Linda skal lage Pride-festival midt i bibelbeltet. Er det mulig?

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Rundt et mørkt kafébord innenfor betongveggene i Kristiansands gamle teater sitter 14 personer med kaffe og cola. De skal arrangere Sørlandets egen Pride-festival 20.-24. august. Utenfor ruller tordenen. Tornadoer er meldt. Dette er ikke løst: Mangelen på egnede lokaler i Kristiansand. Én pub har for høy grense, resten har for trange dører til å gjøre festivalen universelt utformet. Kristiansand er full av lokaler. Det er bare én hake. De er heleid av pinsevenner og indremisjon, menigheter som Linda Walbeck Olsen (37) og vennene hennes har havnet på kant med.

Stort eierskap til byen

«Skeivt belte» blir et av temamøtene. Hvordan det er å leve som alt annet enn normert heterofil i en landsdel sterkt preget av bibeltro lokalhistorie. Et av styremedlemmene vil utfordre politikerne: Hvordan vil de gjøre Kristiansand til Norges mest inkluderende by? Flott at en liberal prest fra kirka skal holde innlegg, men skulle vi få flydd inn noen taleføre skeive muslimer? Men det er noen som ikke er invitert til å snakke, de konservative pastorene.

ph

Linda Walbeck Olsen kommer fra Arendal. For seks år siden flyttet hun til Kristiansand. Selv om også Arendal har et tydelig nærvær av kristne menigheter, virker det mye sterkere i Kristiansand, forteller Linda. Menighetene har et stort eierskap til byen, og ikke bare i form av bygningsmasse. Kristne organisasjoner står for mange av de sosiale tiltakene for barnefamilier, ungdom og rusavhengige.

Utenom idretten kan det være vanskelig å finne organiserte arenaer uten et kristent formål, forteller Linda, særlig hvis du er ung og skeiv.

Høsten 2018 kom en rapport som er opprivende lesing for alle som bryr seg om hvilket samfunn vi skal ha. Forskerne spurte 800 skeive i Agder. Det viste seg at blant lesbiske, homofile og bifile hadde (i snitt) 58 prosent vurdert selvmord. Hele 20 prosent hadde prøvd å begå selvmord. De aller fleste forsøkte før de fylte 25.

Transpersoner oppgir enda alvorligere tall. 69 prosent hadde vurdert selvmord, mens 27 prosent hadde forsøkt. Rapporten var bestilt av Kristiansand kommune og kan leses hos Østlandsforskning.

Fordommer stikker dypt

Ansvaret for å gjøre noe med situasjonen plasserer forskerne hos kommunene og de religiøse miljøene. Hva er det med de religiøse miljøene i Agder som gjør det så vanskelig å være skeiv?

– Menighetene her er mange og store. Det gjør at fordommene mot homofile og skeive sitter lengre inn. De snakker om kjærlighet til sine neste og om likeverd, men mange homofile opplever ikke å være velkomne. Det er såpass mange unge her som er tilknyttet menighetene, at det er vanskelig å være utenfor, sier Linda Walbeck Olsen.

– For de fleste føles det som du aldri kan være deg selv. Når du er ute i samfunnet, tar du på en maske. Det vil på et tidspunkt slite deg ut. Hvis du må undertrykke en så viktig del av deg selv, er det vanskelig å leve med.

De fleste menighetene utenfor statskirka følger en bibeltro, konservativ lære om det rette samliv. Et mye brukt sitat er 1. Mosebok 2:24, etter at Eva skapes fra Adams kropp:

«Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.»

Senere forteller Bibelen om homofil praksis i Sodoma, som ga Vårherre en grunn til å jevne byen med jorda. Kristiansand preges på sin side av rask byutvikling. Kristenheten slår imot deg når du går over brua til sentrum og ser Q42 hotell- og kongressenter strekke seg seks etasjer mot himmelen. Q42 ble bygget i 2016 på initiativ fra Filadelfia menighet, som er hovedeier. Q42 er Kristiansands storstue med konferanse- og hotellrom.

Saken fortsetter under bildet.

Linda Walbeck Olsen leder Skeive Sørlandsdager i august.

Eirik Dahl Viggen

Nest størt i Norge

Rett utenfor Kristiansand sentrum ligger salen til Filadelfia. Filadelfia Kristiansand er den nest største pinsemenigheten i Norge med over tusen voksne medlemmer og 3.400 følgere på Facebook, egne tv-sendinger fra Q42 og podcaster. Filadelfia er del av pinsebevegelsen, som ifølge nettsiden «forkynner og tolker Bibelens ord ut fra at alt det som står i den er sant, og at det ikke er opp til mennesket ved kritisk analyse å avgjøre sannhetsverdien i det som står skrevet.» Filadelfia har egne grupper for barn, ungdom og studenter og er kjent for store møter med lovsang og tungetale. Tilbake i sentrum omringet av Q42 ligger Frikirken.

