Selvbetjente kasser: – Er det én ting du ikke kan erstatte, så er det en blid og hyggelig kassemedarbeider

Ina Jevne Pettersen

ina.jevne.pettersen@lomedia.no

– En dag blir butikkene kanskje noe man bare bestiller fra, og så får man varene levert på døra. Det vet vi ikke, så vi bør være litt bekymra for framtida. Det sier Rehema Wahab.

Hun jobber i kassene på Coop Obs Alnabru i Oslo, og er tillitsvalgt for HK-medlemmene i butikken. I 2017 fikk butikken sin første selvbetjente kasse, nå har
de tolv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det blir mye teknisk hjelp for Rehema Wahab med selvbetjeningskassene.

Erlend Angelo

Før pleide de å ha fire-fem betjente kasser åpne i butikken samtidig. Etter at de selvbetjente kassene kom, pleier de å ha to åpne betjente kasser og minst en ansatt som veileder kundene i de selvbetjente kassene, forteller Wahab.

– Jeg synes selvbetjeningskassene er greie å ha når det er lang kø i de vanlige kassene, sier hun.

Selv om hun mener det er positive sider med de selvbetjente kassene, håper Wahab at det ikke blir satt inn flere.

– Om behovet for ansatte i kassene går ned, er jeg ikke sikker på om det trengs flere noe annet sted i butikken, sier hun.

Bekymrede kunder

Wahab opplever at også noen av kundene er bekymret for at de selvbetjente kassene skal føre til færre ansatte i butikken. De velger å heller vente i kø i de betjente kassene.

– Noen sier at de går dit for at vi ikke skal miste jobben. Det hjelper kanskje. Hvis de selvbetjente kassene ikke blir brukt så mye, så vil man ikke ha noe stort behov for dem. Men verden endrer seg selvfølgelig, sier Wahab.

Mange kunder har blitt vant med de selvbetjente kassene, men fortsatt trenger mange veiledning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Rehema Wahab trives i kassa - der det viktigste er et smil til kunden.

Erlend Angelo

– Det hender jeg tar over og skanner varene for dem, og heller ber kunden om å begynne med å pakke. Da blir de glade, sier Wahab.

Dette selger de mest av på Coops første døgnåpne butikk

Hun forteller at hun liker å veilede kundene, men opplever at de er mer utålmodige i de selvbetjente kassene enn i de vanlige kassene.

– Vi prøver å være der med en gang de trenger oss, men noen ganger er vi opptatt. Da hender det at noen slipper varene og går herfra, sier Wahab.

– Fungerer som et supplement

På Meny i Drøbak sitter Ellen Einbu Moen i kassa og skanner varer for en kunde. Også hun opplever at kunder velger betjente kasser fordi de ikke ønsker at det skal bli færre ansatte, men hun ber dem om ikke å bekymre seg for det.

For to år siden ble to av butikkens kasser erstattet med seks selvbetjente kasser, men det er fortsatt fem betjente kasser igjen. Moen forteller at de har like mange ansatte som før, og hun tror ikke at de selvbetjente kassene vil føre til at det blir færre ansatte i framtida.

– Vi kommer ikke til å få flere selvbetjente kasser enn de som er der nå, så de fungerer som et supplement til de betjente kassene, sier Moen.

Klarer seg litt selv

Moen har jobbet i Meny siden 2007, og har opplevd butikken både med og uten de selvbetjente kassene. Hun synes de er til god hjelp hvis det er mye kø i de vanlige kassene.

– Kundene slipper lange køer, og vi slipper å bli stresset for å jobbe fortere. Nå klarer de seg litt selv, sier Moen.

Hun ser at de selvbetjente kassene funker bra for folk som for eksempel skal handle lunsj, og som slipper å bruke pausen sin på å stå i kø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ellen Einbu Moen er fornøyd med å rullere mellom å fylle varer, sitte i kassa, jobbe med post i butikk og å veilede kunder i de selvbetjente kassene.

Nanna Aanes Wolden

– Men hvis kundene har veldig mye varer er det bedre å ta det i en betjent kasse. De selvbetjente kassene har mye mindre plass, sier Moen.

Også hun opplever at mange fortsatt trenger en del hjelp i de selvbetjente kassene. Og kundene forventer hjelp med en gang det er noe de ikke får til.

– Noen ganger tar det litt tid før vi får hjulpet til, og da blir noen veldig utålmodige, sier hun.

– Vi har nok gått ned noe i timer

Meny-kjeden har i stor grad satset på selvbetjente kasser. Ifølge kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne har omtrent 100 av Menys 185 butikker selvbetjente kasser. Det kan bli flere etter hvert, særlig når butikker skal oppgraderes.

