Knut (55) var ute for å flomsikre bygda. Da så han sitt eget hus bli tatt av elva

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Det begynte som en helt normal høstdag, 28. oktober 2014. Knut Granheim nyter en kopp kaffe, kikker ut av kjøkkenvinduet. Kone og barn har allerede reist på jobb og skole.

Granheim er leder av Sivilforsvaret i området. Han er litt mer oppmerksom på farer enn folk flest. Det ser fortsatt greit ut på denne siden av elva, men ved kommunens lager på østsiden, derimot, ser han vannet stige faretruende.

Han ringer kommunen. Det settes kriseledelse. Han er en del av krisestaben. Granheim tar siste kaffeslurk og skrider til verket.

Ingen vet hva som er på vei

SISTE FROKOST: Her sto Knut Granheims hus. Her spiste han siste frokost 28. oktober 2014.

Werner Juvik

Oddvøringer flest er vant med både steinras, jordras, snøras og flom. Det er sånt som skjer med jevne mellomrom i den lille byen som klamrer seg fast mellom bratte fjellsider langs breddene av elva Opo.

Denne tirsdagen vet likevel ingen hva som er på vei, for ingen har opplevd det før. Elva skal slå sin egen rekord fra 1915.

På værmeldingen er det varslet flomfare på Vestlandet. En varm og fuktig luftstrøm fra sørvest har gitt 200 til 300 millimeter nedbør siste to dager, men anslagene for flomstyrke skal vise seg å ha vært beskjedne.

På NVEs målestasjon 48.1 Sandvenvatn, like overfor Odda, skal det passere 778 kubikkmeter vann i sekundet når flomtoppen nås klokka 18.00 tirsdag 28. oktober.

«Hundreårsflom» vil bli tredveårsflom

Oddvøringene må tilbake til 1915 for å finne noe bortimot like kraftig som 2014-flommen, men det tar trolig ikke så lang tid før det skjer igjen.

– Med et middels klimagassutslipp vil sannsynligheten for en 2014-flom i Odda øke fra hvert hundrede år – én prosent årlig sannsynlighet – til tre prosent. Det vil si en sannsynlighet for flom av denne styrken hvert 30. år, er det nøkterne anslaget fra direktør for hydrologisk avdeling ved NVE, Hege Hisdal.

Framskrives klimautviklingen med et fortsatt høyt klimagassutslipp, øker årlig sannsynlighet til seks prosent. Det tilsier en 2014-flom hvert 15. år på slutten av dette århundret.

Knust på sekunder

Tilbake til tirsdag 28. oktober 2014: Sivilforsvarssjef Knut Granheim er føre var og ber om evakuering av boligene nærmest elva.

VOLDSOMME KREFTER: Da storflommen rammet Odda, ble fem hus raskt tatt av vannmassene. Flere andre havnet i faresonen.

Marit Hommedal / NTB

På kvelden hjelper han noen eldre innbyggere på østsiden av elva, rett overfor hans eget hus.

Han legger merke til at huset er mørkt. Strømmen er gått. Sammen med en kollega løper han litt opp i lia for å se bedre.

– Det ser ut til å ha gått bra!

Kollegaen roper de beroligende ordene gjennom støyen av buldrende vannmasser.

Så skjer det.

Knust i småbiter

Familiens hjem er et hus på fire etasjer med utleieleilighet. De har brukt 15 år på å pusse det opp. Så sent som forrige dag kjøpte han ny vaskemaskin.

VAKKER: Opo er like vakker som brutal. Promenadene oppå de nye sikringsmurene har blitt et populært turmål.

Werner Juvik

Nå knuses alt i småbiter. Restene av familien Granheims hjem raser nedover mot fjorden.

– Det verste var å få alt du eier og har, papirer, bilder, alle private ting spredd utover. Det var forferdelig. Det hadde vært bedre om det bare hadde brent og blitt borte, sier Granheim.

To av familiens bunader blir gjenfunnet på ei øy utafor Sørfjorden, 12 mil fra Odda. Flere år senere fant Granheim private bilder som elvevannet hadde kila fast oppunder brupilarene på den gamle brua.

Lyden husker alle

I hele sentrum rister bakken faretruende, men det er lyden av det buldrende vannet som brenner seg fast i folks minne.

– Den lyden glemmer jeg aldri. Den kan ikke beskrives med ord, sier Granheim.

Natta igjennom, den neste dagen og natta etter, påfølgende dag og natta deretter, jobber han sammenhengende med å redde verdier. Tre døgn i strekk.

