Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 i Oslo

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap, Hafslund Oslo Celsio, er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Vi ble med på jobb på Klemetsrud i Oslo. Her er hun en av kun to kvinnelige driftsoperatører, og vil gjerne ha flere jenter med på laget. Vi kommer tilbake til det.

Kritisk tjeneste

Det er en sur novemberdag når vi hutrer inn i kontrollrommet.

Værmeldingen sier at flere minusgrader er på vei. Driftsoperatørene vet at det betyr mer hektiske dager. Stemningen er kontrollert og fattet i kontrollrommet, men langt fra stille. Her skjer et eller annet så godt som alltid.

På den enorme skjermen som dekker langveggen i rommet, vises status på de 13 energisentralene, 700 kilometer med nettverk som frakter 300 millioner liter varmt vann. Status på avfallsovnene her og på Haraldsrud, som utgjør hovedvekten av varmeproduksjonen.

Driftsoperatørene Frida Angelica Nilsen og Kristoffer Østby i det enorme anlegget på Klemetsrud i Oslo.

Werner Juvik

I tillegg kommer kjeler fyrt på pellets, bioolje og elkjeler, varmepumpe som henter energi fra kloakken på Skøyen, og varme som hentes fra overskudd fra datasentralen på Ulven. Er det kaldt nok, fyres alt på en gang.

Dette er vurdert som kritisk infrastruktur for hovedstaden i beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser, såpass kritisk at både Fagbladets ankomst og bilder fra kontrollrommet må godkjennes.

Detaljene beskyttes.

Her er Frida Nilsen i kontrollrommet, men hun er ofte å finne i røffe arbeidsklær rundt på anlegget.

Werner Juvik

Stort samfunnsansvar

– Jeg kjenner jo på ansvaret vi har, sier Frida Angelica Nilsen.

Det kan bli skikkelig bikkjekaldt for mange og dramatisk for noen dersom hun og kollegene skulle svikte eller noe skulle stoppe dem i jobben.

– Det er ikke slik at jeg går rundt til daglig og tenker på det store samfunnsansvaret, men jeg vet jo at vi må levere. Vi tar imot telefoner fra både teknikere og kunder, og jeg får litt sånn «herregudfølelse» når noen ringer om at de mangler varme. Jeg føler med dem, sier hun, men fastslår ganske stolt:

– Vi har 99,97 prosent oppetid. Avvikene løser vi raskt.

En av oppgavene er å sørge for at alt går riktig for seg i forbrenningsovnene..

Werner Juvik

Ingen dag er lik

Når Frida kommer på jobb, er det første hun gjør å sette seg inn i produksjonsplanen. Hva går av kjeler nå, hva er planlagt i forhold til vær og temperatur, hvilke kjeler skal kjøres gjennom døgnet. Det er til sammen 38 driftsoperatører på jobb 24/7 med en tredelt skiftplan fra klokka 06 til 14, fra 14 til 22 og fra 22 til 06 på hverdager og todelt på helg.

I kontrollrommet synes det at morgenen kommer. Klokka 07 kommer første effekttopp når oslofolk skrur på varme og går i dusjen. Da kommer gjerne også alarmene.

– Ingen dag er lik. Noe oppstår bestandig. Det er alltid noe som skjer, og du kan aldri vite hva det er som skal skje, forteller Frida.

Ønsker seg flere jenter

– Jeg stortrives. Det er en fantastisk jobb, er Frida Nilsens klare konklusjon på å være driftsoperatør. De mannlige kollegene har hun ingenting imot, men skulle gjerne sett at flere kvinner hadde valgt prosessoperatørfaget generelt og fjernvarme spesielt.

– Det er ingenting som tilsier at ikke jenter kan jobbe i industrien eller som her med avfallsforbrenning, varmegjenvinning og fjernvarme. Men, velger alle du kjenner helsefag, så skal det litt til for ei ung jente å sikte seg inn mot industrien. Jeg tror kunnskap om yrkene man faktisk kan velge etter videregående er for lav, sier hun.

Werner Juvik

Utradisjonelle valg

Selv begynte hun på kjemi og prosess i Hammerfest i 2014, ganske uvitende om hva hun gikk til. Drømmen var å bli brønnborer og få jobb i olja, men da hun var klar for læretid, fikk sektoren en knekk for første gang på flere tiår. Læreplass på Melkøya var ikke å oppdrive.

I stedet ble det generell studiekompetanse, militæret og bachelor i internasjonal beredskap, butikk, servicebransjen og lakseoppdrett. På oppdrettsanlegget ble hun tipset om å ta fagbrev på salpetersyrefabrikken til Yara i Glomfjord.

Det ga mersmak til et arbeidsliv innen produksjon og drift.

– Jeg hadde kjent på stresset da oljebransjen fikk en knekk og valget om jobb innen fornybar industri var enkelt.  Det ble den nye drømmen min, forteller hun.

– Ikke helt tradisjonelle valg?

– Jeg er nok litt påvirket av mor. Hun har jobbet off shore hele livet og er av den tøffe typen som alltid skal fikse ting selv. Det er mye av grunnen til at jeg valgte mine egne retninger uavhengig av andre, mener hun.

Må tåle skitt

Nettopp der mener Frida at løsningen kan ligge for å få flere kvinnelige kolleger.

– Jenter må ha hørt om det for å velge det. Industrien må selge seg inn overfor jentene allerede på ungdomsskolen, i god tid før de skal velge linje på videregående.

Frida Nilsen drar på seg det signalgule arbeidstøyet og verneutstyr for å gjøre en omvisning på anlegget med Fagbladet.

– Du må tåle å bli skitten og du må tåle søppellukt, sier hun, men legger til: – Det må man jo i mange jobber.