Saras turnus bryter med arbeidsmiljøloven, men hun mener det er best slik

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Hun forsvinner nesten der hun sitter i snøen omsvermet av to huskyer som trykker snuten mot hennes. Sånn sitter sosionom Sara Livden Kjelstad (27) lenge. Her, blant hundeskitt, bjeffing og løpetrengte huskyer, henter hun seg inn etter tunge dager og uker på jobb. Men det er ikke bare henne det er godt for i hundegården. Også ungdommen hun jobber med, finner roen her.

Fristedet finner du langt inni Finnskogen, bare en kort kjøretur unna Torpet; en barnevernsinstitusjon tilknyttet Klokkergårdstiftelsen. Hit kommer ungdom som har rus- og atferdsproblemer. I 14 dager bor de med de samme voksenpersonene.

To uker har gått siden Kjelstad hadde sin første dag på jobb og hilste på hundene.

På den tiden har sola beveget seg lavere på himmelen og i flere husvinduer har det kommet opp en adventsstake. Det er midten av desember, og Kjelstad skal nok en gang pakke sakene sine og dra hjem. Hun begynner å bli vant til det nå. Hver fjortende dag i over to år har Kjelstad nemlig reist til og fra Hedmark, hvor Torpet ligger.

– Dette er den beste turnusordningen rent behandlingsmessig, men den er krevende. For å stå i den, må vi være flinke til å ivareta oss selv, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Mot slutten av turnusperioden finner 27 år gamle Kjelstad roen i hundegården bare et steinkast fra barnevernsinstitusjonen hvor hun jobber.

Adrian Nielsen

Kjelstad sikter til turnusen hun og kollegaene har i Klokkergårdstiftelsen. De er såkalte medlevere, hvilket vil si at de lever med beboerne (Les mer i faktaboksen i bunnen av saken).

Denne måten å organisere arbeidstiden på, er ikke noe nytt for Klokkergårdsstiftelsen. Helt siden den ble etablert på 80-tallet har de operert med medleverturnus.

Tanken har hele tiden vært at det å bo og leve sammen over en lengre periode, skaper trygghet og forutsigbarhet.

Lenge jobbet de ansatte 25 dager på og 17 dager av. Under forhandlingene i 2006, ble det bestemt at 25 dager på jobb var for lenge. Alternativet ble dagens turnus med 14 dager på og 14 dager av.

Mange andre institusjoner har en turnus hvor de ansatte er tre dager på jobb etterfulgt av sju dager fri og så er de fire dager på jobb før de igjen har sju dager fri.

Omstridt turnus

Fra utsiden kan de se ut som en helt vanlig familie. To ungdommer, den ene er på vei ut av døra for å rekke skolen, den andre fortsatt sittende ved frokostbordet. Og to voksne, helt rolige med hver sin kaffekopp.

Vanligvis ville man kanskje tenkt at de snart skal stresse av gårde hver til sitt, men her på Torpet er de allerede der de skal være: På jobb.

Saken fortsetter under bildet.

Selv om de fleste ansatte på Klokkergårdstiftelsen er de samme, er det vikarer der som på de fleste andre steder. – Hvis jeg går på vakt med faste ansatte jeg kjenner godt, ser vi raskere når hver av oss er slitne og da kan vi bedre ivareta hverandre, sier Kjelstad. Her er hun sammen med Bjørnar Østerås som jobber fast.

Adrian Nielsen

Medleverturnusen er omstridt. En rapport fra 2015 som så på langturnus i barnevernsinstitusjoner, viser at de ansatte, lederne og ungdommene i institusjonene synes ordningen var bra. Men rapporten viste også noen problematiske sider:

Medleverforskriften, som unntar en slik turnus fra arbeidsmiljøloven, definerer ikke tydelig hva som er arbeidstid, hviletid, fritid og overtid, samt hva som er betalt og ikke betalt tid.

Rapporten pekte også på at det er usikkert hvilke effekter slike arbeidstidsordninger kan ha på ansattes helse.

