Ny ILO-konvensjon om vold og trakassering i arbeidslivet er vedtatt

HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

LOs førstesekretær Julie Lødrup, med blant annet hovedansvar for arbeidet i ILO, synes dette er en gledelig melding.

– Nå får mange av verdens arbeidstakere en beskyttelse de fram til nå har manglet. Vold og trakassering er uforenlig med et inkluderende arbeidsliv, sier LOs førstesekretær Julie Lødrup til FriFagbevegelse.

Norsk fagbevegelse har vært svært tydelige på behovet for en ny konvensjon, og har også jobbet hardt for å få på plass en ILO-standard mot vold og trakassering i arbeidslivet.

p

Stor betydning

Den nye konvensjonen inkluderer bekjempelse av vold og trakassering i nære relasjoner. Med dette vedtaket får verdens hushjelper, gateselgere og dagarbeidere en anerkjennelse av jobben de gjør og en bekreftelse på at de skal behandles med respekt.

Den gjelder ikke bare på jobb, men også jobbrelaterte aktiviteter som jobbsammenkomster, overnatting i tjenestesammenheng, og sikrer en trygg vei til jobb.

– Det er av stor betydning fordi vold og trakassering som skjer i hjemmet har stor påvirkning på blant annet deltakelse i arbeidslivet, produktivitet og arbeidsmiljø, sier Lødrup.

Jobbet tett på

Liz Helgesen fra Unio har i to år vært tett på forhandlingene som den nordiske koordinatoren på arbeidstakersiden i ILO. Hun har tilhørt den innerste kjerne i forhandlingene.

– Dette er en milepæl som kan gjøre mye for å endre arbeidslivet til det bedre, fritt for trakassering og vold. Med denne konvensjonen sier FN at nok er nok, sier Liz Helgesen.

– Det dreier seg om en rettighet for alle arbeidstakere, uavhengig av sektor, form for kontrakt eller arbeidstilknytning. Konvensjonen gjelder eksempelvis den uformelle sektoren, som sysselsetter flest mennesker i verden i dag, sier hun.

Hun syntes det så mørkt ut da hun forlot forhandlingene i fjor.

– Da kom vi ikke gjennom en tredjedel en gang. De to siste ukene har det vært harde tak. I år begynte vi med en diskusjon om trakassering i det hele tatt skulle være med i konvensjonen. Arbeidsgiversiden ville ikke det. Jeg synes vi har jobbet bra og har vært lydhøre for motpartens innspill. Det har ført til at vi har fått en meget god konvensjon. Den beskytter både kvinner og menn, sier Helgesen.

Konvensjonen, som blir til i samme år som ILO fyller 100 år, legger en bred definisjon av arbeid til grunn og inkluderer også arbeid i uformell sektor.

For å bli enige om konvensjonen har 120 representanter for både arbeidstakere, arbeidsgivere og myndighetene sittet i en komite som har jobbet dag ut og dag inn for å bli enige om viktige formuleringer.

– Vi vet at mange som jobber med mindre formalisert arbeid og i uformelle sektorer er i en sårbar arbeidssituasjon. De er særlig utsatte for vold og trakassering. At konvensjonen også gir beskyttelse for disse arbeidstakerne har vært viktig for LO. Dette illustrerer med all tydelighet betydningen av ILO og internasjonalt trepartssamarbeid, slår Lødrup fast.

Nå starter arbeidet her hjemme, sier Julie Lødrup, som oppfordrer alle land til å ratifisere og implementere den nye ILO-konvensjonen i nasjonalt lovverk.

100-årsjubileum

ILO ble grunnlagt etter første verdenskrig. Grunnlaget for ILOs virke var forståelsen av at varig fred bare kan sikres gjennom sosial rettferdighet. Ved etableringen av FN etter andre verdenskrig, ble ILO FNs særorganisasjon for arbeidsliv. Det unike ved ILO er at det er den eneste FN-organisasjonen som er en trepartsorganisasjon, og som styres av både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Norge var en av stifterne av ILO i 1919 og har siden vært en aktiv deltaker. Organisasjonen har arbeidet målrettet for å fremme full sysselsetting, arbeidstakerrettigheter, sosiale sikkerhetsnett og partssamarbeid i arbeidslivet.

I 1969, på sin 50-årsdag, ble ILO tildelt Nobels fredspris.