Ronny Bjellebø, Adrian Dumitrescu og Kent Rune Riise.
Tormod Ytrehus
Oma Baatbyggeri ved Leirvik på Stord:
Her kjemper fast ansatte og innleide side om side for likest mulig vilkår
På dette båtverftet er ikke de ansatte i tvil: Forskjellene mellom faste og innleide må være så små som overhodet mulig.
eline@lomedia.no
STORD: Det er bare noen uker igjen til hurtigbåten Fjordprinsen skal sjøsettes fra Oma Baatbyggeri ved Leirvik på Stord, og det kryr av arbeidere på verftet. Snart skal folk i Troms få nyte godt av denne katamaranen i aluminium. Den skal gå i passasjertrafikk allerede fra nyttår, så her tåles ingen forsinkelser i leveransen.
På det tradisjonsrike, familieeide båtbyggeriet jobber 43 fast ansatte og rundt 50 innleide side om side. Det er gode tider, og utsiktene for ordreboka videre er lyse. Mens Oma før har levert én til to båter i året, skal de nå levere tre store hurtigbåter på veldig kort tid. Etterspørselen etter effektive, komfortable og miljøvennlige hurtigbåter er stor.
– Det er sterk konkurranse om arbeidskraften her på Stord nå. Mange har mye å gjøre. Selv om innleie ikke er ideelt, så hadde vi ganske sikkert mistet kontrakten på de tre hurtigbåtene til større verft uten, sier industrirørlegger og klubbleder Kent Rune Riise.
Saken fortsetter under bildet.
Tormod Ytrehus
Han forteller at klubben samarbeider bra med bedriften om innleie. I hovedsak skjer den fra to bemanningsforetak: Adecco og Offshore Support. Begge har tariffavtale.
Billigere med innleie
Da EUs vikarbyrådirektiv ble innført i Norge fra 2013, trass i krav om veto fra blant annet Fellesforbundet, ble det innført et juridisk prinsipp om at innleide skulle sikres samme rettigheter som de fast ansatte i bedriften de er leid ut til – det såkalte likebehandlingsprinsippet. Siden har kampen stått ute på arbeidsplassene, og tillitsvalgte har vært under knallhardt press fra arbeidsgivere for å tillate innleie til «konkurransedyktige» priser.
Dilemmaet er: Blir de innleide for billige, kan bedriftene raskt ønske å erstatte fast ansatte med midlertidige. Blir de innleide for dyre, kan bedriften tape anbud og arbeidsplasser ryke. Mange industribedrifter har kommet opp med nye kategorier arbeidere i lønnssystemet sitt, for å unndra seg kravet om likebehandling med vanlig fagarbeiderlønn. Da defineres kvalifiserte innleide for eksempel som «spesialarbeidere» og får betydelig lavere timelønn enn fast ansatte fagarbeidere.
Likt arbeid, lik lønn
På Oma er imidlertid ikke de ansatte i tvil: Forskjellene mellom faste og innleide må være så små som overhodet mulig. Det er viktig for miljøet på jobben å vite at den som står side om side med deg har likest mulig lønn.
– Det ville ikke vært noe kjekt å se en kollega jobbe skamhardt på, men få mindre lønn, sier Kent Rune Riise.
Derfor har bedriften innført lønnskategorien «fagarbeider uten norsk fagbrev», med en lønn som ligger marginalt under vanlig fagarbeider. Forskjellen er tre kroner i timen. Har du norsk fagbrev er topplønna 226 kroner timen, uten er den 223.
Saken fortsetter under bildet.
Tormod Ytrehus
På Stords store industrilokomotiv, Kværner, er det vanlig at innleide som kommer helt ferske til bedriften plasseres i kategorien spesialarbeider, fordi de ikke har norsk fagbrev.
– Det er loven om likebehandling som skal gjelde. Som innleid skal du lønnes som om du var ansatt på Kværmer, sier klubbleder Amram Hadida.
Av de nær 900 fast ansatte har 85 prosent fagarbeiderlønn, en topplønn på 240. Men de fleste av de 2800 innleide går på spesialarbeiderlønn, 207 kroner timen inkludert det såkalte utenbystillegget på 20 prosent.
Oma-direktør Gunnar Jan Oma sier at de prøver å gjøre vilkårene så like som mulig. Men det må være et insentiv for å ta norsk fagbrev innebygd i lønnssystemet.
– Det hadde ikke vært riktig med full fagarbeiderlønn uten dokumentasjon på at en har norsk fagbrev, sier Oma.
En tsunami
Vegg i vegg med båtbyggeriet ligger Sveisen, eller Leirvik som bedriften heter nå. Også der har de unngått å innføre et lønnssystem som i praksis sørger for at innleide koster mindre. Klubbleder Richard Storevik sier at det er et tema i hvert eneste lokale lønnsoppgjør. Hvorfor skal bedrifter som Leirvik og Oma betale mer for sine innleide enn storebror Kværner? Og i de periodene det er stille på Leirvik og de prøver å leie ut sine folk til for eksempel Kværner, så blir det vanskelig når de fastboende norske fagarbeiderne er så mye dyrere enn innleide fra bemanningsbyrå.
– Vårt system er mer rettferdig, mer solidarisk, sier Kent Rune Riise.
– For det er slik, at når de store slipper en stein i vannet kommer det ikke små ringer. Det kommer en tsunami over oss som er mindre, sier klubbleder på Leirvik Richard Storevik.
