JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Siste dag i Aleris-rettssaken: Her står striden

Torsdag avsluttes Aleris-saken i Oslo tingrett. FriFagbevegelse oppsummerer hva som har kommet fram i løpet av de tre månedene saken har pågått.
Erik Sandøy, administrerende direktør i Stendi (tidligere Aleris Ungplan & BOI), vitner i Oslo tingrett.

Erik Sandøy, administrerende direktør i Stendi (tidligere Aleris Ungplan & BOI), vitner i Oslo tingrett.

Werner Juvik

04.04.2019
10:17
10.04.2019 20:37

tori@lomedia.no

Det har ikke manglet på sterke ord i den knapt tre måneder lange rettssaken mellom 24 konsulenter og Aleris Ungplan & BOI, eller Stendi, som selskapet har skiftet navn til.

Saksøkernes advokat, Kjetil Edvardsen, åpnet med å kalle det «fagbevegelsens Alta-sak», og mener at arbeidsforholdene konsulentene har stått i setter det norske arbeidslivet 100 år tilbake i tid.

Stendis advokat Eirik Edvardsen mener derimot at saksøkernes krav er skyhøye, og at det vil ha alvorlige konsekvenser for hele bransjen hvis de vinner fram.

Torsdag er det siste dag i Oslo tingrett. Det er ventet at dommen vil falle i løpet av august.

p

Fryktregime

Saken som skal avgjøres i retten er ganske grunnleggende: Saksøkerne har stått som selvstendig næringsdrivende oppdragstakere, men mener at de skulle ha vært fast ansatte. Får de medhold i det, krever de også å få etterbetalt overtidstillegg, feriepenger og pensjon, som man ikke får som konsulent.

Men da saken sprakk i media i fjor høst, var det først og fremst konsulentenes historier om fryktkultur, underbemanning og uforsvarlige arbeidstider som sto i sentrum. Mye av forklaringene i retten fra de 24 saksøkerne, har handlet om hvordan de selv opplevde å stå som konsulent.

Flere saksøkere har forklart at de har følt at de ikke hadde noe annet valg enn å akseptere å gå uforsvarlig lange vakter med flere våkne døgn i strekk, av frykt for å miste jobben. Som konsulent er man nemlig ikke garantert arbeid, og man har heller ingen oppsigelsestid.

– Det verste er det psykiske presset, å lure på om jeg får timer neste måned. Når vaktboka ble lagt ut, så kasta folk seg over den som villdyr etter mat. Det gjør noe med psyken å jobbe slik fra dag til dag, forklarte en av saksøkerne.

– Uverdig, lovstridig og etisk forkastelig

Saksøkernes advokat gjorde dette til et sentralt poeng i sin avslutningsprosedyre. Budskapet var at når man står som konsulent i stedet for ansatt, mister man det vernet arbeidsmiljøloven gir mot rovdrift på ansatte. Han listet opp en rekke helsemessige konsekvenser saksøkerne har fortalt om som følge av de ekstreme arbeidstidene de har jobbet:

– De har fortalt om søvnvansker, at de isolerte seg, fikk sosiale vansker, de mener selv de har fått varig nedsatt arbeidsevne, at de aldri er uthvilt, at de har fått forverring av eksisterende diagnoser, at de ikke turte å si fra på grunn av frykt for å miste inntekt, at de har fått smerter, høyt blodtrykk, og mistet lysten til å trene, listet Edvardsen opp. Han fortsatte:

– De har fortalt at de har blitt utbrent, apatisk og sliten, irritabel, deprimert, alltid trøtt, at de har fått endret menstruasjonssyklus, og at de har manglet glede i hverdagen.

Edvardsen understreket også at vernet i arbeidsmiljøloven ikke bare er der for den enkelte, men også for å spare samfunnet. Hvis man sliter seg ut i ung alder, så er det samfunnet som tar kostnaden gjennom Nav.

– Det er uverdig, lovstridig, og etisk forkastelig. Det er grov strukturell arbeidslivskriminalitet, konkluderte han.

p

– Grove karakteristikker

Flere ledere og mellomledere i Aleris har også vitnet i løpet av rettssaken, og sagt at de ikke kjenner seg igjen.

