TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Oslos finansbyråd, Robert Steen, er klar på at Oslo-modellen er lønnsom også økonomisk.

– Prosjektene har ikke blitt noe dyrere etter at vi innførte Oslo-modellen. I tillegg har vi den langsiktige effekten. Det som bygges med Oslo-modellens krav vil vare lengre enn om vi ikke hadde hatt den, fordi det settes strengere krav til kvalitet på de som utfører byggearbeidene.

p

80-prosent stilling

I anledning av at det er to år siden Oslo-modellen ble innført arrangerte Oslo kommune et seminar hvor de oppsummerte erfaringene med modellen. Oslo-modellen er et sett regler for hvilke krav kommunen skal sette når de kjøper tjenester. Den er i utgangspunktet utarbeidet for byggebransjen, men kan brukes på alle offentlige innkjøp.

De viktigste kravene Oslo kommune stiller er at de som jobber på prosjekter for kommunen skal være fast ansatte i minimum 80 prosent stilling. Innleid personell skal ha lønn mellom oppdrag, og det skal være reelle og effektive kontrollmekanismer. I tillegg stiller kommunen krav om at 50 prosent skal være fagarbeidere, og det skal være ti prosent lærlinger. Det er forbud mot kontant betaling, ikke bare som lønn til egne ansatte, men også ved innkjøp. Det stilles også krav til lønns- og arbeidsvilkår og åpenhet rundt firmaopplysninger.

Høyrepolitikk

– Oslo-modellen ble innført under det rødgrønne byrådet, ville det blitt gjort tilsvarende tiltak med Høyre som byråd?

– Det er umulig å si. Det som er sikkert er at de ikke gjorde det, og vi gikk til valg på en del krav som er med Oslo-modellen som ikke høyresida støttet, svarer Steen. Han trekker fram to eksempler på forskjell mellom høyrepolitikk og rødgrønnn politikk. Oslo kommune krever at det skal være 80 prosent stillinger og tarifflønn mellom oppdrag. Slike krav stiller ikke staten.

p

Oslo-modellen bygger på Skiens-modellen som kom i 2014 som ble videreført i Telemarks-modellen. I 2015 kom også KS, Fellesforbundet og Difi med 11 seriøsitetsbestemmelser som kommunene ble bedt om å bruke for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Kritikk mot Oslo-modellen

I paneldiskusjonen kom det fram kritikk av Oslo-modellen fra konsernsjef i Backe-gruppen, Eirik Gjelsvik. Han mente at kravet om bare to nivåer i en kontraktskjede var svært problematisk, spesielt innen tekniske fag. Det andre var at sanksjonsnivået var altfor høyt.

– Oslo kommune kan holde tilbake 1 prosent av kontraktssummen ved brudd. Det er svært høyt i en bransje hvor det er vanlig med 3,5 prosent margin.

Byrådsleder Raymond Johansen holdt første innlegget på konferansen, også han var overbevist om at Oslo-modellen fungerer.

– Siden Oslo-modellen ble innført har det vært over 400 oppdrag som har vært utlyst. Dette har ført til at det er mye mindre bruk av bemanningsbyrå på våre prosjekter. I dag er det under 10 prosent innleie. Det er halvparten av det Statsbygg har på sine prosjekter, sa Johansen.

Byrådet mener at Oslo-modellen bør bli en nasjonal standard for offentlige kontrakter.