Hvem streiket mest? Hva var den lengste streiken? Her er de største konfliktene i 2021

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Det har vært mange flere meklinger ved årets mellomoppgjør enn det som er vanlig. Vi må helt tilbake til 90-tallet for å finne like mange meklinger i et mellomoppgjør, sier riksmekler Mats Ruland til FriFagbevegelse.

Men selv om det har vært mange meklinger, så mener Ruland at det ikke har vært flere konflikter enn det som er vanlig i et mellomoppgjør. Han viser til at i mellomoppgjøret i 2017 var det ti streiker og sju streiker i 2019.

Kirke-streika

Da kirkeklokkene ringte inn det nye året, var Den norsk kirke omfattet av en streik. Både LO og Unios medlemmer i kirken var lei av fagre ord og tomme løfter. 12. desember i fjor gikk 33 medlemmer av LO, Unio og Kristelig undervisningsforbund ut i streik.

Tidspunktet for streiken illustrerte noe av problemet med oppgjøret i 2020. Tariffoppgjøret i 2020 ble utsatt til høsten. Oppgjøret i Den norske kirke skulle egentlig vært avsluttet til 1. mai 2020, men utsettelsene førte til at 2020-oppgjøret ikke ble avsluttet før i 2021. 11. januar ble kirkestreiken av avsluttet.

I stedet for julegudstjeneste stilt streikende prester, diakoner, kirkemusikere og andre kirkeansatte fra hele Oslo-området opp utenfor Asker kirke julaften 2020.

Fredrik Hagen / NTB

Streik i privat pleie

Men da hadde det allerede startet en ny streik. 9. januar la 81 ansatte i private barne- og ungdomstjenester ned arbeidet. Streiken ble trappet opp og da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd var det til sammen 132 arbeidstakere i streik 126 fra Fagforbundet og 6 fra YS-forbundene Delta og Parat. I tillegg ble streiken utvidet med ansatte fra en delvis overlappende overenskomst fra 20. januar. Denne tariffavtalen gjaldt ansatte i private pleie og omsorgsbedrifter.

26. januar ble streiken innen barne- og ungdomsvernet avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Streiken i de private pleie og omsorgsbedrifter fortsatte til 19. februar.

Bakgrunnen for konflikten var at Fagforbundets medlemmer hadde sakket etter lønnsmessig over flere år i forhold til sammenlignbare grupper. I lønnsoppgjøret i 2019 løftet NHO sykepleierne i privat omsorg med 50-60.000 kroner. Nå krevde Fagforbundet tilsvarende lønnsløft for alle sine medlemmer i sektoren, noe NHO sa nei til.

Kristin Helene Adams var en av de streikende i Regnbuen barnehage som er eid av Frelsesarmeen,

Ida Søraunet Wangberg

Tvungen lønnsnemnd

Årsaken til at regjeringa gikk til tvungen lønnsnemnd, var situasjonen ved Ecura ved Ekne. Her hadde Delta tatt ut tre medlemmer. Fagforbundet hadde ingen medlemmer i streik ved institusjonen, like fullt ble det brukt til å avslutte deres streik også.

NHO mente at også streiken i pleie og omsorgsbedriftene var omfattet av vedtaket om tvungen lønnsnemnd, men tapte enstemmig i Arbeidsretten.

Og ennå hadde ikke årets lønnsoppgjør begynt.

Leder i Teknisk beregningsutvalg, Geir Axelsen, kunne legge fram tall som viste at lønnsutviklingen i 2020, hadde blitt høyere enn den økonomiske ramma fra frontfaget året før.

Ole Palmstrøm

Ramme på 1,7 prosent

Helt riktig er ikke det, for allerede 15. februar la Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) fram sin første rapport. Her presiserte de at det var større usikkerhet knyttet til tallene for 2020, enn det som vanligvis gjelder denne rapporten. Illustrerende nok skulle resultatet fra oppgjøret i de private omsorgsbedriftene vært en del av tallgrunnlaget som TBU la fram, men det pågikk fortsatt en streik.