– Vi bytter normalt ut to betjente kasser med seks selvbetjente, sier Hynne.

Målet med å innføre selvbetjente kasser er å gjøre handelen rask, enkel og hyggelig for kundene, forteller Hynne. For å få til dette har Meny serviceverter tilgjengelig ved de selvbetjente kassene, og de har alltid har en betjent kasse åpen for kundene som liker det best.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det går ikke av seg selv med selvbetjente kasser.

Erlend Angelo

Antall ansatte har ikke gått ned etter at de installerte selvbetjente kasser, men antall arbeidstimer totalt er redusert, forteller Hynne.

Det er vanskelig å si om dette bare er på grunn av de selvbetjente kassene, for det er også innført andre tekniske hjelpemidler de siste årene, opplyser hun. Ifølge Hynne må Meny være kostnadseffektive for å opprettholde lønnsomheten, men det ikke er noe mål å ha færrest mulig ansatte.

– Dropp handel i Sverige og på nett

Også Coop har satset mye på selvbetjente kasser. Snaue 400 av Coops 1250 butikker har noen slike. Fire-fem av butikkene har kun selvbetjente kasser, mens resten har dem i kombinasjon med betjente kasser, opplyser kommunikasjonssjef Harald Kristiansen.

– Vi har gode erfaringer med de selvbetjente kassene, og andelen kunder som velger å benytte seg av dem har økt fra 20 til 30 prosent. Mange av kundene synes dette er en effektiv måte å handle på, og det er grunnen til at vi har fortsatt å rulle dette ut i flere og flere butikker, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På Coop kan du skanne varene mens du handler, så skanningen er ferdig når du kommer til kassa.

Erlend Angelo

Kristiansen forteller at han ikke kjenner til noen tilfeller hvor antall ansatte har gått ned på grunn av de nye kassene.

– Vi har tatt over varepåfylling fra leverandørene, så mange butikker har måttet øke antall ansatte. Vi trenger de ansatte vi har, sier han.

Kassene kommer heller ikke til å være avgjørende for bemanningssituasjonen i framtida. Den største trusselen er grensehandel og netthandel, mener han.

– For å møte konkurransen må vi gjøre handleturen i våre butikker effektiv, vi må ha de laveste prisene og god service. Da trenger vi ansatte, sier Kristiansen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dropp heller harryhandelen om du vil hjelpe norske arbeidsplasser, sier Harald Kristiansen, Coop.

Erlend Angelo

Han opplever at de fleste kundene er positive til de selvbetjente kassene. Samtidig har han registrert «aksjoner» i sosiale medier fra folk som boikotter de selvbetjente kassene fordi de vil bevare arbeidsplasser.

– Min oppfordring til disse er å legge handelen til våre butikker, som er eid av kundene, og ikke legge handleturen til Sverige eller nettet, sier Kristiansen.

Ønsker ikke selvbetjente kasser

Kiwi, som i likhet med Meny er en del av Norgesgruppen, har ikke satset på selvbetjente kasser i særlig grad. Kun sju av Kiwis 676 butikker er utstyrt med slike kasser. Vidar Jensen, administrativ driftssjef i Kiwi, forteller at kjeden har hatt selvbetjente kasser i fem-seks år uten å ha noe konkret ønske om å rulle det ut i stor skala.

Jensen mener kassene kan ha en verdi for kunder som bare skal ha noe småtteri, men at de kun burde brukes som et supplement. Alle de sju butikkene med selvbetjente kasser har derfor også minst én betjent kasse i tillegg.

– Kassa er det viktigste punktet i butikken. Der møter du kanskje det eneste mennesket du forholder deg til i butikken. Er det én ting du ikke kan erstatte, så er det en blid og hyggelig kassemedarbeider, sier Jensen.

Han forteller at Kiwi følger med på utviklingen selv om de ikke har innført selvbetjente kasser i stor skala, og mener at kjeden ikke henger etter på noen måte.

– Folk like viktige i framtida

Heller ikke Rema 1000 har satset på selvbetjente kasser. Ifølge Calle Hägg, PR- og kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, har kjeden et pilotprosjekt med selvbetjente kasser gående i 20 butikker i Norge. Han mener det er for tidlig å si noe konkret om hvilke erfaringer de har gjort med dette.

– De ansatte gjør mye mer enn å sitte i kassa, og vi vet at kundeopplevelsen blir mye bedre om det er folk i butikken som kan hjelpe deg. Det kommer til å være like viktig i framtida som det er i dag, sier Hägg.

– Færre ansatte samlet sett

– Kommer selvbetjente kasser til å ta jobben til de som jobber i dagligvarehandelen?

– Svaret er ja og nei, sier Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse AS.