– De sa jeg måtte dra hjem og hvile meg, men til hvilket hjem?

I dag har familien skaffet seg et nytt hus i Odda. Granheim peker opp i lia mot en fjellrygg. Det er det tryggeste stedet man kan finne her mellom fjellsider, rassteder og Opo.

Hus ved elvestryk

Det finnes ingen fornuftig grunn til å rydde land og bygge hus – i hvert fall ikke en by – langs breddene av Opo. Ikke annet enn at byen vokste opp under smelteverkets glansdager. Lett tilgjengelig kraft i enorme mengder lokket til seg kraftkrevende industri med arbeidsplasser, utvikling og oppgangstider.

I dag lever Odda først og fremst på turisme, med den verdenskjente Trolltunga og laksefiske i Opo som hovedtrekkplaster.

Innbyggertallet er halvert siden glansdagene, men byen kjemper for en framtid.

Vanvittige krefter løs

VENTER: Én ting er sikkert: Elva Opo vil stige igjen. Da gjelder det å være forberedt.

Werner Juvik

Elva vil stige igjen. For Odda er forberedelser til neste storflom et være eller ikke være. Nylig ferdigstilte byen et flomsikringsprosjekt til 200 millioner kroner. Fortsatt gjenstår mindre prosjekter. I tillegg er store deler av vann- og avløpsnettet lagt på nytt og nye bruer mellom øst og vest er reist etter at 2014-flommen gjorde sitt.

– Det var vanvittige krefter, sier kommuneingeniør Eirik Lia. Den kvelden og natta jobbet han intenst med å redde verdier. I årene etter har han vært kommunens prosjektleder. Nå guider han Fagbladet gjennom området. De nye sikringene er dimensjonert for en 200-årsflom 40 prosent sterkere enn 2014-flommen.

Tomta ble strandpromenade

NYE BRUER: Bruer som hadde tålt det meste i et trekvart århundre, måtte gi tapt for 2014-flommen. Nye er opprettet. Kommuneingeniør Eirik Lia har hatt mye å ta tak i.

Werner Juvik

Granheim-familiens og naboenes hus ble aldri bygd opp igjen. Der det før var boligtomter, er det nå rasteplass med hvilebenk på strandpromenaden oppå sikringsmurene ved elvebredden. Neste rad med hus er reparert for vannskader, tomter er reetablert og støttemurer bygd opp.

– Vi har plastret (steinlagt, red.anm.) med steinblokker langs begge sider av elva. Deretter er det støttemurer oppå plastringen, sier kommuneingeniør Eirik Lia og peker utover elvebredden.

Utallige utredninger og beregninger ligger til grunn når sikringsarbeidet sluttføres, også for å reetablere fiskeplasser og naturlig liv i elva.

– Selve elva ble endret voldsomt under flommen, sier Lia og peker på kampesteiner store som biler. – De lå ikke der før 2014.

Ingen drept – ingen skadet

ROLIG PÅ VENT: I dag renner Opo rolig gjennom byen Odda. I framtiden vil en flom som i 2014 komme på nytt, og det vil skje hyppigere enn før.

Werner Juvik

Under den dramatiske natten i Odda for seks år siden gikk ingen liv tapt og ikke en eneste person ble skadet. Det skyldtes ikke flaks, mener sivilforsvarssjef Granheim.

– Det var takket være gode forberedelser. Alle gjorde det de skulle. Alle instanser fungerte optimalt denne natta. Det var det som reddet folket i Odda, sier han.

Les også: En hundre år gammel vannmåler kan ha reddet Stavanger fra katastrofe

Liv og verdier går tapt

Klimaendringer svir allerede på økonomien i norske kommuner. Overvann koster alene mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner årlig, mens storflommer kan ta verdier for milliarder på sekunder, noen ganger liv.

NVEs framtidsmodeller er entydige: Det vil bli mer regn, mer intenst og hyppig og mer regnflom.

Hvordan er forberedelsene i norske kommuner?

– Det varierer en god del, selv om vi generelt har inntrykk av et stadig økt fokus på behovet for klimatilpasning. Kommuner som har hatt alvorlige hendelser, er ofte bedre forberedt enn kommuner som til nå har hatt små utfordringer, svarer hydrolog og avdelingsdirektør Hege Hisdal i NVE.

Hun frykter det vil bli verre.

– Sannsynligheten for en slik flom som i Odda i 2014, øker med klimaendringene. Hvor mye vil avhenge av klimagassutslippene, sier hun.