Da oppgjøret høsten 2020 ble gjennomført, var partene enige om at den økonomiske rammen for frontfaget var 1,7 prosent. TBU kunne fastslå at lønnsveksten var høyere enn dette. Bare offentlig sektor hadde en lønnsvekst rundt 1,7 prosent. Industrien hadde en lønnsvekst på 2,2 prosent. Samtidig sa TBU at prisstigningen hadde vært 1,3 prosent fra 2019 til 2020.

Varehandel lønnsvinner, eller …?

Formålet med TBU-rapportene er at partene er enige om fakta oppgjøret. I forbindelse med rapporten dukket et forholdsvis nytt begrep opp, sammensetningseffekten.

I rapporten viste det seg at lønnsvinneren var varehandelen. Det kunne virke rart. Deler av varehandelen var blitt stengt i 2020 på grunn av pandemien, og det hadde vært mye permitteringer og oppsigelser. En forklaring på lønnsveksten var at de som hadde fått oppsigelse, var de med kortest ansiennitet og lavest lønn. Da gikk gjennomsnittslønna opp. Det er dette som kalles sammensetningseffekten. TBU skrev i en fotnote: «Sammensetningseffekter er foreløpig ikke undersøkt».

Sammensetningseffekten

Da den endelige rapporten kom, skrev TBU: «Det var betydelige endringer i sammensetningen av de ansatte innen flere næringer i fjor. Det ble registrert en stor økning i gjennomsnittslønnen i overnatting og servering, som i all hovedsak ikke skyldtes at ansatte gjennomgående hadde fått økt lønn, men at det hadde blitt færre ansatte med lav lønn.» Det var store forskjeller mellom bransjene, lavest i offentlig sektor, og høyest i hotell- og restaurantbransjen.

16. februar vedtok LOs høyeste organ mellom LO-kongressene, representantskapet, sin tariffpolitiske uttalelse. Her heter det: «Med bakgrunn i den endrede situasjonen ved årets mellomoppgjør som følge av pandemien, vil LO sikre medlemmenes kjøpekraft og gjennom sine krav prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn.»

Da Gabrielsen døde

Kravet før oppgjøret var ikke øking av kjøpekraften, men sikring av kjøpekraften. LO ønsket at ingen skulle få en reallønnsnedgang.

På representantskapsmøtet var det LO-leder Hans-Christian Gabrielsen som innledet om lønnsoppgjøret. Nøyaktig tre uker etter døde han. Midt i sjokket over en nær kollegas død, ble Peggy Hessen Følsvik kastet inn til å lede forhandlingene.

Forhandlingene skulle startet 15. mars med overleveringa av kravene. Dette møtet ble avlyst. LO og NHO gikk rett på forhandlingene som startet 24. mars, dagen etter at Gabrielsen var blitt gravlagt fra Røyken kirke.

Ingen kunne ane at når Hans Christian Gabrielsens innledet på LOs representantskapsmøte så var det hans siste tale til denne forsamlingen.

Jan-Erik Østlie

15 timer på overtid

11. mars hadde NHO sitt representantskapsmøte der de vedtok sitt utgangspunkt for lønnsoppgjøret. Arbeidsgiverne viste til at lønnsutviklingen hos handelspartnere i utlandet lå på rundt 2,2 prosent.

For ikke å bli utkonkurrert av sine utenlandske konkurrenter, mente NHO at de ikke kunne ha en lønnsvekst på mer enn dette. Samtidig var forventet prisstigning på 2,8 prosent. Et lønnstillegg på linje med våre naboer. NHOs utgangspunkt var at norske arbeidstakere skulle ha nedgang i reallønna.

Fristen for forhandlingene var 1. april. Av smittevernhensyn ble forhandlingene flyttet til hotell Opera. Der ble også meklingen gjennomført. Fristen var natt til søndag 11. april. Bare fire personer fra hver side deltok i meklingen, i tillegg til riksmekler Hans Wilhelm Ruland og medmekler Hilde Lund. Partene tok seg god tid på å bli ferdige, og først klokka 15.15 på søndag kunne partene legge fram et endelig resultat.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik måtte innrømme at de ikke klarte å målet med å sikre kjøpekraften. Den økonomiske rammen for oppgjøret ble anslått til 2,7 prosent, mens prisveksten i 2021 var anslått til 2,8 prosent. Men hun mente at det ikke var verdt med en streik for 0,1 prosentpoeng. Seinere har prisveksten vist seg å bli mye større enn anslaget fra mars.

