Arbeidstid og velferd
Når fagbevegelsen markerer 100-årsjubileet for 8-timersdagen, skal alle stridsspørsmål om 6-timersdagen på bordet
Lørdag 26. oktober arrangeres halvdagsseminaret «100 år med åttetimersdagen – hva nå?» i Oslo. Så tror kanskje mange at 6-timersdagen kreves innført dagen etter? Men så enkelt er det nok ikke.
ILLUSTRASJONBILDE: Tom Nilsen viser fram den første parolen på Rjukan som nå fins i det gamle Folkets Hus.
Jan-Erik Østlie
jan.erik@lomedia.no
– Konferansens mål er å bidra til økt oppmerksomhet på et forsvarlig arbeidsliv der det er plass til alle, sier Arne Bernhardsen, som representerer en av arrangørene. Men han legger samtidig til:
– Vi ønsker også å forsterke argumentene om arbeidstidsreduksjoner og fordeling av overskuddet i virksomhetene.
Steile fronter
Det er LO i Oslo, Forlaget Manifest, Arbeidermuseet i Oslo og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek som står bak konferansen som går av stabelen 26. oktober i Samfunnsalen på Arbeidersamfunnets Plass i Oslo.
Debatten har pågått siden slutten av 1980-årene, og det er ingen hemmelighet at den har ført til steile fronter.
p
Bernhardsen mener dette har vært et typisk «venstreside»-prosjekt, og et like tydelig kvinne-prosjekt.
– I de lange linjene ser vi at mennene kjempet for lengre ferier. Da kvinnene kom for fullt i arbeidslivet ble det mer krav om velferdsgoder, kortere permisjoner og svangerskapsperm, sier han.
Konferansens målgruppe er tillitsvalgte og medlemmer fra alle forbund og interesseorganisasjoner.
Saken fortsetter under bildet.
Helhetlig plan
Flere LO-forbund har allerede 6-timersdagen i handlingsprogrammet. Og LO skal i denne perioden utarbeide en plan for hvordan man kan gå videre med arbeidstidsreduksjoner; «Planen må ha et helhetlig perspektiv og bygge på erfaringer fra nasjonale og internasjonale forsøk i ulike bransjer og sektorer, herunder 6 timersdag/30 timers arbeidsuke», heter det.
p
Verksted
Konferansearrangørene mener at en diskusjon om å innføre 6-timersdagen er mye mer komplisert enn mye av debatten hittil kan tyde på. De ønsker stor takhøyde – ja, en nyansert debatt.
– Det er viktig med mange tydelige stemmer, som er saklige og ikke karakteriserer andres synspunkter. Kan vi klare å arrangere dette som verksted, forteller Bernhardsen.
Få med nyansene
Skjønt, siden dette også er en markering av hundreårsdagen for åttetimersdagen, er det noen elementer som må med. Som det historiske bakteppet og hvorfor det skjedde i akkurat 1919. Ferieloven, ulike permisjonsordninger – som for eksempel foreldrepermisjonsordningen – må gjennomgås. Ja, kort sagt velferdsutviklingen i stort.
p
Bernhardsen vil dessuten også at arbeidstid og arbeidsmarked i dag vinkles på kjønns- og aldersperspektiv, på ulikhetene i behov for arbeidstidsreduksjoner hos de ulike bransjer og yrker. Og ikke minst bør problematikken rundt deltid – heltid diskuteres.
– Har vi behov for flere hender, og hvilke hender kommer ikke ut på markedet? Spør han.
Med fare for liv og helse
Det ligger mye politikk her. Både rettet mot myndighetene, men også internt i fagbevegelsen. Det er ingen enighet innad i LO-familien om at 6-timersdagen er saliggjørende for alle yrker og bransjer. Det er denne uenigheten, som både er reell og sunn – og tuftet på både faktiske og historiske forutsetninger og ulikheter – som arrangørene av dette seminaret ikke vil skyve under teppet. Derfor er dette ikke en konferanse om å innføre 6-timersdagen nå!
Det skjer også et bokslipp på konferansen. Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland, som skal holde et foredrag på konferansen, har skrevet pamfletten «Med fare for liv og helse». Og med undertittelen «Uforsvarlige arbeidstider og hvordan vi avskaffer dem».
100 års-jubileet for åttetimersdagen ble markert på 99-årsdagen. Les hvorfor
Noen problemstillinger konferansearrangørene ønsker reist:
* Hvordan skal vi fortsatt sikre at partene har avgjørende innflytelse på endringer av arbeidstida?
* Hva er gunstig arbeidstid og hvor går grensene for forsvarlig arbeidstid?