Overskrider arbeidsmiljøloven

Medleverforskriften gjelder ved private institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder.

Siden de ansatte er på institusjonen over flere døgn, overskrider forskriften det arbeidsmiljøloven egentlig tillater. Likevel er det tillatt, og det har det vært siden Bondevik-regjeringen i 2005 iverksatte den midlertidige forskriften.

Dette ble gjort for å imøtekomme de tradisjonelle ruskollektivene der de ansatte selv ble beboere.

I 2018 foreslo Rødt å avvikle medleverforskriften. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sa derimot at forslaget var det samme som å svikte de svakeste. Hun mente det ville forringe kvaliteten på tilbudet til disse sårbare gruppene.

Forslaget ble stemt ned, og medleverforskriften holder fortsatt stand.

FO: – Forsvarligheten må vurderes

Fellesorganisasjonen (FO) er blant fagforbundene som er kritiske til arbeidstidsordninger som er i tråd med medleverforskriften.

– Vi ser at det kan være bra med medleverordninger, men medleverforskriften undergraver fagforeningenes rett til forhandlinger og medbestemmelser for de ansatte, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Saken fortsetter under bildet.

FO-leder Mimmi Kvisvik ser at det kan være positivt med medleverordninger. Likevel er hun også kritisk til arbeidstidsordningen.

Hanna Skotheim

Medleverforskriften åpner opp for alternative arbeidstidsordninger som er etablert av arbeidsgiver uten at det er gjennomført forhandlinger med en fagforening i forkant. Det betyr at fagforbundene ikke i like stor grad kan kontrollere at ordningene er forsvarlige.

Det handler om balansen mellom virksomhetenes og beboernes behov og de ansattes behov for god helse, miljø og sikkerhet.

– Det er viktig å huske på at arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å sikre at alle arbeidstidsordninger skal være forsvarlige. Når man jobber alternativt, eller utenfor det som er normalt, er det ekstra viktig å vurdere om ordningene er forsvarlige, sier Kvisvik.

Staten kjøper privat barnevern – undergraver tillitsvalgte og tariff

Ordningen skal evalueres

Arbeidstidsordningen ved Klokkergården er avtalt mellom stiftelsens ledelse og FO og Fagforbundet i en egen særavtale knyttet til hovedtariffavtalen. Den er altså ikke etablert med hjemmel i medleverforskriften.

Stiftelsen er en av få barnevernsinstitusjoner som praktiserer en medleverordning slik intensjonen var da forskriften ble etablert i 2005. Den ble til for å håndtere arbeidstidsordninger slik som i Klokkergården.

Den gang gjaldt forskriften i institusjoner for personer med rus- eller atferdsproblemer og barn plassert i barnevernsinstitusjoner. I 2017 ble den utvidet til å gjelde for flere.

– Da avtalen ble inngått, ble institusjonens og ungdommenes behov balansert med hensyn til helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Det ble også avtalt kompensasjon både i form av lønn og fritid, sier Kvisvik.

14+14-turnusen er en krevende arbeidstidsordning. Derfor ble FO og Fagforbundet i hovedtariffoppgjøret i 2018 enig med Klokkergårdstiftelsen om at de skulle evaluere arbeidstidsordningen.

– En partssammensatt arbeidsgruppe skal avklare hvordan arbeidstidsordningen på Klokkergården fungerer. De skal blant annet se på om døgnhvilen og kompenserende fritid overholdes. Videre skal de komme med forslag til endringer dersom gruppen ser behov for det. Dette vil bli et tema i hovedtariffoppgjøret i 2020, informerer Kvisvik.

1800 sosialarbeidere jobber på kanten av loven

Stabilitet og forutsigbarhet

Lederen på Torpet minikollektiv, Mona Solberg, opplever at de ansatte i Klokkergårdstiftelsen trives med turnusen. Samtidig legger hun ikke skjul på at det hviler et stort ansvar på lederne med en slik ordning.

