JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sigurd slo med hammeren på et sagblad og utløste et opprør. Her er historien om åttetimersdagen

100 år er gått siden en av de viktigste seirene for den internasjonale arbeiderbevegelsen.
1. mai-demonstrasjon i Gulsvik i Flå, 1906. Med flosshatt og paraply i forgrunnen ser vi dagens hovedtaler, journalisten (Social-Demokraten) Einar Li.

1. mai-demonstrasjon i Gulsvik i Flå, 1906. Med flosshatt og paraply i forgrunnen ser vi dagens hovedtaler, journalisten (Social-Demokraten) Einar Li.

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (arbark)

23.04.2019
07:25
30.04.2019 13:43

aslak@lomedia.no

Året er 1918. Stedet er Thune Mekaniske Verksted på Skøyen i Oslo. Flere av arbeiderne er revolusjonære og tilhører en arbeiderrådbevegelse. Sigurd Simensen er en av dem.

ph

Fikk klar beskjed

Etter vedtaket på arbeiderrådets landskonferanse i mars samme år, skal arbeiderne nå kreve å få en arbeidsdag på åtte timer. Tidsfristen er 1. mai. Blir ikke fristen overholdt, er beskjeden ikke til å misforstå: Forlat jobben etter åtte timer 2. mai, gå hjem og vent verken på lov eller tariffavtale. Sigurd blir en av initiativtakerne. Han slår med hammeren på et sagblad for å signalisere at arbeidsfolka skal gå ut i samlet flokk og «ta» dagen. Det gjorde de.

– På landsbasis utløste ikke aksjonene noen varige resultater, men det var mye utålmodighet og uro på gang, og indirekte fikk aksjonene, sammen med andre demonstrasjoner og ulovlige streiker, en betydning, sier historiker Finn Olstad til FriFagbevegelse.

Kampen som hadde begynt 30 år tidligere på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889, da det ble vedtatt at arbeiderne skulle bruke 1. mai til å demonstrere for kravet om åtte timer arbeid, åtte timer fritid og åtte timer hvile, var nemlig over året etter Sigurds hammerslag.

– Utålmodigheten blant arbeiderne var nok sterk, og aksjonene den gang var utvilsomt effektive. Historisk sett er mye av rettighetene kommet til ved bruk av ulovlig arbeidskamp. Dette var før Hovedavtalens tid. Etter hvert har vi fått etablert spilleregler som gir rettigheter og verktøy vi trenger for å gjennomføre endringer, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

1. mai-demonstrasjon på Lysaker i Bærum, 1907. Paroler: 8 timers Arbeidsdag; Ræt til Arbeide Ned med Miletarismen.

1. mai-demonstrasjon på Lysaker i Bærum, 1907. Paroler: 8 timers Arbeidsdag; Ræt til Arbeide Ned med Miletarismen.

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (arbark)

Symboltung milepæl

Før åttetimersdagen ble lovfestet i Stortinget sommeren 1919, hadde partene i arbeidslivet på våren blitt enige om å tariffeste dette kravet. Forhandlingene foregikk uten uro. Åttetimersdagen var ikke gjenstand for urolighetene som foregikk i denne perioden.

– I forhandlingene uttrykte arbeidsgiverne klart og tydelig at de måtte gi etter. Det ble brukt ord som revolusjonsforsikring. Etter at partene kom til enighet, kunne det rolige og stabile forholdet arbeidslivet fortsette, sier Finn Olstad om den symboltunge milepælen for den internasjonale arbeiderbevegelsen. Åttetimersdagen ble nemlig innført i nesten hele Europa samtidig.

– Åtte timer arbeid ble oppfattet som et rettferdighetskrav og føyde seg inn i tankegangen om at arbeideren var mer enn en maskin. Det skulle også være fritidsmuligheter, tid til å utvikle seg og åndelige sysler. Kravet var en del av arbeiderbevegelsens dannende misjon, forklarer han.

ph

Frykt for revolusjon

Redselen for revolusjon var stor etter at arbeiderbevegelsen hadde blitt inspirert av den russiske revolusjonen i 1917. Martin Tranmæl i Arbeiderpartiet jobbet i 1918 for å vinne makten over produksjonsmidlene, og borgerskapet oppfattet situasjonen som farlig.

