Tillitsvalgt Rozina Nazar rømte hjemmefra for å unngå tvangsekteskap og har vært fotomodell i Pakistan

LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

MARTIN G. SLØRDAL (foto)

martin.slordal@lomedia.no

«Kun autorisert personell» står det på et skilt over ei sikkerhets-sluse innerst i avgangshallen på Oslo lufthavn. Rozina Nazar holder stø kurs mot personalinngangen, iført HK-sekk og HK-nøkkelbånd over de sivile klærne. Nazar er klubbleder i Travel Retail Norway (TRN) på Gardermoen, selskapet som driver taxfree-butikkene på flyplassen. Da hun begynte i jobben for ti år siden var det bare en håndfull medlemmer i Handel og Kontor (HK) blant de ansatte. I skrivende stund nærmer klubben seg 250 medlemmer, og er en av HKs største. Mange mener det skyldes Rozina Nazar, etter sigende en råtass til å få med nye på laget. Hva er hemmeligheten?

Bygger på engasjement

– Det er ting som har skjedd på jobben som har ført til at folk har meldt seg inn. Klubben har tatt kamper og vunnet fram, og sånn har folk sett verdien av å stå sammen, forteller hun inne på kontoret som HK deler med konkurrentene Parat og Junit. Kontortiden fordeles mellom de tre organisasjonene. Klubbene har hvert sitt skap, med solide hengelåser på.

– Hva da «ting som har skjedd på jobben»?

– For eksempel da TRN endret skiftplanen fra en dag til en annen. Det skapte mye frustrasjon, for folk har familier og jobber skift, og det førte til at mange organiserte seg. Eller da bedriften tok bort ordningen med å forskuttere sykepenger. Den ordningen fikk vi tilbake i de lokale forhandlingene i fjor. Det var vår førsteprioritet, og det fikk vi til, smiler Rozina fornøyd.

– Når det kommer opp saker som de ansatte er opptatt av, så snakker vi om HK med dem. Det er deres valg om de vil melde seg inn eller ei, vi gir informasjon om hva de får igjen for å være medlemmer, sier hun og understreker:

– Det handler ikke bare om å få folk til å bli medlemmer, men om å følge dem opp.

Saken fortsetter under bildet.

KONTAKT MED MEDLEMMENE: Rozina Nazar kjenner alle medlemmene i HK-klubben. Mohammed Mohi Uddin skryter av klubblederen sin, hun er en viktig grunn til at han er medlem i HK, forteller Uddin.

Martin Guttormsen Slørdal

Ser og hører

Men kan den voldsomme veksten i antall medlemmer handle om Rozinas måte å møte folk på også, slik det hevdes? Hun drar litt på det, vil nødig ta hele æren for medlemsveksten.

– Jeg er utrolig glad i og nysgjerrig på mennesker. Jeg er opptatt av de nære tingene, av å snakke med folk rundt meg. Kanskje det treffer folk, at de føler seg sett og hørt? Og at det gjør at de hører på hva jeg har å si?

Rozina har betalt for å drive klubbarbeid to arbeidsdager i uka, nestlederen i klubben har betalt for én. Det har Handel og Kontor og arbeidsgiverorganisasjonen Virke akkurat forhandlet fram. Men tre dager er ikke nok, mener Rozina, hun gjør mye av klubbarbeidet på fritida. Rozina håper at nye forhandlinger vil gi klubben flere dager.

Resten av uka jobber hun som butikkmedarbeider i ulike avdelinger på flyplassen. Rozina elsker jobben sin.

– Å være i kontakt med mennesker, yte god service og dekke kundenes behov, gir meg energi, sier hun.

Gøy å være tillitsvalgt

De ansatte i TRN har fått sjansen til å lære. Rozina hadde lyst til å ta fagbrev i salgsfaget, og undersøkte hvordan det kunne la seg gjøre. Det resulterte i at 77 HK-medlemmer i bedriften tok fagbrev samtidig for halvannet år siden. Kurset ble holdt på Gardermoen, alle fikk dekket kursavgiften av HK, mens arbeidsgiveren betalte bøkene og eksamensavgiften. Nye kurs har blitt arrangert, til nå har 123 av de ansatte i TRN tatt fagbrev.

