Serhii knuste bekkenet på jobb. Nå kjemper han for at bemanningsbyrået skal betale

Ole Dag Kvamme

frifagbevegelse@lomedia.no

– Jeg skammer meg, vet du. Jeg skulle forsørget både datteren min hjemme i Ukraina og samboeren min her, men jeg kan ikke det. Ikke nå, i alle fall, sier 35-åringen.

Lukten av kull henger over gatene i den lille polske byen på grensen til Tsjekkia. Det er sein fredagskveld, og stille på busstoppet. Snøen laver ned i Wałbrzych. Gatene er fulle av slaps.

Serhii Annenkov følger samboeren på bussen. Angelika har fått et nattskift hos en liten produsent av elektrodeler. Det blir noen kroner til husleia. Selv humper Serhii tilbake til en helgestart alene, skadet og med et tomt kjøleskap.

SKADET: Ukrainske Serhii Annenkov skadet seg på jobb for bemanningsbyrået Pajmon. Siden har han ikke vært i arbeid. her er han sammen med samboeren Angelika på bussen.

Ole Dag Kvamme

Imponert over Polen

For få uker siden besøkte Stortingets utenrikskomité Polen for å observere landets suksess i sysselsetting av ukrainske flyktninger.

Sju av ti ukrainske flyktninger i Polen jobber, skrøt en imponert Senterparti-topp Ola Borten Moe til Dagens Næringsliv.

Han mente Norges sjenerøse velferdssystem ikke gir motivasjon til å komme seg hurtig nok ut i arbeid.

– Vi står overfor tre valg. Vi må enten, av oss selv, klare å få flere ut i jobb. Det er den strategien vi har kjørt. Alternativt må vi gjøre det mer lønnsomt å jobbe, eller gjøre trygdeordningene mindre attraktive eller vanskelige å få, sa Ola Borten Moe.

FriFagbevegelse reiste til Polen for å dokumentere kårene for ukrainske arbeidere som flyktet fra krigen.

Brakk bekkenet

Med Russlands invasjon av Ukraina i fjor, forsvant jobben til bygningsarbeider Serhii Annenkov hjemme i Kryvyj Rih sørøst i Ukraina. Med hepatitt c var han fritatt krigstjeneste. Han dro til Wałbrzych i Polen i desember 2022.

Etter tre måneder fikk han napp hos bemanningsbyrået Pajmon. 17. mars begynte han hos jernbanesvilleprodusenten Track Tec GmbHs store fabrikk i Goczałków.

På samlebåndet i produksjonshallen bøyde han jern og gjengestenger med tunge tenger. Det var tungt arbeid. Derfor skulle han jobbe annenhver dag. Første dag kom det beskjed om at han måtte jobbe hver dag.

Etter tre uker gikk det galt. Klokken var 11.35 på formiddagsskiftet 4. april 2023.

Serhii hadde hatt en liten pause, og var tilbake på linjen. Han skulle strekke seg etter noe. En kollega kom borti en knapp.

Han sier rundt 30 kolleger så at han ble satt fast i en presse. Den låste hoften hans med 1,5 tonns trykk.

Serhii forteller at han ble sittende fast i 15 sekunder.

«Da jeg bøyde meg mot konsollen med stengene, startet produksjonslinjen, og de utstående stengene grep meg og presset meg mot konstruksjonen av konsollen. Jeg følte sterk smerte i hoften, skrek» heter det i skaderapporten som FriFagbevegelse har fått tilgang til.

– Jeg fryktet for livet. Kollegaen min klarte ikke reversere den. Jeg slet meg ut av klemmen, forklarer Serhii til FriFagbevegelse.

Han gikk tre skritt, satte seg ned på en krakk og besvimte. En ambulanse tok ham til sykehuset. Røntgen viste at bekkenet var brukket på to steder. Legene sa de ikke kunne gjøre noe, og anbefalte ikke operasjon. Skaderapporten sier at han ikke var ansvarlig.