– Myndighetene ble engstelige og ville berolige arbeiderbevegelsen. Målet var å komme arbeiderne i møte og sørge for å få situasjonen under kontroll, forklarer Olstad.

1919 ble et begivenhetsrikt år. Valgordningen med forholdstallsvalg, som vi fremdeles har i dag, ble vedtatt av Stortinget, ved siden av at retten til seks dagers ferie med lønn ble innført som en del av tariffoppgjøret samtidig som Stortinget bestemte seg for at folk som levde på fattigunderstøttelse også skulle ha stemmerett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

1. mai-demonstrasjon. Karikatur i bladet Vikingen.

1. mai-demonstrasjon. Karikatur i bladet Vikingen.

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (arbark)

Et stykke unna uten krig

Første verdenskrig fra 1914 til 1918 var medvirkende til arbeiderbevegelsen vant kampen om åttetimersdagen året etter. Den revolusjonære stemningen som spredde seg i Europa, hadde utgangspunkt i revolusjonen i Russland i 1917 og maktovertakelsen til Lenins bolsjevikparti.

– Uten uroen, konfliktene og revolusjonsfrykten under første verdenskrig, ville åttetimersdagen fremdeles vært et stykke unna i 1919, sier Olstad.

– I radikale aksjoner er det gjerne balansen mellom radikalisme og en viss overordnet kontroll som har gitt resultater. Det gjelder også for åttetimersdagen. Kravet hadde et trykk nedenifra, men ble innført gjennom avtaler, forhandlinger og enighet i Stortinget, påpeker han.

ph

Langvarig kamp

For arbeiderklassen var fritid og en noenlunde trygg økonomi helt uunnværlige ledd i selve begrepet om frihet, ifølge daglig leder Ole Martin Rønning i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

– I løpet av de 30 årene mellom 1889 og 1919 sto disse grunnsynene steilt mot hverandre, sier han.

– Gradvis ble den prinsipielle motstanden mot kortere normalarbeidsdag brutt ned på høyresiden og blant arbeidsgiverne. Men både i 1915 og 1919 kom lovfesting av normalarbeidsdag i etterkant av at arbeiderbevegelsen selv hadde kjempet fram omfattende forkortelser av arbeidstiden i tarifforhandlinger, skriver han i sin historiske gjennomgang i anledning 100-årsmarkeringen.

– Kampen for kortere arbeidstid var fra slutten av 1800-tallet et frihetsprosjekt. Det var et av de viktigste kravene for fagbevegelsen allerede fra 1885, og hovedparole 1. mai i Norge og stort sett over hele verden, konstaterer Hans-Christian Gabrielsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

1. mai 1908. Demonstrasjonstoget passerer Youngstorget på vei nedover Torggata mot Stortorget.  I bakgrunnen det nye Folkets Hus.

1. mai 1908. Demonstrasjonstoget passerer Youngstorget på vei nedover Torggata mot Stortorget. I bakgrunnen det nye Folkets Hus.

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (arbark)

Sterkt samhold

LO-lederen betegner åttetimersdagen som en av de viktigste seirene til fagbevegelsen gjennom tidene, internasjonalt så vel som nasjonalt.

– Triumfen var uten tvil et resultat av sterkt samhold, og at mange kjempet den samme kampen, fastslår Gabrielsen.

Selv om fagbevegelsen vant kampen om åttetimersdagen, er ikke kampen om arbeidstida over. Den har pågått mer eller mindre kontinuerlig siden, mener han.

– Lørdagsfri, ferie, foreldrepermisjoner, og lønn under sykdom er alle et resultat av kamper vi har tatt. Som vi har stått sammen om. Og som vi har vunnet, minner Gabrielsen om.

Den eldste 8-timers-fane man kjenner til, ble brukt i en demonstrasjon av bygningsarbeidere i Melbourne. Australia

Den eldste 8-timers-fane man kjenner til, ble brukt i en demonstrasjon av bygningsarbeidere i Melbourne. Australia

Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (arbark)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.04.2019
07:25
30.04.2019 13:43