Slik klarte Oslo kommune å få over 2.000 flere ansatte i heltidsstillinger i løpet av fire år

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Heltid som norm i landets kommuner har lenge vært et uttalt mål både for regjeringen, partene i arbeidslivet og mange kommuner. Men de fleste forsøk på å utvikle en heltidskultur mislykkes. Oslo kommune er imidlertid et av unntakene.

I løpet av en periode på fire år – fra 2015 til og med 2018 – er 2.100 flere ansatte kommet inn i nye fulltidsstillinger. For hele Oslo kommune har heltidsandelen økt med 2,2 prosentpoeng – fra 65,8 prosent til 68 prosent.

ph

– Dette handler om tydelig politisk styring, strenge anbudsregler i Oslo-modellen og at lederne alltid må tenke om det er rom for større stillinger eller om flere kontrakter kan slåes sammen til én stillingsbrøk. Dette er deres ansvar. Arbeidet er krevende og tar tid, men det hjalp veldig at vi har fått 610 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for helse og eldre i Oslo, til FriFagbevegelse.

Holde det gående

Heltidsbruken har økt i hele Oslo kommune i perioden 2015-2018 – fra helse- og omsorgstjenesten, sykehjemsetaten og utdanningsetaten via etatene for renovasjon, bymiljø og plan og bygg. I kommunen jobber det 52.034 personer, ifølge statistikkbanken for 2018.

I årets tildelingsbrev har byråden vært ganske eksplisitt om hva hun forventer av virksomhetene:

• Alle skal innkalle medarbeidere som jobber deltid til heltidssamtale

• Stillingsbrøker skal slås sammen for de som har flere kontrakter med Oslo kommune

• Nyopprettede stillinger skal brukes til å fylle opp stillingsbrøkene til eksisterende medarbeidere før nye stillinger lyses ut

• Alle nye stillinger som lyses ut skal som hovedregel utlyses som heltidsstillinger

• Oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper

• Alle skal fastsette mål og ha strategier og tiltak for å øke antallet heltidsansatte

• Private virksomheter som arbeider på oppdrag for Oslo kommune, må ha en heltidskultur og dokumentere dette (Oslo-modellen)

– Vi må hele tiden være ute og snakke om viktigheten av heltid. Det er ikke tilstrekkelig med vedtak om en heltidskultur eller at det ligger penger på bordet. En dårlig heltidskultur spiser struktur til frokost. Derfor må vi fortelle hvorfor heltid er viktig og hvordan vi kan oppnå det. Vi må satse på medarbeiderne, og det må settes lokale mål om antall heltidsstillinger, sier Tellevik Dahl.

Saken fortsetter under bildet.

Byråd i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl, stiller nye krav for å innarbeide heltidskultur i helsesektoren i byen.

Kathrine Geard

Rekruttering i egne rekker

Heltidsframstøtene er mange, men de fleste havarerer fordi arbeidsgiver har undervurdert styrken i deltidskulturen og ikke satt av ressurser til dette krevende arbeidet med å få til en endring. Oslo-modellen innebærer krav om heltidskultur og faste ansettelser ved offentlige innkjøp. I hovedstaden ligger ansvaret for de eldre og helse- og omsorgstjenesten hos Tone Tellevik Dahl.

ph

– Staten har noe å lære av Oslo kommune, og regjeringen bør se til Oslo for å adoptere modellen og heltidskulturen som vi har fått på plass, sier hun.

Det irriterer Oslo-byråden at mannsdominerte turnusyrker som politi og brann og redning har tilnærmet hundre prosent heltid, mens det motsatte er tilfelle med kvinnedominerte turnuser. Tellevik Dahl karakteriserer ulikhetene som et likestillings- og samfunnsproblem.

– Vi sliter med rekrutteringen av kvalifisert personell, men en av de viktigste ressursene er allerede de vi har og som jobber mindre enn hundre prosent. Der ligger det en stor rekrutteringsbase. Får vi disse personene til å jobbe litt mer, har vi kommet langt i rekrutteringsarbeidet, sier hun.

– Trygge arbeidsfolk med ryddige arbeidsforhold gjør også en bedre jobb. Det er det ikke bare forskningen som viser. Det sier også medarbeiderne mine i kommunen. Heltid gjør det tryggere for den enkelte både når det gjelder økonomi og pensjon, føyer Oslo-byråden til.

Skjult arbeidsledighet

Den ferske Fafo-rapporten «En ny vei mot heltidskultur» viser hvorfor arbeidet for en heltidskultur er viktig. Både ledere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte er overveiende enige i at dersom omfanget av deltidsarbeid blir for stort, er dette uheldig for driften, for brukerne og for kollegene.

Evalueringen viser at både ledere og ansatte ser at flere heltidsstillinger og større deltidsstillinger vil være gunstig både for tjenestekvaliteten og for arbeidsmiljøet.

– Deltid er synonymt med manglende kontinuitet. Det gjelder like mye for brukerne av et sykehjem som de ansatte ved Nav eller i hjemmetjenesten. Det handler om å forholde seg til faste, kjente fjes og få med seg ulike endringer på arbeidsplassen, føle seg delaktig og holde seg faglig oppdatert om hva som skjer med innbyggerne. Det går ikke på samme måte med kun to av fem dager i uken, mener Oslo-byråden.

– Deltid er også skjult arbeidsledighet. De aller fleste har en kapasitet på hundre prosent. Mange som jobber 60 prosent har kapasitet til mer og er i grunn 40 prosent arbeidsledig. Alt arbeid i kommunen skal imidlertid ikke være heltidsbasert. Vi skal ha et inkluderende arbeidsliv og utnytte ressursene maksimalt for bedre og mer sammenhengende tjenester, forklarer Tellevik Dahl.