* Er 6-timersdagen den første (og eneste reformen) som kan ha betydning?
* Hvordan argumentere økonomisk for 6-timersdag?
* Bør ikke arbeidstidsreduksjoner stå i forhold til effektivitetsendringen?
* Eller tar vi ut 6-timer som et svar på de siste 20 årenes effektivisering?
* Er 6-timersdagen først og fremst et likestillingstiltak?
* Hvordan organiserer vi skift og turnus på en forsvarlig måte med kortere daglige økter?
* Er 6-timersdagen en del av det grønne skiftet; fra materialisme til bærekraftighet?
* Må all arbeidstidsforkortelse tas ut i fritid?
* Hva med kompetanseheving i arbeidstida, nå som digitaliseringa/robotiseringa «tar oss»?
* Hva med å bruke 20 % av arbeidstida til kontinuerlig læring for å møte morgendagens krav?
* Bør vi vurdere livsfaseinnrettete arbeidstidsreduksjoner?
* Er det et grunnleggende feil premiss i debatten: handler dette om «arbeidslinja» - om å få så mange som mulig presset ut i betalt arbeid?
* Vil innføring av borgerlønn redusere konfliktnivået rundt arbeidstid og arbeidstidsordninger?
* Har alle arbeidstakere behov for 6-timersdag?
* Er det forskjell på «fri» jobb og bundet jobb?
* Er det arbeidsdagens lengde eller intensiteten i oppgaveløsninga som er uforsvarlig/skadelig?
* Er det kravet om å være over 100 % til stede hele tida som er et sykdomstegn ved dagens arbeidsliv?
* Noen beregninger slår fast at vi jobber inntil to timer for oss sjøl, resten av arbeidstida jobber vi for kapitalen. Er 6 timersdagen for lite offensivt?
Foredragsholdere/debattanter:
* Ole Martin Rønning, leder i Arbark
* Ebba Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin
* Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO
* John Thomas Suhr, Handel og Kontor
* Line Orlund, Norsk Sykepleierforbund
* Ellen Dalen, Norsk Tjenestemannslag
* Cathrine Helen Ulvøy, Felleforbundet
* Inngun Gjerstad, leder i LO i Oslo
Flere saker
Noen problemstillinger konferansearrangørene ønsker reist:
* Hvordan skal vi fortsatt sikre at partene har avgjørende innflytelse på endringer av arbeidstida?
* Hva er gunstig arbeidstid og hvor går grensene for forsvarlig arbeidstid?
* Er 6-timersdagen den første (og eneste reformen) som kan ha betydning?
* Hvordan argumentere økonomisk for 6-timersdag?
* Bør ikke arbeidstidsreduksjoner stå i forhold til effektivitetsendringen?
* Eller tar vi ut 6-timer som et svar på de siste 20 årenes effektivisering?
* Er 6-timersdagen først og fremst et likestillingstiltak?
* Hvordan organiserer vi skift og turnus på en forsvarlig måte med kortere daglige økter?
* Er 6-timersdagen en del av det grønne skiftet; fra materialisme til bærekraftighet?
* Må all arbeidstidsforkortelse tas ut i fritid?
* Hva med kompetanseheving i arbeidstida, nå som digitaliseringa/robotiseringa «tar oss»?
* Hva med å bruke 20 % av arbeidstida til kontinuerlig læring for å møte morgendagens krav?
* Bør vi vurdere livsfaseinnrettete arbeidstidsreduksjoner?
* Er det et grunnleggende feil premiss i debatten: handler dette om «arbeidslinja» - om å få så mange som mulig presset ut i betalt arbeid?
* Vil innføring av borgerlønn redusere konfliktnivået rundt arbeidstid og arbeidstidsordninger?
* Har alle arbeidstakere behov for 6-timersdag?
* Er det forskjell på «fri» jobb og bundet jobb?
* Er det arbeidsdagens lengde eller intensiteten i oppgaveløsninga som er uforsvarlig/skadelig?
* Er det kravet om å være over 100 % til stede hele tida som er et sykdomstegn ved dagens arbeidsliv?
* Noen beregninger slår fast at vi jobber inntil to timer for oss sjøl, resten av arbeidstida jobber vi for kapitalen. Er 6 timersdagen for lite offensivt?
Foredragsholdere/debattanter:
* Ole Martin Rønning, leder i Arbark
* Ebba Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin
* Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO
* John Thomas Suhr, Handel og Kontor
* Line Orlund, Norsk Sykepleierforbund
* Ellen Dalen, Norsk Tjenestemannslag
* Cathrine Helen Ulvøy, Felleforbundet
* Inngun Gjerstad, leder i LO i Oslo