– Vi må ta vare på dem som jobber i denne turnusen. For å få til det, må vi bygge sterke relasjoner med de ansatte på samme måte som de ansatte bygger relasjoner med ungdommen, sier Solberg, som mener stiftelsen er blitt mer opptatt av hviletiden til de ansatte de siste årene.

Saken fortsetter under bildet.

Mona Solberg, lederen ved Torpet minikollektiv, kan ofte føle seg som mammaen til de ansatte. Hun sørger alltid for å spise lunsj med de ansatte på jobb.

Adrian Nielsen

Så lenge lederne ivaretar de ansatte, tar risikoen ved en slik turnus på alvor, fører avvik og følger medleverforskriften og særavtalen, er 14+14 er en forsvarlig ordning, mener Solberg.

– Vi ønsker at de voksne skal være på jobb over en lengre periode fordi det skaper stabilitet og forutsigbarhet. Det gir også de voksne en helt spesiell mulighet til å følge utviklingen til ungdommene, sier Solberg.

I utgangspunktet skal ikke Kjelstad og hennes kollegaer jobbe mer enn 60 timer i uka.

Siden de bor og jobber på institusjonen der ungdommen er, har de imidlertid samtykket til at de skal være tilgjengelige utover de 60 timene. Dette åpner medleverforskriften opp for hvis det er forsvarlig, altså at det må legges opp til gode pauser, hvileperioder og uforstyrret søvn. Solberg mener de 14 dagene med fri vil oppleves som nok hvis de ansatte løser fritiden sin på en god måte.

Industri Energi: – Usosial ordning

Daglig leder for Klokkergårdstiftelsen, Kristin Holmemo, mener hver enkelt velger arbeidsplass ut fra hva de tror på og har energi til.

– Våre ansatte har aktivt søkt seg til oss og den arbeidstiden vi har. Det finnes jo nok av steder som opererer med en annen arbeidstid enn vi gjør, sier Holmemo.

– Oljearbeidere jobber vanligvis 14 dager før de har fire uker fri. Hadde en slik turnus fungert hos dere?

– Hadde vi fått en sånn rammeavtale fra Bufetat, ville det vært en god avtale for de ansatte. Samtidig hadde ikke fire uker fri vært så bra for relasjonsarbeidet, sier Holmemo.

Hun mener de ansatte trolig ville vært for lenge borte fra institusjonen og ungdommene med en slik ordning.

Saken fortsetter under bildet.

Det er store avstander i Finnskogen så mye av tiden tilbringes i bil. – Å sitte ved siden av en ungdom i bilen kan gjøre at samtalen går enklere enn hvis man sitter overfor hverandre ved et bord, sier Kjelstad.

Adrian Nielsen

Terje Valskår er nestleder i Industri Energi, forbundet som organiserer flere av landets oljearbeidere. Valskår mener en 14+14 turnus er en usosial ordning.

– Turnusen er svært krevende fordi du må være til stede stort sett hele tiden, sier Valskår.

Han mener man bør etablere en ordning som tar bedre vare på de ansatte særlig fordi de spiller en så viktig rolle for andre mennesker.

– Jeg lurer på om det hadde vært et bedre alternativ med en ordning slik oljearbeiderne har. Samtidig er jeg enig i at 14+14 er positivt for ungdommene og relasjonsbyggingen.

Barneombudet bekymret for unge på institusjon: – De flytter og flytter, noen får det verre under offentlig omsorg

Viktig med de samme voksne

To hodelykter synes i mørket som har senket seg over Finnskogen i Hedmark. Huskyene i hundegården må ha vann, og Sara Livden Kjelstad har tatt med seg en av ungdommene til å hjelpe seg. Mens Kjelstad holder utkikk ved dørene inn til burene, går «Liv» inn til hundene. Her i hundegården har hun funnet roen i de ni månedene hun har vært på Torpet. Liv er anonymisert av hensyn til privatlivet hennes.