Privat

Ifølge Serhii kom bemanningsbyrået til sykehuset, og lovet han utbetalinger og at selskapet skulle ta seg av ham. Siden har han ikke hørt fra Pajmon.

– Ingen brydde seg unntatt noen andre ukrainske fremmedarbeidere.

Etter to dager ble han sendt hjem til hybelen med smertestillende medisiner. Pajmon utbetalte lønna hans for tre uker, samt hybelleien i tre måneder.

FriFagbevegelse har henvendt seg til Track Tec og Pajmon med en rekke spørsmål, men selskapene har ikke besvart våre henvendelser.

Søppelkontrakter

Serhii var ikke ansatt. Han var på en tidsavgrenset oppdragskontrakt som løp fra 14. mars til 31. desember.

Serhii syntes i utgangspunktet det hørtes greit ut. Han ville da kunne se om han trivdes og om han ville fortsette.

Andre kaller slike kontrakter søppel-kontrakter. Et smutthull i polsk lovverk åpner for at arbeidsgivere kan bruke arbeidere på oppdragskontrakter, uten å forplikte seg til forsikringer, pensjon, minstelønn, normal arbeidsdag, ferie og andre krav arbeidsmiljøloven stiller.

Ikke råd til smertestillende

I juli flyttet han sammen med Angelika i en leilighet i utkant av byen. Der har han vært overlatt til smertelindrende medisiner.

– Jeg har ikke blitt avhengig av sterke medisiner, nei. Jeg har ikke hatt råd. Noen ganger har jeg heller ikke hatt råd til vanlige smertestillende, forklarer han rolig.

Serhii viser papirer og kontrakter. Han har formelt sett kontrakt fram til nyttår. Lønna er satt til 22,80 zloty – rundt 61 norske kroner – i timen. Det tilsvarer polsk minstelønn på det tidspunktet kontrakten ble inngått.

Han fikk utbetalt 19 zloty. Kontrakten sier også at lønna skal dekke «obligatorisk sosialforsikring», uten at dette er spesifisert.

ENKLE KÅR: Serhii og samboeren Angelika inviterer på pulverkaffe fra vannkokeren på det vesle kjøkkenet. For leiligheten betaler de 1600 zloty måneden.

Ole Dag Kvamme

2 millioner arbeidsinnvandrere

– For å si det rett ut, Polen bryr seg ikke. Vi får ny regjering snart, etter ti år med et svært høyreorientert styre. Men ingen ting tyder på at arbeidernes rettigheter kommer til å bli mye bedre, sier Piotr Lewandoski (41).

Lewandowski åpner dørene til det uavhengige forskningsbyrået IBS i utkanten av Warszawa.

Her har rundt 20 samfunnsforskere spesialisert seg på arbeidsøkonomi og demografi. Piotr Lewandoski er selv sosialøkonom fra Warszawa School of Economics.

Han støtter oppfatningen fra utenrikskomiteens besøk: Ukrainere sysselsettes i Polen i høy grad.

Bildet av ukrainske menn som reiste hjem for å slåss da invasjonen kom, er feil. De fleste har blitt.

Fra å ha rundt 1,5 millioner ukrainske arbeidsinnvandrere, er antallet nå rundt 2 millioner.

De som allerede var her, er relativt godt integrert i det polske arbeidsmarkedet. Den store tilleggsflommen av kvinner og barn som har kommet, er langt mer utsatt. De har svake nettverk og mangler språket. De aksepterer ofte prosjektbaserte kontrakter.

– En undersøkelse vi gjorde, viser at 60 prosent nedgraderer statusen sin. Kontoransatte aksepterer å vaske eller drive husarbeid. De kan ikke språket, og aner ikke hvor lenge de skal være.

FORSKER: Piotr Lewandoski ved forskningsbyrået IBS.

Ole Dag Kvamme

Polens behov for arbeidskraft driver politikken. Mange polakker har selv reist til utlandet. En kraftig voksende økonomi og aldrende befolkning har ført til kraftig behov for billig arbeidskraft.