Håvard Sæbø

Reallønnsnedgang

LO fikk ikke innfridd kravet sitt. Det gjorde heller ikke NHO. Den økonomiske ramma for oppgjøret ble på 2,7 prosent, 0,1 prosentpoeng under det som en trodde ville bli prisstigninga i 2021. Det ble ikke noen streik i LO – NHO-oppgjøret. Oppgjøret omfattet til sammen 180 000 LO-medlemmer og 15 000 YS-medlemmer. Det er dette oppgjøret som setter de økonomiske rammene for resten av årets lønnsoppgjør.

Det er ikke alle som synes at det er en god idé at LO og NHO setter den økonomiske ramma for de andre oppgjørene. Spesielt i hovedorganisasjonen Unio var det uro. Unio er hovedorganisasjonen for utdanningsgruppene først og fremst i offentlig sektor. De to største forbundene er Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. I tillegg er Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet store.

Skarpe Unio-reaksjoner

Da TBU-tallene kom, var det skarpe reaksjoner fra Unio. Mens ansatte i privat sektor hadde en lønnsøkning på over 2 prosent. Hadde Unios medlemmer en lønnsutvikling på omtrent frontfagets ramme i 2020, 1,7 prosent.

Selv om forskjellen i lønnsutvikling mellom industriarbeidere og sykepleiere var beskjeden (0,2 prosentpoeng), at tallene var spesielt usikre på grunn av pandemien og at sammensetningseffekten ikke var tatt med i beregningen, sparte ikke Sykepleierforbundet på kruttet:

Illustrerende for stemningen var hva ledelsen i fylkeslaget til Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Viken skrev på forbundets hjemmeside om lønnsveksten i 2020:

«Vi ble kneblet til masten og måtte manøvrere så gode avtaler vi kunne innenfor frontfagsrammen på 1,7 prosent. Samtlige var ute og kritiserte oss for at vi gikk til «angrep» på frontfagsmodellen. NSF ville og vil fortsatt ikke finne seg i at sykepleiere blir satt til side og holdt nede av en lønnsmodell laget for industrien på 60-tallet.»

En selfie ved forhandlingsstart i statsoppgjøret. Det er statens personaldirektær Gisle Norheim som tar bilde så følger fra venstre , Egil André Aas, LO Stat, Pål Arnesen, YS Stat, Guro Elisabeth Lind, Unio og Anders Kvam fra Akademikerne

Ole Palmstrøm

Unio-streikene

2021 ble året Unio streiket i nesten alle oppgjørene. Det eneste av de store oppgjørene som ikke gikk til streik var oppgjøret i Staten. Der var de to store Unio-forbundene Politiforbundet og Forskerforbundet uenige. Men de valgte å godta resultatet mange timer på overtid og ungikk streik.

Forskerforbundet benekter at det var noen uenighet. Lars Kolltveit i forbundet skriver i en e-post til FriFagbevegelse at Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet «gikk inn i oppgjøret med omforente krav, og ut av oppgjøret med samme konklusjon». Politiforbundets leder, Sigve Bolstad, bekrefter Kolltveits framstilling.

– Unio er skuffet over årets oppgjør. Vi hadde forventet at staten skulle strekke seg lenger for Unios medlemsgrupper, sa forhandlingsleder Guro Lind til NTB. Lind er også forbundsleder i Forskerforbundet.

 Tidligere samme dag, 27. mai, lanserte Unio sin første streik. Det var lærerne i Utdanningsforbundet, både i Oslo og resten av landet, som innledet streiken. 8700 lærere sluttet å undervise. Det vanskelige skoleåret 2020/21 fikk en enda vanskeligere avslutning.

