På Aass Bryggeri produserer de ikke bare norsk øl, familiebedriften har hundre prosent norske eiere også

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

«On the right hand side you can see Aass, the eldest brewery in the country».

Jeg innbiller meg at dette kunne vært replikken til en reiseleder for utenlandske turister på oslotoget like før det ankommer Drammen stasjon. Og det ville være helt sant. Lokalet til bryggeriet er nærmest monumentalt der det ligger langs Drammenselva – et landemerke.

Sant er det også at når byen heter Drammen, veikrysset fire mil vest for Oslo, så er det klart de må produsere alkohol. Dog ikke sprit, men cider og øl får duge det også.

(Saken fortsetter under bildet)

Jan-Erik Østlie

Enorme avgifter

Inne på fabrikken treffer jeg NNNs klubbleder Per Brenna og salgssjef Lauritz Aass. Sistnevnte er femte generasjon Aass, bror til dagens administrerende direktør Christian og har jobbet på bryggeriet i ni år. Han syns det er morsomt og viktig at norsk industri overlever i en mer og mer presset konkurransesituasjon. Politikerne tar kontakt, og de lytter.

– Men vi betaler enorme avgifter som svekker vår konkurransekraft sammenlignet med utenlandske konkurrenter, sier han.

– Er det så dramatisk?

– Så lenge grensehandelen er så stor og stabil som nå, og flere kjente ølmerker helt eller delvis produseres i lavkostland under en tilsynelatende norsk profil, er dette utfordrende, forteller Aass.

(Saken fortsetter under bildet)

LAGERET: Det mangler ikke på ølbokser hos Aass Bryggeri. Her sammen med klubbleder Per Brenna.

Jan-Erik Østlie

Her er han altså helt på linje med bransjen som sådan, både NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Sikker arbeidsplass

Per Brenna har jobbet på bryggeriet siden 1979 – i 40 år. Han forteller at arealet sikkert har vokst 4-5 ganger siden han begynte. Mange tunge arbeidsoperasjoner har blitt borte, det har skjedd en del på denne tida. Sjøl har han fått utvidete arbeidsoppgaver, stadig mer interessante. Siden han kommer fra Konnerud, var drammensbryggeriet en aktuell arbeidsplass å søke sommerjobb i på slutten av 1970-tallet. Men så ble han like godt tilbudt fast jobb og takket straks ja.

– Jeg så jo på dette som en sikker arbeidsplass, sier Brenna.

Klubblederen forteller at han gjennom alle disse årene har lært mye av fine arbeidskolleger.

I 1979 var det 172 ansatte ved Aass bryggeri, nå er det 100. I 2000-2001 mistet de tappeavtalen med Coca-Cola som de hadde hatt i 43 år. Da forsvant en del. I 2014 da det ble gjort emballasje- og distribusjonsendringer, måtte 23 ansatte gå.

Men Brenna har klart seg gjennom alle nedbemanningene.

(Saken fortsetter under bildet)

BLANTPOLERT. Per Brenna sammen med en av bryggeriets tankbiler.

Jan-Erik Østlie

Skjebnefellesskap

Aass bryggeri ble etablert i 1834 og er altså landets eldste. Det var en mann ved navn Ole Pehrson som startet det, men Poul Lauritz Aass fra Skotselv i Nedre Eiker kjøpte det i 1860. Siden har det vært i familiens eie.

– Hvordan er det mulig å holde koken som familiebedrift i alle disse årene – hva er hemmeligheten?

– En ekte interesse hos familien og aksjonærene for å drive dette videre, men også en sterk ansvarsfølelse, lojalitet og energi blant de ansatte, sier salgssjef Aass. Brenna nikker og er enig.

Aass forteller at et fint eksempel på ansvarsfølelsen hos de ansatte er at de har en hel vegg med bilder av tidligere medarbeidere som har jobbet på bryggeriet i over 30 år og mottatt Kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste. Og de har også eksempler på familiemedlemmer som til sammen har vært der i over 100 år til sammen.

– Vi pleier å si at vi er et skjebnefellesskap med stor takhøyde, sier Aass.

Han legger til at befolkningen i Drammen også er engasjerte og lojale mot ølet sitt.

(Saken fortsetter under bildet)

TRUCKFØREREN: Kai Walther Henriksen holder orden på pallene.

Jan-Erik Østlie

Bra rekruttering

Det er tre fagforeninger på bryggeriet; Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Negotia og NNN. I dag er NNN størst med 29 medlemmer. Brenna sitter i bedriftsstyret sammen med en Negotia-representant.

– Får dere ungdommen til å søke ledige jobber her?

– Absolutt. Ved utlysning av nye stillinger opplever vi stor interesse og søkerpågang. Bryggeriet er IA-bedrift og har en lærlingeordning som fungerer bra. Det hender også at folk får seg faste jobber ved bryggeriet etter at fagbrevet er i boks. Det er på vedlikehold behovet for lærlinger er størst.

Eget pilotbryggeri

Mikro- og håndverksbryggeriene er et relativt moderne fenomen som har skyllet innover bryggeribransjen de siste årene. På høyden var det 240 av dem. Nå er tallet visstnok synkende, men utgjør de en trussel for de store bryggeriene som for eksempel Aass?

– De er entusiaster, gjør et enormt arbeid for å bygge opp ølets omdømme og vi ønsker dem velkommen. Vi konkurrerer i ulike segmenter, sier Aass.

Han forteller at de har et mikrobryggeri de også, men at det defineres som et pilotbryggeri. Der har de for tida en norges- og europamester i hjemmebrygging. Pilotbryggeriet er egentlig et forsk-ningssenter, men de selger ølet også – mest på bestilling.

(Saken fortsetter under bildet)

GLADE JENTER: I produksjonen er samholdet og miljøet godt. Ela Kilichowska (t.v) og Oda Birgitte Nilsen.

Jan-Erik Østlie

Pinta

Øl er væravhengig. Er du først tørst, selges det mer øl. Også fra Aass. I fjor gikk salget eksepsjonelt bra. Jula er en annen sesong. I fjor var Aass nest størst på juleøl etter Ringnes.

I dagligvarehandelen er markedsandelen til Aass sju prosent. Mens av den totale produksjonen av øl i Norge kommer omlag 20 prosent av ølet fra Aass.

Eksporterer øl gjør de også. Til Sverige, Finland, Kina og USA.

– Vi trenger flere ben å stå på. Og vil gjerne vokse videre når det gjelder eksport, forteller Aass.

(Saken fortsetter under bildet)

PÅ PILOTBRYGGERIET: Gard Karlsnes.

Jan-Erik Østlie

Han understreker at det er viktig for bryggeriet å lage produkter som blir etterspurt. Nyskapningen hos Aass kalles Pinta, oppkalt etter en av båtene til Columbus. Dette er en mexicansk lager. Lagd på mais og skal være en konkurrent til spanske Corona.

– Det er blitt tatt veldig godt imot av kundene, sier Lauritz Aass.

Lønnsmessig midt på treet

Brenna har vært klubbleder i over fem år. Før det var han mangeårig tillitsvalgt og verneombud. Han forteller at ting er i endring.

– Færre skal produsere mer. Det forventes større verdiskapning med færre ansatte. Vi har folk hos oss som syns det går for fort i svingene. Og færre mennesker skal kunne mer, mener han.

Bryggeriet har litt innleie, men bare i forbindelse med sesong og ferieavvikling. Dette syns han er helt ok. Han klager heller ikke på lønna.

– Vi ligger vel lønnsmessig midt på treet blant norske bryggerier. I forhold til verdiskapning så ligger vi lavt, sier Per Brenna.