Frikirken består av 84 menigheter fra Alta til Kristiansand. Den Evangelisk Lutherske Frikirke er et norsk trossamfunn basert på protestantisk kristendom som ble stiftet i 1877 ut fra misnøye med hierarkiet i statskirken. Frikirken Kristiansand har 1400 medlemmer.

Et steinkast fra Q42 og Frikirken, nede ved elven ligger Betania. Betania Kristiansand er en kristen frimenighet tilsluttet De Frie Evangeliske Forsamlinger. Menigheten praktiserer troende dåp, altså voksendåp, dessuten barnevelsignelse og frikirkelig konfirmasjon. Betania driver egen kafé med inngang fra gata og holder en rekke sosiale og åpne arrangementer. De har over 300 medlemmer i Kristiansand.

Saken fortsetter under bildet.

Betania menighet

Eirik Dahl Viggen

To steinkast unna ligger Posebyen. Det hvitmalte kvartalet med lave trehus er det som gjenstår etter bybrannen i 1892. Kvartalet er for en stor del eid av Blå Kors.

Blå Kors Kristiansand er kanskje unik med sitt store antall frivillige hjelpere. De har rundt 550 såkalte tidgivere, som driver sosialt arbeid etter kristent formål. Fra døra gjennom de unges kafé åpner gamle passasjer seg til vernede hus fulle av sosiale tiltak, ikke minst for unge: Musikalsk verksted; barnas stasjon; overnatting for sårbare familier; arbeidsavklaring for unge i kontakt med Nav. Midt i kvartalet ligger kirkerommet der frivillige og ansatte samles til gudstjeneste og lovsang. Over seteradene henger to store plaketter med gotisk skrift: «Ved Guds og hans ords hjelp»; «Hans banner over meg er kjærlighet».

Mange av menighetene inkludert Betania, Frikirken og Norkirken er tilknyttet Norsk råd for misjon og evangelisering (NORME), som igjen er del av Lausanne-bevegelsen. Denne evangeliske misjonsbevegelsen ble lansert av pastor Billy Graham i 1974 og finnes i 150 land. I 2010 underskrev lederne den såkalte Cape Town- erklæringen. Denne danner rammen for evangelisk misjon innenlands og utenlands. NORMEs 41 norske medlems- organisasjoner står for synet på ekteskap som det trofaste forholdet mellom én mann og én kvinne. Det betyr ifølge Cape Town- erklæringen «å avvise avgudsdyrkelse i form av forvirret seksualitet» (disordered sexuality, vår oversettelse). Her avvises all sex som skjer utenfor det heterofile ekteskapet med henvisning til Efeserne 5:1-7:

«For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike.»

Cape Town- erklæringen oppfordrer likevel alle pastorer til:

«...å søke forståelse for og tematisere menneskers identitet og livserfaringer som trekker enkelte inn i homoseksuell praksis, og nå ut til dem i kjærlighet, barmhjertighet og Kristi rettferdighet, og avvise enhver form for hat, verbal og fysisk trakassering og overtramp mot homoseksuelle mennesker.»

(vår oversettelse, se hele erklæringen på lausanne.org)

Sosionom Hanne Kro Sørborg (39), styremedlem i Skeive Sørlandsdager og med i FOs kvinnepolitiske nettverk, tilbragte tenårene i en frimenighet, men sluttet å gå.

Hanne er nå ansatt for å bedre levekårene blant unge skeive og transseksuelle personer i nabokommunen Sogndalen. De religiøse miljøene har en stor rolle innen sosialt arbeid og politikk generelt her på Sørlandet, forteller hun. Tilhørighet til en av menighetene avgjør hvem som får en plattform å snakke fra, hvem som får tilgang til det offentlige rom, til å påvirke samfunnet. Her foregår det sosiologer i USA kaller «no platforming». En form for demokratisk utestengelse.

– De kristne menighetene og organisasjonene er store aktører innen rus, ungdomsarbeid, folkehelse, barne- og familievern. De driver klubber og store happenings. På utsiden står blant annet skeiv ungdom.

De konservative menighetene har ifølge Hanne diskutert om homofile kunne lede musikken. De landet på nei. I en av menighetene måtte musikk- ansvarlig gå da han fikk seg mannlig kjæreste, forteller Hanne. Ifølge sosionomen har kommunene i Agder en stor utfordring med å skape likestilling. Det gjelder mellom menn og kvinner, men ikke minst for personer med ulike seksuelle legninger og identiteter. Her oppstår et farlig utenforskap.