Skvis i skolestreiken

LO-forbundet Skolenes landsforbund (SL) kom i en vanskelig skvis. De er med sine 7000 medlemmer, lillebror mot store Utdanningsforbundets 180 000 medlemmer.

SL hadde på den ene siden vært med på å utforme LOs solidariske lønnspolitikk, og var forpliktet av det. På den andre siden var det stor streikevilje blant lærerne og mange SLere opplevde det som vanskelig å ikke være en del av streiken.

Det tredje fagforbundet i skolen er Norsk Lektorlag i Akademikerne. De støttet streiken, men var litt trege med streikeuttaket slik at deres 68 medlemmer ble tatt ut i streik først dagen etter at Utdanningsforbundets streik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

På ettermiddagen 4. juni innkalte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen partene for å forklare at regjeringen ville avbryte streiken ved å vedta en ekstraordinær lov, tvungen lønnsnemnd. De 20 000 Unio-medlemmene måtte gjenoppta arbeidet igjen.

Fare for brann i Fredrikstad

I all hovedsak var det Utdanningsforbundets medlemmer, lærerne, som streiket. Men Maskinistforbundet er medlemmer av Unio, og hadde medlemmer i streik på Frevars søppelforbrenningsanlegg i Fredrikstad. Forbundet hadde avslått Frevars søknad om dispensasjon. Nå sa bedriften ifra at det var fare for brann i søppelanlegget når kontrollrommet ble stående ubemannet. Dette gjorde at regjeringa kunne avslutte streiken med begrunnelsen av at det var fare for liv og helse.

Begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd skapte stor frustrasjon, men i Oslo fortsatte Unio-medlemmene å streike. Til sammen var 1900 Unio-medlemmer i streik fram til 7. juni var det slutt. Da brukte arbeidsministeren tvungen lønnsnemnd for tredje gang. Begrunnelsen var underbemanning av hjemmetjenesten i bydel Nordre Aker. Unio hevdet at dette var usaklig. Den bemanningen som bydelen hevdet var en fare for liv og helse, var den vanlige helgebemanningen.

Riksmekler Mats Ruland har hatt et travelt år, men klarte ikke å utrette under ved å forhindre en sykepleierstreik i sykehusene. Men her er han i aksjon under lønnsoppgjøret for statsansatte.

Ole Palmstrøm

Ikke noe under av riksmekleren

Men selv om det ikke lenger var streik i kommunesektoren, hadde Unio fortsatt medlemmer i streik.

Ved midnatt 3. juni gikk fristen for mekling mellom Unio og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, ut. Vanligvis pleier meklinger når det er fare for streik, å vare ut over midnatt, men klokka hadde så vidt gått over midnatt før det ble streik. Før meklingsinnspurten skrev FriFagbevegelse at «det må nærmest et under til for at riksmekler Ruland skal få partene til å bli enige. Sykepleierforbundet har gjennom kampanjen Sykepleierløftet satt som mål at en spesialsykepleier skal ha en grunnlønn på 650.000 kroner i året innen 2025. I dag er grunnlønna for denne gruppen 550.000 kroner. Det vil bety 18 prosent lønnsvekst på fem år, eller i gjennomsnitt 3,6 prosent i året.»

294 sykehusansatte gikk ut i streik. Fra 15. juni ble antall streikende nesten fordoblet. Dagen etter skjedde det noe uventet. Arbeidsdepartementet hadde mottatt et varsel fra Statens helsetilsyn om at det ville oppstå fare for liv og helse fra klokken 16 onsdag ettermiddag. Men i stedet for tvungen lønnsnemnd ble partene enige om frivillig lønnsnemnd. I den nemnda er det to representanter fra Unio og to fra Spekter. I tillegg skal Riksmekleren oppnevne tre nøytrale representanter. Ved en slik løsning frasier Unio seg retten til å streike videre, og må akseptere nemndas avgjørelse.

Sykepleierforbundets streikevester har blitt brukt mye i løpet av 2021.Nå henger de i garderoben klar til å brukes ved neste års lønnsoppgjør.