– Mange var litt redde, ville de klare dette? Men fagbrevet gjorde noe med selvtilliten til folk, nå vet de at de klarer det de vil. Jeg er stolt over å ha vært med på å skape så mye glede. Og så er det veldig bra for bedriften også, understreker hun.

Det er Rozina nemlig opptatt av, at det skal være en god relasjon mellom klubben og ledelsen. Det betyr ikke at Rozina er redd for å ta opp saker med dem.

– Jeg har ikke noe noe problem med å hevde mine meninger, og snakker gjerne andres sak på en konstruktiv måte. Jeg synes det er gøy å være tillitsvalgt! Jeg griper fatt i ting, og gleder meg over gode tilbakemeldinger, sier hun.

Rozina ser ikke på seg selv som et typisk fagforeningsmenneske, og hadde aldri sett for seg at hun skulle havne i en slik rolle.

– Engasjementet mitt er først og fremst knyttet til forholdene på arbeidsplassen min. Jeg er opptatt av at medlemmene i TRN har det bra, sier hun.

Vil ikke til Vinmonopolet

Rozinas arbeidsplass har imidlertid vært gjenstand for politiske diskusjoner. Flere av opposisjonspartiene på Stortinget ønsker at Vinmonopolet skal ta over driften av taxfree-butikkene når TRNs kontrakt går ut i 2022. Det er blant annet fordi de vil at overskuddet skal gå til statskassa, og ikke til det delvis tyskeide selskapet Rozina jobber i. Det har også HK tatt til orde for. Siste utvikling i saken er at regjeringen vil utrede en ordning hvor Vinmonopolet kan delta i en anbudskonkurranse om å drifte taxfreesalget på flyplassene. Rozina er krystallklar i sin holdning til saken.

– Vi støtter TRN, og håper vi får fortsette å drive taxfree-butikkene. Vi er 961 ansatte på Gardermoen, 1.300 til sammen på alle flyplassene, arbeidstakere med høy kompetanse. Denne saken skaper uvisshet hos oss, sier hun.

– HK har sagt at de forutsetter at de ansatte blir med over til Vinmonopolet dersom de skulle ta over, du blir ikke beroliget av det?

– Nei. Det er jo ikke sikkert at det blir sånn. Og vi har ingen garanti for at Vinmonopolet vil drive godt. Det sikreste og mest stabile er å ha det slik som i dag, sier hun.

Rozina er kritisk til HKs standpunkt i denne saken.

– Det er rart å ha et sånt vedtak i HK som ikke gjenspeiler vårt syn. Det må vi få endret på. Det er klubbene som er hjertet i fagbevegelsen, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

TID TIL TILLITSVALGTARBEID: Klubbleder Rozina Nazar har to dager i uka til tillitsvalgtarbeid, mens nestleder Nina Binderø har én. Klubbkontoret deler de med to andre fagforeninger.

Martin Guttormsen Slørdal

Forlovet i Pakistan

Rozina Nazar vokste opp i Sarpsborg. Faren kom til Norge som arbeidsinnvandrer fra Pakistan på slutten av 60-tallet. Mora kom snart etter med de to eldste barna, siden kom det til tre nye barn i familien. Rozina var en av dem. Oppveksten beskriver hun som god.

– Jeg opplevde aldri rasisme som barn. Vi fikk masse positiv oppmerksomhet i lokalmiljøet, på skolen var vi liksom stjernene, forteller hun.

Rozina tror ikke hennes oppvekst var veldig annerledes enn i etnisk norske familier; hun gikk på dansing, karate og håndball som mange andre.

– Foreldrene mine var ikke veldig strenge, jeg fikk lov til mye som andre muslimske jenter ikke fikk lov til, forteller hun.

Hver sommer reiste familien på ferie til Pakistan. Den sommeren da Rozina var 16 år var annerledes. Foreldrene hennes hadde bestemt at det var på tide at hun giftet seg. De hadde funnet en de mente var et passende parti for henne, en mann i 40-årene i fars del av slekta. Rozina ble forlovet, uten at hun hadde noe hun skulle ha sagt. Men hun protesterte ikke. Ikke da.