Saken fortsetter under bildet.

Sosionom Hanne Kro Sørborg.

Eirik Dahl Viggen

Viktig kontaktpunkt

Pastorene på Sørlandet har etter hvert blitt vant til at media spør dem hva de synes om homofili. Noen hundre meter innover sentrum forbi thaimassasje og pizzeria ligger Bedehuset, et av flere mursteinsbygg satt opp etter bybrannen. Det ærverdige bygget er hovedkvarter for Norkirken Kristiansand, del av Normisjon og tilsluttet Lausanne- pakten.

Ved inngangen står pastor Erik Albert (55) og ønsker velkommen. Han ønsker ikke å overdrive sin egen rolle i det kristne Kristiansand. Men han er et viktig kontaktpunkt. Erik Albert leder nemlig Sammen for byen, et nettverk av kristne ledere rekruttert fra rundt 40 kristne organisasjoner og menigheter i Kristiansand. Både Filadelfia, Betania, Frikirken og Blå Kors er med.

– En femtedel av homofile og bifile i Agder har forsøkt å begå selvmord, og enda flere transpersoner, og de fleste i ganske ung alder. Hvilket inntrykk gjør det?
– Det er krevende å ta innover seg og forferdelig trist. Ikke for å snakke ned den forskningen, men jeg vil tippe på høye tall blant unge mennesker generelt. Det er en kjempeutfordring, sier Erik Albert inne på kontoret.

Sammen for byen bruker Cape Town-erklæringen som del av sitt verdigrunnlag. De stiller seg dermed bak Lausanne- bevegelsens bibelske samlivs- lære. Blå Kors Norge er ikke med i misjons- bevegelsen NORME, og presiserer i en e-post at de ikke er tilsluttet Lausanne-pakten.

– Kristne menigheter står bak mye av forebyggende ungdomsarbeid og rustiltak her i Kristiansand, kan det være et problem for skeive eller ikke-kristne?

– Jeg mener det ikke er et problem, sier Erik Albert.

– Men vi er vårt ansvar bevisst. Vi har et veldig godt forhold til bystyret. Det er tilført store beløp til tiltak som er nyttige for samfunnet uavhengig av tro. Det er naturlig og i tråd med Bibelens budskap at vi som kristne er tydelig til stede med disse tiltakene.

– Norkirken Kristiansand skriver på Facebook at dere møter den enkelte med kjærlighet og respekt. Å være tilsluttet en erklæring som beskriver verdens homofile som forvirrede mennesker, gir det deg et ubehag?

– Som medlem av Sammen for byen bruker vi Cape Town- erklæringen som del av vårt formålsdokument. Som medlem går du god for det. Det er mer krevende at det snakkes så mye om toleranse, men når jeg står fram som konservativ kristen og står for noe som ikke er politisk korrekt, så stemples jeg som intolerant. Det brukes ord om oss som jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg står for det som står i Bibelen, at ethvert menneske er like mye verdt. Derfor vil jeg være med på enhver arena.

– Jesus snakket igjen og igjen om å bygge ned skillene mellom folk. Tror du formuleringen «forvirret seksualitet» tvert imot kan skape hardere fronter?

– Ja, det tror jeg. Men vi som kaller oss konservative kristne velger å ha Bibelen som en autoritet i livet. Jeg skjønner at ikke alle har det, og jeg vil møte alle med respekt og verdighet.

– Hvis homofile er velkommen i menigheten din, betyr det velkommen i kirkerommet, eller betyr det at de også kan være med og lede kor, ungdomsgrupper og andre aktiviteter?

– Alle mennesker er selvfølgelig hjertelig velkomne til vår menighet. Hvis de lever i et homofilt eller transseksuelt forhold, så kan de ikke ha lederroller. Jeg kan ikke som pastor her velsigne et homoseksuelt par. Vi møter også mennesker med en legning, men som ønsker å etterleve Bibelen. De fortjener respekt. De har blitt stemmeløse oppi dette.

Saken fortsetter under bildet.

Pastor Erik Albert

Eirik Dahl Viggen

Avlyste flaggingen

Vinteren 2019 havnet Sammen for byen på kant med Foreningen Fri. Kristiansand kommune skulle markere «En by for alle» med ulike arrangementer der målet er å gjøre Kristiansand til Norges mest inkluderende by. Avdeling for oppvekst foreslo å utstyre alle kommunens barnehager med regnbueflagg. Sammen for byen fikk nyss om dette. De fikk i stand et møte med ordføreren, som etterpå sørget for at flaggingen ble avlyst. Etter den episoden kjølnet forholdet mellom Foreningen Fri og Sammen for byen.

