JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2021:

Lurer du på om det blir streik i årets mellomoppgjør? Historien kan gi en pekepinn

De som forventer streik fra søndag 11. april, kan vente forgjeves. I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.
I mellomoppgjørene har prisutviklingen alltid vært et viktig tema. Her fra 1. mai-toget i Oslo i 1968 hvor de fagorganiserte flokker seg bak parolen: «Full prisgaranti må være regjeringens bidrag til vårt tariffoppgjør»

I mellomoppgjørene har prisutviklingen alltid vært et viktig tema. Her fra 1. mai-toget i Oslo i 1968 hvor de fagorganiserte flokker seg bak parolen: «Full prisgaranti må være regjeringens bidrag til vårt tariffoppgjør»

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

09.04.2021
14:52
09.04.2021 14:55

torgny@lomedia.no

11. april utløper meklingsfristen for LO-NHO-oppgjøret. Hvis partene ikke blir enige blir det en svært omfattende streik. Oppgjøret denne gangen er et mellomoppgjør: Det betyr at det bare er lønnssatsene som endres, alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

De som venter at partene skal komme ut fra Riksmekleren om morgen 11. april og si at dessverre så ble vi ikke enige, blir nok skuffet. Det har aldri vært streik i mellomoppgjøret i privat sektor. Partene i privat sektor har alltid blitt enige, selv om det etter loven er anledning til å starte en arbeidskamp.

• p

Ett av fire mellomoppgjør til mekleren

Enten har de som i år, fått hjelp av Riksmekleren eller så har de blitt enige i forhandlinger. Som regel holder det med forhandlinger. Bare et av fire mellomoppgjør har blitt løst ved hjelp av Riksmekleren.

Systemet med hovedoppgjør og mellomoppgjør utviklet seg på 50-tallet. Det var da som nå full gjennomgang av alle tariffavtaler hvert andre år. I de mellomliggende årene skulle det være indeksregulering, det vil si at lønningene skulle justeres etter prisutviklingen.

For eksempel ble det i 1950 inngått en tariffavtale med en reguleringsklausul. Hvis prisindeksen til Statistisk sentralbyrå nådde 113,3 poeng per 15. mars, skulle alle få et tillegg på 2,3 øre i timen.

Denne grensen fikk tilnavnet «den røde strek», og det var naturlig nok stor oppmerksomhet rundt offentliggjøringen av SSBs prisindeks.

• p

«Den røde streken»

Etter hvert gikk LO og NHO bort fra den helautomatiske indeksreguleringen og over til den halvautomatisk. Halvautomatisk regulering betydde at hvis prisene holdt seg under et visst nivå, ville det ikke bli forhandlinger. Hvis prisene steg over «den røde streken», ble det forhandlet om hvor store deler av prisstigningen som skulle kompenseres.

I 1961 førte forhandlingene til at LOs medlemmer ved mellomoppgjøret bare fikk kompensert 2/3 av prisstigningen. Ulempen med helautomatisk indeksregulering var at det kunne virke prisdrivende. Ved noen mellomoppgjør på 1950-tallet var lønnstillegget avtalt ved hovedoppgjøret året i forveien. Det var også en diskusjon rundt hvorvidt myndighetene med prissubsidier kunne manipulere slik at indeksen holdt seg under «den røde streken».

På midten av 70-tallet kom det som ble kalt kombinerte oppgjør. Det innebar en svært sterk samordning av lønnsdannelsen. Regjeringen ble den tredje parten i lønnsoppgjørene. Regjeringen kunne tilby skattelette hvis partene ikke ga for store nominelle tillegg. Disse oppgjørene fikk tilnavnet Kleppe-pakker, etter daværende finansminister Per Kleppe.

• p

Streik og lønnsnemnd

I 1979 ble det innført pris- og lønnsstopp. Fra 1980-tallet og framover ble systemet med mellomoppgjør slik vi kjenner det i dag, etablert.

I offentlig sektor har det ikke vært like rolig. I 1981 streiket hjelpepleierne, i 1987 var det sykepleierstreik i både statlig og kommunal sektor. I 1995 streiket forløperen til Unio, AF. 7200 AF-medlemmer fikk streike i fire dager før streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd. Også streikene i 1981 og 1985 ble stoppet av regjeringa.

Saken ble første gang publisert til lønnsoppgjøret i 2019. Den har blitt oppdatert i forbindelse med mellomoppgjøret i 2021.

09.04.2021
14:52
09.04.2021 14:55