– Du går aldri ut herfra og er lei deg, sier Liv.

Saken fortsetter under bildet.

Kjelstad gjør mye av det praktiske arbeidet i hundegården, men hun ser at ungdommen tar mer og mer ansvar for hver gang de er der sammen.

Adrian Nielsen

Hun tror ikke det hadde gått like bra med henne hvis hun ikke hadde hatt hundene og hundegården. For Liv har det også vært viktig at de samme voksenpersonene bor i huset over en lengre periode. Slik var det nemlig ikke der hvor hun var akuttplassert før hun kom til Torpet. Den hyppige utskiftingen av ansatte gjorde det vanskelig å planlegge aktiviteter. Det førte gjerne til at forslagene om å gjøre noe bare ble til ord og ikke handling.

– Det at noe jeg snakker med en voksen om på Torpet faktisk blir noe av, styrker tilliten min til de voksne, sier Liv.

Hun synes alltid det er trist når noen av de voksne reiser. Samtidig synes hun det er fint å tenke på at de kommer tilbake igjen om ikke så lenge.

Må skyve ungdommen vekk

Da Sara Livden Kjelstad starta i Klokkergårdstiftelsen, tenkte hun at turnusen var utfordrende. To uker på jobb var tross alt lenge. Men så var jo ordningen svært bra når det kom til å skulle behandle ungdommene.

– Turnusen gir deg større mulighet til å bygge sterke relasjoner med ungdommen, sier hun.

En treskiftturnus hadde vært helt uaktuell for Kjelstad. Altså en turnusordning der du har et morgen, - ettermiddag, - og kveldsskift. På en institusjon der ungdom bor over en lengre periode, kan det bety at de våkner til en gruppe med ansatte, kommer hjem fra skolen og møter en ny gruppe med ansatte og sier god natt til enda en ny gruppe med ansatte.

– Her på Torpet bor vi sammen med ungdommen over en lengre periode, de blir trygge på oss og vi lærer dem å kjenne på en helt annen måte. Ungdommen kommer helt under huden min, sier Kjelstad.

Saken fortsetter under bildet.

– God jul, sier kollega Bjørnar Østerås til Kjelstad. Mens hun reiser hjem til jul, skal han være enda en uke på barnevernsinstitusjonen.

Adrian Nielsen

Det at de utvikler så tette bånd, gjør det derimot desto vanskeligere for Kjelstad å la jobb være jobb og fri være fri. Samtidig må hun skyve jobben og ungdommen vekk når hun har fri. Det er den eneste måten hun klarer å koble helt av de to ukene hun ikke er på Torpet.

– I starten tenkte jeg mye på ungdommen da jeg dro hjem. Jeg tenkte også ofte over hva jeg burde gjort annerledes i enkelte situasjoner. Etter hvert har jeg lært meg å godta at jeg uansett ikke kan gjøre noe med det som allerede har skjedd, sier Kjelstad som også er ledende miljøterapeut på huset.

Føler seg tom

Klokka har passert halv ett, og det er tid for vaktskifte på Torpet. På senga til Kjelstad er sengetøyet tatt av, filleryen på gulvet er ristet og støvet i vinduskarmen tørket vekk. Hun slenger tursekken på ryggen og legger den ved utgangsdøra før hun springer opp til den ene ungdommen som er hjemme. Hun gir ham en klem og ønsker god jul. Så tar hun med seg bagasjen og setter seg i bilen som skal ta henne hjem.

Idet bilen kjører opp bakken fra Torpet, lener Kjelstad seg bakover i setet. Som alltid når hun forlater jobb, føler hun seg tom. Hun sliter med å finne de riktige ordene, og ser fram til første fridag, som for henne alltid skal holdes hellig. Jo nærmere bilen kommer Gardermoen, jo bedre høres gjespene fra baksetet. Om fjorten dager er Kjelstad tilbake på Torpet. Men først: Fri.