– Jeg skjønte kanskje ikke helt opplegget, eller alvoret i det, reflekterer hun.

Krisesenter

Da sommerferien var over, reiste Rozina og familien hjem til Sarpsborg. Foreldrenes plan var at bryllupet skulle stå i Pakistan halvannet år senere, og at Rozina skulle bli boende der med ektemannen sin. Det ville ikke Rozina, så mye var sikkert. Uten at foreldrene visste det, tok hun kontakt med rådgiveren på skolen. Hun var god å snakke med. Rådgiveren satte henne i kontakt med krisesenteret i hjembyen. Overfor foreldrene ga Rozina tydelig uttrykk for at hun ikke ville gifte seg, men de ville ikke høre. Ungjenta måtte ta et valg. En måned før hun fylte 18 år og bryllupet skulle stå, gjennomførte Rozina planen sin. Hun pakket en bag med noen få klesplagg, ble hentet av en drosje da foreldrene var ute av huset, og ble kjørt til en parkeringsplass i Sarpsborg. Her møtte hun to kvinner fra krisesenteret. Derfra ble hun kjørt til krisesenteret i Hallingdal, fire timers kjøring unna hjembyen. Politiet ble varslet om at Rozina var i trygge hender, og at ingen behøvde å lete etter henne.

– Jeg var veldig bestemt og sikker på at jeg gjorde det riktige. Endelig var jeg fri til å gjøre mine egne valg, det føltes riktig i hele meg. Jeg følte et hat mot foreldrene mine, sier hun.

Fotomodell

Rozina ble på krisesenteret i et par måneder, før hun flyttet til venner i Oslo, og fikk jobb. Men selv om Oslo er en stor by, er det pakistanske miljøet ganske lite.

– Det spredte seg fort at jeg hadde flytta hjemmefra. Familiemedlemmer kjørte etter meg på gata, og jeg mottok trusler, forteller hun.

Etterhvert reiste Rozina, som nå var blitt 18 år, til London som au pair for å komme seg bort. Tilbake i Norge begynte hun å jobbe i en klesbutikk, før hun etter et par år reiste til Pakistan for å bo hos en onkel og tante. De ønsket å gi henne en annen opplevelse av foreldrenes hjemland. Det klarte de.

– Det var fint å være der, det ga meg et annet bilde av både Pakistan og foreldrene mine. Jeg er stolt av å komme fra Pakistan, men det har vært en modningsprosess, sier hun.

I millionbyen Lahore fikk Rozina også en annen erfaring, som fotomodell. Iført siste pakistanske mote prydet hun forsiden på ulike dameblader.

– Det var et statement fra min side; jeg tar mine egne valg. Pakistanske foreldre tillot vanligvis ikke døtrene sine å ta slike jobber på den tiden. Det var modig av meg, selv om jeg kanskje ikke skjønte det da, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

MODELL: Under et opphold i Pakistan jobbet Rozina Nazar som fotomodell.

Privat

Egen familie

Tilbake i Norge fortsatte Rozina å jobbe med klær og mote, en av hennes store interesser, som butikksjef og innkjøpssjef, før hun startet opp et eget firma og drev tre klesbutikker i tre-fire år.

– Lidenskapen for mote, mennesker og service var der fremdeles, men jeg jobba døgnet rundt. For å bevare helsa, solgte jeg meg ut, forteller hun.

Rozina begynte i stedet å jobbe i en interiørbutikk, hun fullførte artium, jobbet etterhvert som meglerassistent, før hun for ti år siden begynte å jobbe på Gardermoen.

Rozina tok opp kontakten med foreldrene sine åtte år etter at hun brøt med dem.

– De sa at de skjønte det valget jeg hadde tatt. Jeg fikk også mer forståelse for deres valg; de har vokst opp i en kultur hvor foreldrene velger ektefelle til barna sine, sier hun.

I dag er Rozina gift og har en sønn, og et nytt barn er underveis. Hun er ingen troende muslim, slik hun ble oppdratt til å være.

– Jeg synes jeg har tatt med meg det beste fra både den norske og pakistanske kulturen. Det viktigste er å være et godt menneske. Det sier faren min også, sier hun.