Marit Fonn, Sykepleien

Pensjonsstreik mot Røde Kors

19. mai gikk sju ansatte ved Røde Kors Haugaland Rehabiliteringssenter til streik. Ledelsen ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter ønsket å endre de ansattes pensjonsordning fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon. Fagforbundet krevde å få tariffestet hybridpensjon. Innskuddspensjon eller hybridpensjon kom også til å bli et viktig tema i en streik seinere på året, kulturstreiken. Streiken varte fram til 17. juni. I Riksmeklerens møtebok er løsningen oppsummert slik: «Gjeldende tjenestepensjonsordning skal ikke endres i overenskomstperioden, med mindre de lokale parter er enige om endring.»

Årets lengste streik

Årets lengste streik varte hele skoleferien. Streiken i Global Connect startet 17. juni og varte helt til 16. august. Ledelsen i teknologifirmaet nektet de ansatte det samme lønnstillegget som andre ansatte i Norge fikk ved årets oppgjør.

Det spesielle med denne streiken var at mange av de ansatte hadde hjemmekontor, og det er en ny utfordring som ikke fagbevegelsen har stått overfor før. Streiken førte til at de ansatte fikk det samme som andre arbeidstakere i Norge.

Årets lengste streik var i selskapet Global Connect.. edelsen i teknologifirmaet nektet de ansatte det samme lønnstillegget som andre ansatte i Norge fikk ved årets oppgjør. Her er forbundsleder i El og IT Forbundet Jan Olav Andersen og de streikende ved en markering utnefor firmaets hovedkontor.

Knut Viggen

Streiker for pensjon

Men streikeåret var ikke over. Da Norge åpnet igjen etter korona-nedstengning og kulturinstitusjonene var klare til å ta imot publikum, ble teatrene og en rekke kulturinstitusjoner, omfattet en streik om pensjonssystemet.

Konflikten var ikke ny. Den var tvert imot flere år gammel. LO-forbundene Fagforbundet, NTL og Creos medlemmer streiket for en pensjonsordning der kvinner og menn er likestilt. Da streiken startet 3. september, var 435 kulturarbeidere i streik. Da streiken ble avsluttet 25. oktober, omfattet streiken 1015 kulturarbeidere.

Bakgrunnen for streiken var avtalen om pensjon mellom Spekter og LO Stat fra tariffoppgjøret i 2016. I den fem år gamle protokollen heter det: «Det er en målsetting at den varige pensjonsordningen skal etableres med kjønnsnøytrale og livsvarige pensjonsytelser.»

Kultruarbeidere organisert i Fagforbundet, NTL og Creo streiket for en kjønnsnøytral pensjonsordning. Her fra streiken i Bergen . De streikende foran Den nasjonale scene.

Eivind Senneset

Hybrid- eller innskuddspensjon

Spekter mener at innskuddspensjon oppfyller denne enigheten. I en innskuddsbasert pensjon blir innskuddet plassert i et fond, og pensjonen er avhengig av fondets avkastning. LO Stat mener at enigheten fra 2016 åpner for en hybridpensjon. Dette er en pensjonsordning der en del av pensjonsinnskuddet blir plassert i fond, men utbetalingene er ikke utelukkende basert på avkastningen. Med en hybridpensjon vil arbeidstakeren være mer beskyttet mot svingninger på børsen. Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, og hybridpensjonen beskytter også kvinner mot å gå ned i pensjon de siste leveårene.

Da streiken var over var Spekter og LO Stat enige om at fra 1. april 2022 skal det innføres en tjenestepensjon med livsvarig utbetaling og lik årlig utbetaling til kvinner og menn.

Det partene ikke ble enige om er hvorvidt det er en innskuddspensjon eller en hybridpensjon som oppfyller disse kravene.

De siste månedene har det ikke vært noen streiker. Riksmekleren har hatt rolig dager. Det eneste oppgjøret som ligger i kø, er tariffoppgjøret mellom Norsk Rederiforbund og sjømannsorganisasjonene. Meklingen i disse oppgjørene starter i begynnelsen av januar.