin og slutte å misbruke makt, sa hun i et intervju med TV-kanalen ABS-CBN i 2018.

Trangere kår

Kort tid etter intervjuet ble #HoldTheLine slagordet for en felles kampanje fra flere journalistorganisasjoner til støtte for både Ressa og andre uavhengige journalister og medier i Filippinene. Slik støtte trenger både Muratov, Ressa og andre journalister som taler ytringsfrihetens sak verden over. For de to fredsprisvinnerne er ikke bare forkjempere for ytringsfriheten i Russland og Filippinene.

– De er samtidig representanter for alle journalister som står opp for dette idealet i en verden der demokrati og pressefrihet har stadig trangere kår, skriver Den norske nobelkomité i sin begrunnelse.

(©NTB)

kenneth.kandolf.haug@ntb.no