Radikalisering: Fem tegn fengselsansatte må se etter

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Førsteamanuensis David Hansen ved Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter (KRUS) understreker at en diskusjon om radikalisering i fengsel ikke er en ny problemstilling, men at oppmerksomheten har flyttet seg.

– Vi har hatt fokus på høyreekstreme i lang tid, men nå er det blitt en overfokusering på muslimske innsatte som har blitt sett på som potensielle for radikalisering i fengsel.

– Noen forveksler det å bli muslim med det å bli radikalisert. Slike og andre myter florerer - og gjør det ikke lett å jobbe med dette, sier han.

p

Det er forsket lite på muslimer i fengsel. Selv har Hansen gjort en del undersøkelser de siste årene. Men understreker at hans empiriske forskning blant innsatte i norsk kriminalomsorg ikke nødvendigvis er i samsvar med KRUS og KDI sitt syn.

– Jeg mener det er lite bevis for at det er økt fare for radikalisering i fengslene, men det er klart at det foregår. Også i Norge, sier han.

Han mener dette ble aktualisert i Europa etter angrepene i Paris og København 2015/2016 og andre angrep i Europa i 2017.

– Vi har lest om personer som muligens kan ha blitt radikalisert i løpet av soningen. Dette fremsettes ofte som en stor utfordring, men det fins ikke erfaringsmessig belegg for det, sier han.

For fjerde gang arrangerte KRUS i samarbeid med KDI en konferanse om radikalisering og det var her problemstillingene ble løftet fram.

Kjenner igjen fra Oslo fengsel

NFF-lokallagsleder Farukh Qureshi i Oslo fengsel var en av de som deltok på seminaret torsdag. Han kjenner igjen mye av det David Hansen snakket om, og skulle ønske denne kunnskapen kom ut til alle sine kolleger.

p

– Det er viktig å viktig å presisere at religion ikke er radikalisering og man må tilegne seg mye mer kunnskap. For mange innsatte kan det være en veldig positiv ting å bli religiøs, sier han.

Selv har han opplevd en innsatt som hadde en lang og negativ historie om vold og rus og som ble sendt rundt på ulike enheter.

– Da mannen kom tilbake til Oslo fengel, så jeg at han satt og leste Koranen i felleskapet. Jeg oppsøkte han og spurte hvordan det gikk. Han ble overrasket og fortalte meg at han hadde konvertert og sluttet med all rus og blitt bedre. Etter at han ble løslatt, har jeg flere ganger møtt han i Oslo og nå fremstår han som rusfri og mye bedre, sier han.

Qureshi sier at dessverre er det mange fengselsbetjenter som misforstår konverteringer og dette tror han kanskje skyldes at media har veldig negativt fokus på dette.

Han oppfordrer alle ledere og ansatte til å sette seg inn i dette før de trekker raske beslutninger om det foregår en radikaliseringsprosess.

Her er tegnene fengselsansatte må se etter

Dette er Farukh Quereshi, leder i Oslo fengselfunksjonærers forning, sine fem råd til kolleger for å avgjøre om en innsatt radikaliseres:

1. Uansett ideologi ser man endring i innsatt -ta samtalen med ansatte i endring og vær åpen og lyttende.

2. Søk samarbeid med kolleger på verksted og skoleavdelinger om den ansattes utvikling.

3. Skaff deg økt kunnskap om tematikken

4. Delta i et naturlig setting i de innsattes felleskap og ikke bare på cella. Det er viktig å være tilstede og observant og ha interaksjon i naturlig setting.

5. Sørge for at innsatte har tilgang til teologer uavhengig av religion.

(Saken fortsetter under bildet)

KUNNSKAP: Leder Farukh Qureshi i Oslo fengselsfunksjonærers forening mener det religion kan være positivt for innsatte, og understreker at de ansatte trenger mer kunnskap om temaet.

Nina Hanssen

Fengsler er sårbare lokasjoner

Hansen er bekymret for at mange ansatte ser ting som kan forveksles som radikaliseringsprosesser.

– Betjenter er opptatt av endringer, men en endring alene er ikke nødvendigvis et faresignal, understreker han.

Ifølge Hansen har en del muslimske innsatte lav kunnskap om religionen – med unntak av praktiske/rituelle ting.

p

– Kanskje har man hatt en barnetro men forlatt denne og begått kriminelle handlinger så man føler seg som en dårlig muslim. Det å havne i fengsel, gjør at mange føler skam eller skyld og reelle og oppriktige ønsker om forandring. De ønsker seg samhold, brorskap og beskyttelse.

«Cat Stevens-effekten»

Det er forsket på at bønn gir mange indre ro, men ifølge Hansen går revertitter og konvertitter ofte rett på harde tolkninger – ofte som brudd med foreldrenes versjoner.

Hansen refererer dette som «Cat Stevens-effekten», med referanse fra musikeren som så vidt overlevde en trafikkulykke, rus og et tøft liv og bestemte seg for å konvertere til islam og slutte med musikken. Dessverre er det, ifølge Hansen, mange ansatte som misforstår en slik plutselig endring og at dette utfordrer forholdet til de innsatte.

– Vi må selvfølgelig ikke glemme at noen kan være i en radikaliseringsprosess, men her er det viktig å prate med den innsatte og andre for å finne ut hva er dette egentlig betyr, sier han.

I en tid med mange kutt i sektoren og med underkapasitet på ansatte og ressurser blir dette ekstra utfordrende.

(Saken fortsetter under bildet)

FORSKER: Førsteamanuensis David Hansen ved KRUS mener det er lett å misforstå konvertering som radikalisering.

Nina Hanssen

Motkrefter av forskjellig art

Avdelingsdirektør Tom Enger understreket i sitt åpningsinnlegg at polariseringen øker i samfunnet og at dette også gjenspeiles i kriminalomsorgen.

Han mener også at det vil bli enda flere ekstreme grupper.

– Vi vil nok oppleve flere miljøvernaktvister og dyrevernaktivister som vil være villig å ty til vold for sin sak. I tillegg ser vi også at de såkalte «ensomme ulver» som utfører ekstreme handlinger vil øke. Da kan vi samtidig risikere å oppleve motkrefter til ekstremistene, sier han.

p

Et av tiltakene i fengslene, er monitoring av innsatte men det er ikke lett å se om dette har en god effekt.

– Ofte blir våre ansatte hensatt til egen intuisjon og magefølelse. Derfor er dette seminaret viktig for å få mer kunnskap om dette slik at våre ansatte kan gjøre en enda bedre jobb, sa han.