Røtnes er en av forfatterne av rapporten «Teknologi, sysselsetting og kompetanse i varehandelen», som anslår at 30.000 jobber vil forsvinne fra varehandelen de neste ti årene.

Røtnes forklarer at det nok vil bli litt færre ansatte i dagligvarebransjen, fordi arbeidsoppgavene blir færre. Men han tror at de som jobber i dagligvaren i dag kommer til å beholde jobbene sine.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nei, jobbene vil ikke forsvinne når vi skanner varene selv. Men de blir færre. Tror man.

Erlend Angelo

– Vi må huske at det er en del gjennomstrømming i bransjen. De som jobber der i dag vil ikke være de samme som jobber der om ti år. Det er neppe sånn at butikker sier opp folk fordi de får selvbetjente kasser. Men de vil trenge litt færre folk i framtida, sier Røtnes.

Selvbetjente kasser kan gjøre arbeidsdagen vel så interessant for de butikkansatte, tror Røsnes. Han har utført intervjuer med ansatte som jobber i kassa. De han snakket med synes selvbetjente kasser var helt ok.

– De ansatte skifter oppgaver ofte, og veileder kunder. Mange synes den jobben er vel så interessant, sier Røtnes.

Han mener at selvbetjente kasser kan være et slags tiltak for at folk skal fortsette å bruke butikkene, da de fører til færre køer.

– Det trengs folk i varehandelen

For å komme fram til at 30.000 jobber vil forsvinne i løpet av ti år, har Røtnes og kollegene hans tatt utgangspunkt i utviklingen de siste åtte årene. Beregningene er basert på at utviklingen fortsetter i samme tempo og retning. Antakelsen om at så mange jobber forsvinner skyldes ikke bare ny teknologi, men også endret forbruk. Røtnes forteller at vi som forbrukere har begynt å bruke litt mindre penger på varer, og mer på opplevelser.

– I tillegg bruker nordmenn en enormt stor andel av inntekten på hus og hjem. Budsjettene for opplevelser, bolig og fritid øker litt mer, mens matbudsjettene stadig blir litt mindre. Men det går aldri mot null. Vi kommer til å handle fysiske varer, sier Røtnes.

Han peker også på at netthandel og grensehandel er med på å redusere sysselsettingen. Røtnes mener likevel ikke at det er grunn til bekymring.

– Det fortsatt vil være mange ansatte i varehandelen. Vi kommer ikke til å gå til fabrikken eller bonden for å hente ting selv, sier han.

Røtnes mener det som kan bli utfordrende, er om ny teknologi i varehandelen fører til vi får en rask nedgang i antall arbeidsplasser som ikke krever formell utdanning.

– Det er ikke opplagt at alle ønsker en formell utdanning. Noen vil gå raskere ut i arbeidslivet eller utvikle egen realkompetanse gjennom arbeid, sier Røtnes.

Han mener at det kan være et problem for samfunnet dersom en stor sektor som varehandelen reduserer antall arbeidsplasser.

– Foreløpig ingen berørt

HK-leder Trine Lise Sundnes forteller at HK har gjennomført en undersøkelse blant de tillitsvalgte for å høre hvor mange arbeidsplasser som har blitt effektivisert bort på grunn av selvbetjente kasser. Svaret var at ingen foreløpig har blitt berørt. Sundnes tror heller ikke at de selvbetjente kassene vil ta fra de ansatte jobbene i framtida.

– Antall ansatte er skrelt ned til beinet allerede. Skal det bli færre, må de stenge butikkene, sier hun.

Sundnes mener det er en tendens til at vi bekymrer oss for at arbeidsplasser forsvinner hver gang det kommer teknologiske nyvinninger i butikkfaget, men viser til at det som ofte skjer er at butikkene fylles med nytt innhold. Hun trekker fram hjemkjøring av varer i urbane strøk som et eksempel på hvordan man kan tilby kundene noe nytt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vi må fortsatt ha mat for å leve, som forbundsleder Trine Lise Sundnes i HK sier.

Erlend Angelo

– Fordelen med dagligvarebutikker er at de selger mat, og vi må ha mat for å leve, sier hun.

Sundnes tror at noen av de ansatte i varehandelen er bekymret.

– Uroen handler ikke om ny teknologi alene, men om at ulike ting treffer oss samtidig: Teknologi, endrede forbruksvaner, netthandel og miljøbølgen, sier hun.

Selv om Sundnes mener at de selvbetjente kassene ikke kommer til å koste de ansatte jobbene, tror hun det kan føre til et mindre behov for studenter som har deltidsjobb i varehandelen.

– I dag er det studenter med deltidsjobber som tar toppene i kassa på ettermiddagen, men med de selvbetjente kassene så er det ingen topper lenger, sier hun.