Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Onsdag denne uken la forsvarskommisjonen fram sine forslag til hvordan det norske forsvaret kan styrkes.

Kommisjonen foreslo en umiddelbar økning av forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner for å ta inn etterslep, dekke kritiske sårbarheter og sikre at Forsvaret kan operere på et «høyere og mer krevende aktivitetsnivå».

I tillegg har regjeringen vært klar på at den vil oppfylle NATOs krav om to prosent av statsbudsjettet til forsvar innen 2026, noe som innebærer 11 milliarder kroner.

Forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Torbjørn Bongo, er fullstendig klar over at det er en hard kamp om pengene og at mer penger til Forsvaret vil føre til at mange kan få mindre. Men han er samtidig klokkeklar:

– Skal man prioritere Forsvaret, må det få konsekvenser. Det betyr ikke at andre ikke skal få noen økning. Men det må bety at Forsvaret må få en større økning enn andre sektorer, poengterer han overfor FriFagbevegelse.

Jan-Erik Østlie

– Det haster

Forsvarskommisjonens rapport slår fast at det er behov for et «umiddelbart budsjettløft». Bongo og Tomasgard tidfester «umiddelbart» allerede til 11. mai. Da legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett.

– Det er viktig å komme i gang raskt. Jeg håper det kommer noe allerede i revidert budsjett. Jeg forventer også et markant løft allerede i statsbudsjettet for 2024. Vi må allerede i gang der. En del av tiltakene som må gjøres, tar det tid å få implementert. Derfor kan man ikke vente et år eller to for å komme i gang. Samtidig skjønner jeg at vi verken kan få 11 eller 30 milliarder kroner med en gang, sier Torbjørn Bongo til FriFagbevegelse.

– Vi må nemlig evne å planlegge og vite hvordan pengene skal brukes, legger han til.

Forsvarssjefen ønsker seg en betydelig økning allerede neste år. Bongo vet at han har planer for hvordan de pengene skal brukes.

Et budsjettløft «umiddelbart» betyr allerede om en uke, mener NOF-leder Torbjørn Bongo.

Jan-Erik Østlie

Slippe å kutte

Regjeringen har allerede varslet penger i revidert budsjett 11. mai. Men det er helt nødvendig, og skal kompensere for merkostnader, strøm og valuta.

– Hvis ikke det kommer, må vi begynne å kutte. Det ville være uheldig om denne varslede satsingen må begynne med at vi må kutte i stedet for å øke, mener Bongo.

Skal NATOs krav om to prosent av statsbudsjettet til forsvar oppfylles, krever det 3,8 milliarder økning hvert år. Bongo ønsker seg mer enn det i neste års statsbudsjett.

LO-sekretær Are Tomasgard innrømmer at det koster penger å bygge et sterkt forsvar.

– Forsvarsmateriell er kostbart og krevende. Det er en grunn til det. I hele verden bygger man opp forsvaret og skal sikre seg. Derfor blir det også stor etterspørsel. Vi skal være sjeleglad for at vi har en sterk forsvarsindustri på Kongsberg og Raufoss slik at vi har en noenlunde kontroll over dette selv, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Alle bygger opp

– Alle land bygger opp forsvarene sine. Det må vi også gjøre, mener han.

– Det vil ikke bare kreve økte bevilgninger, men merkbart økte bevilgninger. Men så er dette også grunnmuren til landet vårt. Det er tryggheten vår. Ingen kommer til å synes noe særlig om politikere som ikke gjøre noe med dette, mener Tomasgard.

Utfordringen mener han blir å få til dette uten å overopphete økonomien og skaper en sosial uro.

– Her møter vi en hårfin balansegang. Det er ikke penger vi mangler, men å bruke penger får også konsekvenser, mener Tomasgard.

At man plutselig har kommet i en situasjon som gjør at alle ruster opp samtidig, mener han ikke er veldig rart.

– Hele vesten rustet ned etter den kalde krigen. Ikke bare i Norge, men i hele vesten. Også supermaktene bygde ned forsvaret, etter at Russland kollapset. Hadde vi bygd opp forsvaret den gang, ville det vært et dårlig signal til resten av verden. Men når Russland og Kina ruster opp slik de gjør nå, har ikke vesten noe annet valg enn at vi også må ruste kraftig opp, sier Are Tomasgard.