Sølvi tar vare på millioner av bilder fra arbeiderbevegelsens historie

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Nå skal ikke bare pressefotografenes spurt ut av mørkerommet mot deadline få skylda for at det haster. Millioner av negativer, papirbilder og plakater ligger lagret hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. Mye er så dårlig merket, at det er greit å få digitalisert og gjort dem søkbare, mens noen fortsatt husker hvem som gjør hva på bildene.

Tiden tærer

– Her er det altfor varmt, og luftfuktigheten er på over 50 prosent. 22 grader! Det er ikke bra, sier fotoarkivar Sølvi Bennett Moen.

Hun loser Magasinet for fagorganiserte gjennom krinkelkrokene i bildearkivet i kjelleren på Folkets Hus i Oslo.

Her skulle det vært klimakontroll og sikring mot både flom og brann, men av økonomiske grunner har det ikke blitt gjort slike tiltak.

Uorganisert

Se her ja! Mellom de private fotoarkivene til kjente skikkelser som Nygaardsvold, Brundtland og Stoltenberg, dukker også Magasinet for fagorganisertes analoge fotoarkiv opp.

(Saken fortsetter under bildet)

DET GLADE 80-TALL: Sommerleir på Utøya juli 1985. Gro Harlem Brundtland med gitar, sammen med Jens Stoltenberg. Begge har donert mange private bilder til arkivet. Arbark oppfordrer alle som har interessant materiale om å ta kontakt.

«Diverse bilder uordnet», står det på de fleste kartongene.

– Dessverre er det slik at det er mange av bildene som er svært dårlig merket. Baksiden kan være like viktig som framsiden. Når det, som på dette bildet, bare står 36 prosent side 25, er det vanskelig å bevare dette for ettertiden, sier arkivaren.

Det må være søkbart. Hvem hva hvor - og ikke minst når.

– Vi kan noen ganger klare å tidfeste ved å se på klær, gardiner, biler eller bare hvordan melkekartongen ser ut, sier Bennett Moen.

Fyldig mappe

Tilbake i Magasinets mange konvolutter med gulnende sort-hvitt kopier tar vi en kikk i den som er merket Personer «S». Her er selvsagt den feiteste mappen stappfull av Jern- og Metallarbeiderforbundets Lars Skytøen. 90 sort-hvitt bilder teller vi fra hans periode i arbeiderbevegelsen. De fleste på en eller annen talerstol, eller i diskusjon med andre menn i mørk dress.

Krav til kvalitet

Arbark - som arkivet er mest kjent som - har en samling på 4,2 millioner analoge og 570.000 digitale bilder. I tillegg til faner, plakater og skrift. De var tidlig ute med å begynne å digitalisere samlingen. Så tidlig at de første årenes arbeid med å scanne er nokså bortkastet med dagens krav til kvalitet. Nesten 1.000 piksler på langsiden var svære greier i 1998, men er nå en latterlig frimerke-oppløsning, som er ubrukelig til det meste.

90-tallet er et sort hull. Mye er scannet med for dårlig oppløsning - så her er det bare å begynne å scanne på nytt. I dag bruker de et Hasselbladkamera med 50 megapiksler til å avfotografere plakater og foto. De minste negativene går gjennom den langsomme prosessen med å scannes.

Særlig fort går det heller ikke å avfotografere plakater som har ligget i en rull i 50 år. I år har de som mål å få oversikt over de 5.000 plakatene i samlingen slik at de kan digitaliseres. Men mye av jobben består i å klemme dem tilbake til utgangspunktet, slik at det er mulig å avfotografere dem.

(Saken fortsetter under bildet)

IKON: Dette er muligens det mest kjente bildet fra Arbarks arkiv. Det er fra fyrstikkarbeiderstreiken i oktober 1889, da jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet.

Ut til publikum

De skulle gjerne ha delt enda flere bilder med publikum, men copyright- og personvernregler gjør det vanskelig. Det er mest journalister, studenter, forskere og forfattere som stikker innom biblioteket for å lete etter fotografisk gull til sine prosjekter. Noe av samlingen ligger åpent på nett på Oslobilder (9.000) og Digitalt museum (12.000).

I dag er det fire ansatte på fotoarkivet. De vil ikke bli arbeidsledige med det første.

– Å finne fram er ikke enkelt. Man tilegner seg en slags kunnskap til arkivet etter hvert. Hvordan arkivaren tenkte. For eksempel ligger homofili under «medisinske spørsmål» i Arbeiderbladets arkiv, sier Bennett Moen.

Arkivert arkivar

Første uka på jobb fikk Bennett Moen en litt merkelig henvendelse. Hadde de bilde av Metallicas første opptredener i Oslo i arkivet? Da hun begynte å lete i Arbeiderbladets bilder, dukket det også opp bilder fra møter og demonstrasjoner på 90-tallet. Også demonstrasjoner den unge Bennett Moen var med på.

– Jeg sjekket alle bildene for å se om jeg hadde sneket meg med på noen, men fant meg ikke igjen.

Enn så lenge er det altså ingen bilder av henne i arkivet til Arbark. Men siden alle bildene fra Magasinet for fagorganiserte før eller siden havner i Arbark, er arkivaren bevart for framtida også.

PRIVATE BILDER: Partikamerater på fjelltur på begynnelsen av 1920-tallet, antakelig på Hjerkinn. Fra venstre: Haakon Lie, Einar Gerhardsen, Rolf Gerhardsen og Martin Tranmæl

ARBEIDERHISTORIE: En typisk arbeidssituasjon ved Tangen Bruk i 1920-årene. Det disse holder på med ble kalt «Gjørrå æmne, bank stein, bærra bort». Ungdommen som gjør i stand emnet er Sverre Dahlen.

BYGG LANDET! TRYGG SEIREN: Det norske Arbeiderparti. Plakat fra stortingsvalget 1945.

Håvard Sæbø

Bygninger ved Akers mekaniske verksted jevnes med jorden.

GAMMELT NYTT: Fra 1. mai 1964 i Oslo. Parolene er like aktuelle i dag som de var den gang.

MANGE REMSER: Det tar lang tid å scanne negativene. Og hvor skal man begynne? Her kan man se at fotografen har klipt et lite hakk i kanten på det bildet som er mest aktuelt på denne remsen.

Håvard Sæbø

MELKEKARTONGEN: Hvis det mangler opplysninger om dato på negativene, må arkivaren bruke kunnskap om klær, biler og kanskje melkekartongen for å tidfeste sånn omtrentlig.

Håvard Sæbø

BAKSIDEN: Like viktig som motivet. Metadata er arkivarens valuta. Uten at man vet hvem som er på bildet eller hva som skjer, har bildet ofte liten verdi.

Håvard Sæbø

50 megapixler: Fotoarkivar Sølvi Bennett Moen jobber med å digitalisere arbeiderbevegelsens fotografier, eller gjenstander, som hun kaller dem. Her blir tidligere Ap-leder Reiulf Steen digitalisert og gjort søkbar for framtida.

Håvard Sæbø

FYLDIG MAPPE: Ett av i alt 90 kopier av Jern- og Metallarbeiderforbundets Lars Skytøen i arkivet.

Håvard Sæbø

industri: Bjørn Berg på Strømmens Verksted i mars 1987. Fotografert av Britt Andreassen for Magasinet.

Håvard Sæbø