– Jeg har lest om dette i mediene, men aldri hørt om det ellers. Det har aldri blitt sagt et ord om fryktkultur i uformelle samtaler, ikke i kontraktsoppfølgingssamtaler, ikke via undersøkelser blant personalet og ikke gjennom vårt varslingssystem, sa tidligere boleder Siri Kitt Strekerud i retten.

Aleris’ advokat Eirik Edvardsen har i flere omganger rettet sterk kritikk mot saksøkerne og mot Fagforbundet, som representerer de 24 konsulentene, på grunn av medieoppslagene.

– Dette er en alvorlig sak for Aleris. Det er ikke alvorlig på den måten at saksøkerne krever fast ansettelse. Det som er alvorlig, er fokuset på elementer utenfor det som er saken, som man bringer inn i retten og ut i det offentlige rom, sa Edvardsen i åpningen av sin sluttprosedyre.

– Det er framsatt påstander og grove karakteristikker som ligger på siden av saken, fortsatte han.

Edvardsen mener også at helseplagene saksøkerne har fortalt om, ikke har sammenheng med at de har stått som konsulenter i stedet for ansatte.

– Det er symptomatisk for den typen virksomhet der man går lange vakter og døgn. Faste ansatte har de samme utfordringene, sa han i sluttprosedyren.

Utfordrer driftsgrunnlaget

I Aleris’ sluttprosedyre, framholdt Edvardsen at saksøkerne har fremmet «abnorme erstatningskrav».

Bakgrunnen er at saksøkerne mener det kun er de lovstridige delene av konsulentkontrakten som skal kjennes ugyldige. Dermed vil erstatningen beregnes på grunnlag av konsulenthonoraret, dersom de vinner fram.

Edvardsen påpeker at konsulenthonoraret i utgangspunktet ligger høyere enn en vanlig lønn for ansatte i Aleris, nettopp fordi det skal dekke overtid, feriepenger og pensjon. Derfor mener Aleris at man heller må innplassere saksøkerne i selskapets lønnsstige.

– Hvis retten kommer til at saksøkerne skal omklassifiseres fra konsulenter til ansatte, og samtidig kommer til et erstatningsnivå skyhøyt over det man ville hatt som ansatt, da vil det være utfordrende for hele driftsgrunnlaget til Aleris. Det kan også ha alvorlig konsekvenser for øvrige aktører og hele bransjen hvis denne kreative beregningsmetoden gis medhold, sa Edvardsen.

Aleris har hatt over 600 konsulenter som har jobbet på denne måten de siste årene. Dersom saksøkerne vinner fram, kan altså kravene bli stående i kø for selskapet. Disse kravene foreldes imidlertid etter hvert som tiden går.

Edvardsen gikk også i rette med påstanden om at Aleris har hatt et økonomisk motiv for å bruke konsulenter i stedet for ansatte.

– Bildet av Aleris som en slags storkapitalistisk virksomhet som bare er ute etter profitt, stemmer ikke. Administrerende direktør Erik Sandøy har forklart at hans fokus helt siden begynnelsen, var brukerne, sa Edvardsen.

p

Politisk betent sak

Utenfor rettssalen, har Aleris-saken også blitt en del av debatten om private velferdsaktører. Både Hadia Tajik (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (R) har vært innom tilhørerbenken i rettssalen.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har på sin side stilt spørsmål i Stortinget til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) om hvorvidt hun ser problematiske sider ved å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter i offentlig finansierte velferdstjenester.

– Man kan ikke bruke selvstendig næringsdrivende dersom personens arbeid og karakter i realiteten er å defineres som en fast ansatt. I Aleris sitt tilfelle så får vi det avklart i løpet av noen måneder, svarte Hauglie da.

Samtidig har blant annet Oslo kommune satt i gang med tiltak for å favorisere ideelle tilbydere når velferdstjenester skal ut på anbud.

Siden rettssaken startet, har Aleris Omsorg blitt kjøpt opp av det svenske omsorgskonsernet Ambea, som fra før av eide et annet omsorgsselskap, Heimta. Det nye, sammenslåtte selskapet, som har fått navnet Stendi, har nå en fjerdedel av markedet for private omsorgstjenester i Norge.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.04.2019
10:17
10.04.2019 20:37