Historisk vandring på Notodden: Da Sam Eyde lagde gjødsel av luft

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Her var det en foss, det kom folk, det kom en industri. Det ble en by.

Det røde fylket

Men før vandringen ga professor emeritus Knut Kjeldstadli oss en generell orientering om den historiske ramma for fylket Telemark – en gang kalt det røde fylket. For en gang var det to politiske sentra hvor arbeiderbevegelsen sto sterkt: Rjukan/Notodden hvor Arbeiderpartiet sto sterkt, Skien/Porsgrunn hvor Norges Kommunistiske Parti (NKP) var størst.

p

Og radikalismen holdt seg også etter andre verdenskrig, sjøl om NKP var på retur. I dag må nok Telemark konkurrere med Hedmark om betegnelsen Norges røde fylke.

Grønnebyen

Så da Notodden nærmest ble lagt ned som industriby mot slutten av 1980-tallet, og bluesfestivalen dukket opp, er det mest bare de gode industriminnene igjen. Sjøl om Grønnebyen fortsatt eksisterer, de gamle arbeiderboligene til Norsk Hydro der alle husene ikke lenger er grønne.

Her holder Notodden historielag til i ett av de gamle arbeiderboligene til Norsk Hydo i Grønnebyen.

Jan-Erik Østlie

De ble opprinnelig bygd i 1906-11. Hvorfor de var grønne, er noe usikkert – kanskje var grønnmalingen billigst? Her leide altså arbeiderne boligene som Hydro eide. Husleia var forholdvis lav, og det var bare hydroansatte som kunne bo her. I 1981 kjøpte Notodden kommune ett av de grønne husene for at historielaget skulle få disponere det. Nå har de innredet det etter datidens forhold. Huset benyttes som museum.

Nitrogen

I 2018 ble store deler av Rjukan og Notoddens tidligere industrivirksomhet satt på UNESCOs verdensarvliste.

Og vi må skru tida tilbake til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Kappløpet om nitrogenet var i gang over hele verden. Det var hungersnød og spørsmålet var: Hvordan utnytte jorda bedre? Den mister jo en mengde nitrogen, hvordan få erstattet dette – for eksempel med det som fins i lufta? Men hvordan få det ned i jorda? For å gjøre en lang historie kort: Kjemiprofessor Kristian Birkeland klarte det!

Eyde og Wallenberg

Men det var lite kapital i Norge den gangen, vi var blant de fattigste landene i Europa. I Sverige bodde det imidlertid en mann med navn Marcus Wallenberg. Han var steinrik. Og lånte forretningsmannen Sam Eyde, en næringslivseventyrer som etablerte Norsk Hydro og egentlig var utdannet jernbaneingeniør, et beløp på størrelse med et norsk statsbudsjett. Wallenberg ble styreleder i aksjeselskapet.

Vi er i 1905. Og historien fortelles av Torgeir Strand, en kunnskapsrik og veltalende guide som leder oss på denne historiske vandringen.

To eventyrere

På Tinnfoss, nærmere bestemt på Telemarksmuseet, møter vi Målfrid. Museet er nå i bygningen til den gamle tresliperihallen. Her får vi mer historie om Sam Eyde, ikke minst hans samarbeide med tegneren og maleren Theodor Kittelsen – spesialist på eventyr han også. Eyde kom nemlig til Rjukan så tidlig som i 1886. Da han så fossen der, skjønte han raskt potensiale for energi – og dermed industri.

Han bestilte noen malerier av Kittelsen – det som seinere har blitt til de fem fantastiske maleriene i Svellfoss-serien. I 1907-08 gjorde han ferdig bildene som han totalt fikk 5000 kroner for, en betydelig sum for den fattige kunstneren den gangen.

Guiden Målfrid prøver å imponere LOs andre nestleder Roger H. Haga.

Jan-Erik Østlie

Arbeidervennlig og smart

Kristian Birkeland og Sam Eyde, som sammen skulle bli dynamitt (skjønt, ikke bokstavelig, den historien tilhører Alfred Nobel), møttes første gang i 1903 hos statsråd Gunnar Knudsen. Da startet et samarbeid som endret Norge som nasjon – ja, noen vil si det skapte Norge som nasjon.

Praktbygget til Norsk Hydro som fortsatt er i bedriftens eie og brukes.

Jan-Erik Østlie

Det er skrevet en biografi om Sam Eyde. Han har også skrevet sin sjølbiografi. At han var en ekstraordinær mann er det nok liten tvil om. Hans betydning for Rjukan, Notodden, Høyanger, Årdal, Odda og flere andre steder i landet kan neppe overvurderes.

Torgeir Strand forteller at han var arbeidervennlig og smart. Da kravet om 8-timersdagen kom i 1918, meldte Eyde Norsk Hydro ut av Arbeidsgiverforeningen, innfridde arbeidernes krav, og meldte Norsk Hydro inn igjen i Arbeidsgiverforeningen. Sam Eyde ble neppe noen populær mann blant sine andre næringslivskolleger av den grunn.

Telemarksgalleriet – et gammelt industribygg som har blitt kulturbygg.

Jan-Erik Østlie