– Økonomien er fortsatt opphetet i Polen. Polakker selv er mindre interessert i manuelt arbeid enn før. Dermed har man åpent akseptert liberal håndtering av reglene i arbeidslivet.

Polen er det landet innenfor OECD med høyest arbeidsinnvandring i rene tall, og overstiger også USA det siste tiåret.

– Det som skjer med ukrainerne er det samme som med indere, nepalesere og sørasiater i Polen. De aksepterer at nettoinntekten blir høyere, fordi de trenger penger nå. Så oppdager de virkeligheten når de blir syke eller uhell skjer.

– Men er dette i henhold til polsk arbeidsmiljølov?

– Nei, ikke egentlig. Men Polen aksepterer disse kontraktene. Regjeringen bryr seg virkelig ikke. Polen har gjort det enkelt å komme her, og få jobb. Så lenge det er folk villige til å gjøre det, og det er mangel på arbeidskraft, ser dette ut til å fortsette. Bemanningsbyråer har lite å frykte. Hvis noen er misfornøyde, kan de sparkes, og det står nye klare.

Polen har også et arbeidstilsyn som gjør inspeksjoner. Men de er underfinansiert, og gjør lite, sier Lewandowski.

– Det blir som med narkotika: Du går ikke etter marihuana, men konsentrerer deg om kokainen. Arbeidsmigranter har dårlig forhandlingsmakt i Polen. Krigen har gjort det enklere å utnytte ukrainere, særlig kvinner, og det ser vi.

– Kjenner ikke sitt eget beste

Nettopp det at flyktninger gjerne aksepterer kontrakter som ikke gir dem beskyttelse, er noe av problemet, sier Mariana Zubko.

– For å si det slik, så kjenner mange ikke sitt eget beste.

Hun er utdannet psykolog, og flyktet fra Kyiv da bombene falt. Hun hadde selv midlertidige jobber på lignende kontrakter da hun kom til Polen. Så kom hun i kontakt med gruppen som kalles UHR, Unions help refugees.

UHR drives først og fremst av ukrainere selv, etter hjelp fra stiftelsen Cozz (Central European Organising Centre).

Det er en uavhengig, ikke-statlig organisasjon som har som mål å styrke og organisere fagforeninger i Sentral- og Øst-Europa. Cozz er igjen støttet av Den europeiske fagforeningsføderasjonen UNI Europa.

UHR har et kontor i Warszawa sentrum. De holder kurs for ukrainere, bistår dem i kontakt med fagforeninger, og yter noe juridisk bistand.

– Jeg trodde selv jeg bare skulle komme for to, tre uker, og at krigen snart ville være over. Sånn er det for mange. Derfor aksepterer de betingelser som er helt skammelige. Mange takker gladelig nei til å sette av penger til sosiale ytelser, for å få mer i lønningsposen. Det er ikke lurt i lengden, selvsagt.

HJELPER FLYKTNINGER: Mariana Zubko i organisasjonen UHR mener mange ukrainere ikke kjenner sine rettigheter som arbeidstakere. 

Ole Dag Kvamme

Får hjelp av venner

Over et halvt år er gått siden ulykken som ødela bekkenet til Serhii Annenkov. En legesjekk i begynnelsen av desember sier at skaden ga ham rett til tre måneders sykemelding.

Alt han vil er å bli frisk nok til å jobbe. Han har skaffet advokat, som mener han har en god sak, og som skal ta 20 prosent av pengene om de vinner fram.

– Det virker som Pajmon bare vil at jeg skal dra hjem til Ukraina, men jeg vil ha rettighetene mine. De må betale lønn ut kontraktstiden min.

Han mener å ha krav på rundt 150.000 sloty. Men han har ingen penger til å ta opp kampen.

Han tigger mat og penger fra venner og kjente. Han hater det.

Hjemme i Kryvyj Rih har han en datter på 7 år. Det eneste han kan tilby er noen telefonsamtaler med pappa. For leiligheten betaler han og samboeren rundt 1600 zloty måneden. Det går ikke rundt.

– Rettferdigheten må hjelpe oss, sier samboeren Angelika.