Humor er helt nødvendig for Lars Madsen. Han møter døden på jobben hver dag

Martin G. Slørdal

martin.slordal@lomedia.no

En bil fra et begravelsesbyrå har nettopp transportert en kiste til Alfaset krematorium til Nedre Kalbakkvei på østkanten av Oslo. Den avdøde i kista skal kremeres her.

Lars Madsen er ansatt som driftsteknikker i Oslo kommune, men han kaller seg like gjerne for krematør. Lars tar en ledetruck og styrer den på inn på et kjølerom. Her inne er det hyllesystem med plass til 144 kister i. Kista med den døde legges her i påvente av kremasjon i en av de fire kremasjonsovnene. Etter kremasjonen samles asken opp i en urne og oppbevares på et lager, før de pårørende henter den for urnenedsettelse eller askespredning.

Saken fortsetter under bildet.

RUTINER: Lars liker rutiner og at arbeidsdagene likner på hverandre. Kistene som begravelsesbyråene frakter til kermatoriet, og som skal kremeres, legger han på kjølerommet

Martin Guttormsen Slørdal

Selv om jobben til Lars i stor grad handler om å brenne opp døde mennesker, så tenker han ikke på arbeidsplassen sin som spesielt tung eller dyster. Han tenker ikke på hvem som ligger i kista. Da kunne han ikke arbeidet her, sier han.

– Jeg tenker ikke at jeg jobber med noe som er farlig eller skummelt. Jobben min er å kremere døde kropper, og å sørge for at den prosessen skal gå så bra som mulig, sier Lars.

Respekt og verdighet

Til Alfaset krematorium kommer alle de døde med bostedsadresse i Oslo, som skal kremeres.

På grunn av kapasitetsproblemer ved Sarpsborg krematorium, bruker flere av begravelsesbyråene fra Østfold også Alfaset krematorium. I 2019 ble det gjennomført 4.189 kremeringer her.

Å være driftstekniker medfører mange forskjellige arbeidsoppgaver. Lars og kollegene sørger for vedlikehold av krematorieovnene og annet teknisk utstyr på huset, de holder lokalene rene, og de møter pårørende som ønsker å være til stede under kremeringen.

På Alfaset krematorium er det ingen ansatte som løper i gangene eller står og roper til hverandre.

– Det ligger alltid et lag av verdighet og respekt her. Det er det viktigste av alt, sier Lars.

Humor som selvforsvar

Humor er en viktig del av arbeidshverdagen, også på et krematorium, og det er sunt for samholdet blant kollegene, mener Lars.

– Du møter deg selv i døra i denne jobben. Noen ganger er det nødvendig å bruke humor som selvforsvar. Det blir en måte å avreagere på, sier han.

• Denne arbeidsplassen søkte etter en kontormedarbeider med «ekstremt tørr humor»

Saken fortsetter under bildet.

RAKER UT ASKE: Driftstekniker Espen Brunstad raker ut av en krematorieovn etter en kremasjon. I bakgrunnen; Lars Madsen.

Martin Guttormsen Slørdal

Når ukjente spør Lars om hva han jobber med, så svarer han alt ifra at han jobber i Oslo kommune, eller at han jobber i Gravferdsetaten, til at han jobber som krematør. Han ser an på situasjonen før han svarer. Lars forteller om en tidligere kollega som kunne finne på å si at han arbeidet i reiselivsbransjen. Jobben besto i å besørge den siste reise, kunne han si.

– Det hender jeg har kopiert det svaret, humrer krematøren.

Lars synes det er vanskelig å beskrive nøyaktig hvilken type humor som finnes blant kollegene på Alfaset krematorium. Som den 50-åringen han er, så har han har vokst opp i en tid med mye ironi og sarkasme, forteller han.

– Humoren kan til tider være litt mørk. Vi som jobber her, har det i ryggmargen hva som er greit og ikke. Jeg kan ikke fortelle deg nettopp hvor den grensa går, sier han.

• Seks gode grunner til hvorfor sjefen bør la deg le på jobben

Fleiper og spøker med hverandre

Lars har arbeidet på Alfaset krematorium i ni år, og han kjenner de sju kollegene sine godt. Humoren her kan være like situasjonsbetinget som på hvilken som helst annen arbeidsplass, sier han. Lars forteller om en sammensveiset gjeng, og om et arbeidsmiljø der de ansatte fleiper med hverandre om det de har sett på TV, hendelser fra helga og andre helt dagligdagse episoder fra livet.

Usynlige

Når pårørende er til stede under en kremasjon, så vet Lars at i den kista ligger det en nær og kjær. Det er han og de andre driftsteknikerne som informerer de pårørende om hvordan kremasjonen foregår, og som sørger for at den går som den skal.

– Hvis de pårørende går ut herfra og ikke husker meg, så har jeg gjort en god jobb. Vi skal være helt usynlige, sier han.

Og alle blir behandlet med den samme respekten og verdigheten, sier han. Uavhengig om du er ateist, kristen, buddhist eller hindu.

– Vi behandler alle folk likt. Om du er Jørgen hattemaker eller prest spiller ingen rolle, sier han.

Åpenhet om døden

Lars tror mange mennesker forbinder et krematorium med en arbeidsplass i en mørk og trang kjeller der det foregår skumle ting, nesten som i en skrekkfilm. Slik er det ikke på Alfaset. Her ligger krematorieovnene på bakkeplan i et lyst og luftig lokale med store vinduer, hvor du på godværsdager ser utover Groruddalen.

Saken fortsetter under bildet.

KREMASJON: Når ovnen er varm nok og klar, trykker Lars Madsen på en knapp. Kista løftes opp og føres automatisk inn i krematorieovnen. Dette kalles for «et innsett». Underveis passer Espen Brunstad (t.v) og Lars Madsen på at kremasjonen går som den skal.

Martin Guttormsen Slørdal

Alfaset krematorium er et åpent hus, forteller Lars. Hit kommer det blomsterbindere, konfirmanter, mennesker i sorg og alvorlig syke pasienter som ønsker å vite hva som skjer i forbindelse med en kremasjon. Lars kan svare på mye av det som skjer med kroppen etter døden, sier han.

– Vi har ikke noe skjule. Utenfor vinduene våre kan alle som går forbi kikke inn, og vi kan se ut. Hvis vi ser noen står utenfor, så hender det vi inviterer dem inn, sier han.

Blir ivaretatt

En kremering tar fra én til halvannen time. Restene rakes opp i en askeskuffe. Metallimplantater fra kroppene resirkuleres, mens aske og porøse beinrester pulveriseres i en trommel og ender i urna. Når du har arbeidet på samme arbeidsplass i ni år, så blir mange av arbeidsoppgavene en rutine, selv om du jobber på et krematorium. Blir arbeidsdagene for vanskelige, så har de ansatte et godt system for å bli ivaretatt, forteller Lars.

– Vi har ressurspersoner som vi kan snakke med hvis vi det er behov for det. Det er et system som tar vare på oss, sier Lars Madsen.

martin.slordal@lomedia.no