– Vi mente det ville vært problematisk å bruke det flagget i alle barnehagene, sier Erik Albert.

– Jeg tror mange oppfatter flagget som litt skremmende. Foreningen Fri er relativt radikale i hva de står for når det gjelder å leve ut legninger. Vi ønsket isteden å bruke «En by for alle»-flagget, som vi mener er mer samlende.

– Kunne Sammen for byen deltatt med innledere eller debattanter i Skeive Sørlandsdager?

– Hadde jeg fått en invitasjon, ville jeg vurdert å stille selv eller oppfordret noen fra menighetene til å stille opp.

– Både Foreningen Fri og Sammen for byen jobber for et bedre samfunn, hvorfor står dere så langt fra hverandre?

– Jeg har ikke noe godt svar på det. Årsakene går begge veier. Jeg synes at uansett hva man måtte mene, så er det bedre å møtes enn å snakke sammen via media, som ofte framhever uenighet. Jeg har et ansvar for å bidra til at hvem som helst har det best mulig i landsdelen vår. Så må vi hjelpe hverandre til å finne ut hvordan det skal gjøres.

– Skeive Sørlandsdager har en bolk om å være skeiv i bibelbeltet. Hva synes du om at det blir et eget tema?

– Jeg kan forstå det, ut fra det bildet som tegnes i media og ut fra tallene på forsøkte selvmord. Vi må ta det på ramme alvor.

Ifølge Erik Albert har det etter diskusjonen om regnbueflagg i barnehagene vært dialog mellom Sammen for byen og Foreningen Fri.

Henviser til bibelen

Linda i Skeive Sørlandsdager sier hun har har prøvd å snakke med de kristne miljøene. Men det er vanskelig.

– Vi blir ikke møtt med forsøk på forståelse, men ofte med en henvisning til Bibelen. Vi kan likevel bli bedre på å prøve å gå i dialog, sier hun.

Det opplevdes som et nederlag at regnbueflagget ble holdt unna barnehagene.

– Kommunen snakker mye om likeverd og likestilling, men ordene følges ikke alltid av handling. Her i sør har vi ikke sterke stemmer som presser meningene våre igjennom. Det hjelper heller ikke at de kristne miljøene både eier mye i Kristiansand sentrum og har betydelige kanaler inn i styre og stell.

– Kan dere invitere representanter for Sammen for byen til å bidra under Skeive Sørlandsdager?

– Det kunne være aktuelt, men skal vi klare å ha en dialog, må vi finne noen felles mål.

Ifølge rapporten fra Østlandsforskning, identifiserer et betydelig mindretall av skeive i Agder seg som kristne. Det betyr ikke nødvendigvis at de er med i en menighet. Problemet er det doble budskapet fra mange menigheter, ifølge Linda: Skeive er velkommen til å delta på gudstjeneste, men de kan ikke ha kjæreste. De tillates ikke å leve fullverdige liv.

– Vi kan ikke leve med den todelingen. Man vet ikke alltid når man innleder et forhold eller ikke. Hva om du blir del av en menighet, og så blir forelsket i en person der? Mange skeive i Agder tvinges til å velge mellom å beholde (de kristne) vennene sine eller satse på kjærligheten. Da klarer ikke folk å leve 100 prosent.

Bibelbeltet kommer til å sitte litt skeivere noen dager i august. Men for tiden virker det som de to leirene sliter med å finne felles grunn. De har fortsatt noen uker til å finne sammen i frimodighet.

Saken fortsetter under bildet.

Linda er åpen for dialog

Eirik Dahl Viggen

Pride markerer 50 års kamp

Pride-festivalene, i regi av Foreningen Fri, markerer i sommer 50 år med kamp for skeive rettigheter, etter at homofile sto for voldelige opptøyer med base fra homsebaren Stonewall i New York. Historien forteller ikke om lette seire. Norge opphevet forbudet mot homofil seksuell praksis mellom menn først i 1972. Fram til da kunne homofile menn vente påtale «når det påkræves af almene hensyn», ifølge straffeloven fra 1905. Lesbiske kvinner har gått under den rettslige radaren. Men homofili bestod som psykiatrisk diagnose, helt til Sosial- departementet strøk denne i år 2000. Likekjønnet ekteskap ble tillatt i 2009. I april 2016 vedtok Kirkemøtet at homofile og lesbiske par skal få gifte seg i Den norske kirke. Siden har Kirken utformet to alternative liturgier for vielse. Konservative prester har «reservasjonsrett» mot samkjønnede vielser. Selv om holdningene til skeive mange steder blir mer positive, er mobbing, vold og trakassering fortsatt utbredt.