Saken fortsetter under bildet.
Richard Storevik.
Tormod Ytrehus
Kværner-klubbleder Hadida sier han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen, og at det er den enkelte bedriftens lønnssystem som skal være retningsgivende.
– Når det gjelder innleie fra Leirvik så har Kværner tatt imot alle som Leirvik kunne leie ut til oss, sier Hadida.
Innleie-eksplosjon
Bemanningsforetak, eller vikarbyråer som noen kaller det, forbindes ofte med byggebransjen. Men sannheten er at også i industrien har bruken av midlertidig, innleid arbeidskraft for alvor festet grepet. En fersk LO-rapport slår fast at antall innleide timeverk i industrien har økt med hele 61 prosent fra fjerde kvartal 2017 til fjerde kvartal 2018. Innleide fortrenger fast ansatte, og det skjer fort. Den økte bruken av innleie i industrien etter oljekrisa i 2013 er et tegn på at bransjen som sådan er i ferd med å endre seg strukturelt – i retning mer midlertidighet og færre faste.
På Oma har klubben lagt seg i selen for å få ansatt fast flere av dem som er innleid og som har vært ved bedriften år etter år. Men de har også inngått en innleieavtale med bedriften, for å få innleien i ordnede former.
Direktør Jan Gunnar Oma sier at det er et mål, men samtidig en stor utfordring, å øke egenbemanningen.
– Å bygge båter er et helt annet marked enn olje og gass. Likevel prøver vi å være konkurransedyktige og å få ansatt folk fast, sier Oma.
Saken fortsetter under bildet.
Tormod Ytrehus
Unik tariffavtale
Den ene store leverandøren av arbeidsfolk til Oma Baatbyggeri er Offshore Support, som henter rumenere til Vestlandet. Det er noe så sjeldent som en bemanningsbedrift der rumenske arbeidere har slåss fram tariffavtale, og sørget for en svært høy organisasjonsgrad. En stund var den 100 prosent, nå er 14 av 19 organiserte.
Og mens det typiske på mange industribedrifter med mange innleide er liten kontakt mellom bedriftsklubben og de innleide, er det omvendt på Oma. Klubbleder i Offshore Support, Adrian Dumitrescu, samarbeider nært med Kent Rune Riise og nestleder Ronny Bjellebø.
– Vi prøver ikke å bli rike over natta, vi vil være ærlige arbeidere, sier Dumitrescu. Det har ikke vært enkelt å få til tariffavtale, med en svært negativ sjef i Offshore Support, forteller han.
Men for de organiserte er tariffavtalen ekstremt viktig.
Saken fortsetter under bildet.
Adrian Dumitrescu og Kent Rune Riise.
Tormod Ytrehus
En ting er at de får mer feriepenger og forskuttert sykepenger hvis de blir syke.
Enda viktigere er at de har fått en bedre hjemreiseavtale. Før betalte firmaet for tre hjemreiser i året, nå har de fått en fjerde. Dermed slipper de å vente fra sommeren og helt til jul før de får treffe familie og venner hjemme i Constanta ved Svartehavet.
– Tiden med familien er uvurderlig. Jeg har to sønner, en på seks og en på halvannet år. Det er hardt å være borte fra dem. Jeg mister rett og slett en del av deres oppvekst, sier Dumitrescu.
Han er hjemme to uker i påska, fire uker hver sommer, 11 dager i høstferien og to uker til jul. Resten av tiden bor og jobber han på Stord, og henger mest med sine rumenske kamerater. I tillegg til mest mulig jobb, går det i fiske, matlaging og spilling.
Saken fortsetter under bildet.
Fra venstre: Constantin Alexandru, Serghiei Ionica, Dorosin Ionut, Adrian Dumitrescu, Nour Ionut, Cazacu Razvan, Cernat Vasile Babus og Badea Ionut Cristian.
Tormod Ytrehus
Sammen om avtalen
Da de rumenske sveiserne organiserte seg og slåss fram tariffavtale, prøvde sjefen å lokke med høyere lønn for dem som sa nei til å organisere seg. Mange meldte seg da ut, men Adrian Dumitrescu og de andre fikk dem inn i rekkene igjen.
– Bare vas, ingenting av dette stemmer, sier Offshore Support-eier Jørgen Reed.
– Jeg er positiv til tariffavtale, og vi behandler våre folk skikkelig og gir dem gode lønner.
Men uavhengig av hva sjefen sier om hvor positiv han er til tariffavtalen, den ferske klubben ser utfordringer i å forhindre at organiserte arbeidere byttes ut med uorganiserte, og at klubben dermed svekkes. Her backer Oma-klubben sine innleide kollegaer.
– Vi kommer aldri til å godta innleie fra en bedrift som ikke har tariffavtale, sier Kent Rune Riise.
Støtten fra Oma-klubben er uvurderlig for rumenerne.
– Men på sikt må alle lære å løse sine egne problemer, sier Dumitrescu.
– Vår jobb er å være isbryterne som går foran.
Færre fast ansatte innen bygging av skip og oljeplattformer
2014: 25.000
2018: 16.800
Kilde: LO
Oma baatbyggeri
familieeid bedrift grunnlagt i 1909, ligger ved Leirvik på Stord i Sunnhordland
tidlig ute med å bruke aluminium i båter
bygger nå den andre av tre katamaraner til passasjertrafikken i Troms
søsterselskapet Oma Slipp og Mek. Verksted ligger over fjorden