Da Beate Skogly ble kastet ut av leiligheten, fikk hun lånt en bil. Her sov hun hver natt i to uker.
Werner Juvik
Tobarnsmor Beate mistet leiligheten og måtte bo i bilen. Nå må Nav svare for seg
Beate Skogly ble kastet ut av leiligheten sin. Nav Fredrikstad må svare Fylkesmannen om hvorfor de ikke gjorde mer for å hjelpe henne.
anne@lomedia.no
25. juni banket det på døren. Utenfor stod huseier, låsesmed og Namsmannen i Fredrikstad. Beate Skogly (48) fikk beskjed om å pakke raskt og komme seg ut. Hun ba huseier på sine knær om hun kunne få to uker til, men Namsmannen sa hun måtte forte seg. Hun prøvde å tenke klart, pakket med seg medisiner, dokumenter og noen av barnas klær. Så bar hun med seg fugleburet ut og stod utelåst på gaten med noen plastposer. Barna på 9 og 13 år var på forhånd plassert hos faren sin. En eldre datter er voksen og bor ikke hjemme.
– Jeg begynte å grine. Det første jeg tenkte var at jeg var glad for at barna slapp å oppleve det, at de var trygge hos faren sin. Så kom skammen. Det var et sammensurium av tanker før jeg fikk summet meg og ringte Nav, sier Skogly.
Saken fortsetter under bildet.
Beate Skoglys parakitt og undulat ble tatt hånd om av en bekjent de ukene hun ikke hadde noe sted å bo.
Werner Juvik
Betalte ikke depositum
Med en bedre saksbehandling i Nav kunne utkastelsen vært unngått, mener Kurt Inge Bjørnhom i Velferdsviteren i Fredrikstad. Han driver rådgivning innen velferdsrett og har klaget til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Skogly har tidligere hatt arbeidspraksis hos ham og kjenner ham privat.
– Nav kunne anbefalt henne å flytte, ytt lån eller betalt kontant depositum. De kunne også gjort bruk av «Garantidokument i husleieforhold», utformet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016. Garantien er like god som penger på sperret konto, sier han.
Fylkesmannen har åpnet hendelsesbasert tilsyn med Nav Fredrikstad. Nav må dokumentere hvilken kontakt de hadde med Skogly etter at Namsmannen varslet utkastelse. De må svare på hvilke vurderinger som ble gjort for ikke å tilby henne depositum i leieforholdet. Fylkesmannen vil også vite hvilke vurderinger Nav gjorde med hensyn til hvor Skogly og hennes to barn skulle bo etter utkastelsen. Fontene har bedt Nav Fredrikstad om intervju. «Dette er en pågående sak, og Nav Fredrikstad har gitt sin uttalelse i saken til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Vi ønsker derfor ikke å uttale oss om innholdet i saken før den er ferdigbehandlet hos Fylkesmannen», svarer leder Lise Mette Paulsen i en e-post.
Husleie ble betalt av forvalter
Skogly har forvalter i Nav, som hjelper med å holde styr på økonomien, og som setter inn husleie i rett tid. Skogly får bostøtte gjennom husbanken, sosialstønad og lever ellers på barnetrygd og barnebidrag. Leien ble betalt hver måned, men depositum på 25.000 kroner var ikke satt på konto.
– Jeg trodde jeg skulle klare å betale depositumet, men gammel skattegjeld spiste opp det meste av depositumet jeg fikk igjen i forrige husleieforhold. Nav garanterte likevel for husleieforholdet med at de ville betale for manglende husleie, mener Skogly.
Saken fortsetter under bildet.
Beate Skogly sitter med brevene fra Namsmannen i hånda, som varsler utkastelse. – Jeg trodde hele tiden at det ville ordne seg, at Nav ville vise huseier at de garanterte for depositum.
Werner Juvik
Varselet fra Namsmannen om utkastelse ble sendt til Nav. I to brev Fontene har fått lese, anmoder Namsmannen Nav om å «vurdere skritt for om mulig hindre at fravikelsen gjennomføres».
– Namsmannen nærmest tryglet sosialtjenesten i Nav om å hindre at mor og barn ble kastet ut. Men fra første varsel i begynnelsen av mai til utkastelsen i slutten av juni, ble det ikke gjort noen ting for å hjelpe henne, hevder Bjørnholm.
Det viktige garantidokumentet
– Hva burde Nav ha gjort?
– Nav kunne vist til garantidokumentet fra 2016 og gjort bruk av det. Det er like godt som et kontant depositum. Dette dokumentet må brukes for å bekjempe fattigdomsproblemet. Det er helt utrolig at de velger ikke å bruke det. Dokumentet er en gave fra departementet, sier Bjørnholm.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet utformet i 2016 et nytt standard garantidokument som har til formål å sikre private utleieres interesser ved mislighold av en husleieavtale. I rundskrivet står det at kommunene tidligere har brukt ulike garantier med store variasjoner i pengesum og garantiperiodens lengde. Formuleringene har vært uklare og private utleiere har vært skeptiske til de tilbudte kommunale garantiene. «Departementet håper garantidokumentet er blitt et praktisk og godt hjelpemiddel som vil bli brukt av kommunene og de private utleierne. Departementet håper også at garantidokumentet kan bidra til at flere vanskeligstilte kommer inn på det private leiemarkedet», står det i forordet.
– Nav Fredrikstad nekter å bruke dette dokumentet, det er uforståelig. I det dokumentet har huseier en faktisk garanti. Nav må følge med, tordner Bjørnholm.
Nav foreslo campingplass
En time etter utkastelsen, møtte Skogly opp hos Nav.
– De ville hjelpe meg å finne akutt-overnatting. De foreslo et kommunalt bokollektiv, men på grunn av min fortid med rus og det at jeg har barn, ønsket jeg ikke det. Så foreslo saksbehandleren campinghytte. Hun sa jeg kunne se på det som et ferieopphold for meg og barna, forteller Skogly.
I stedet fikk hun lånt seg en bil. I de neste to ukene bodde hun i bilen.
– Jeg satt mye i den jævla bilen. Jeg kjørte rundt og parkerte forskjellige steder hver natt, sier hun.
Saken fortsetter under bildet.
Dette er bilen Beate Skogly bodde i gjennom to uker. Hun parkerte ulike steder hver kveld, blant annet ved kirkegården og ved en strand.
Werner Juvik
Hun parkerte ved kirkegården og ved en strand. Levde på brødmat og fylte vannflaska i springen på kirkegården. Barna ble boende hos faren sin.
– Jeg kunne lånt en hytte til oss, men måtte være i byen for å lete etter nytt sted å bo, sier hun.
Noe av det hun fant, mente Nav var for dyrt.
– De sa til meg at «det er 31 annonser på finn.no.». Problemet er at de fleste utleiere ikke tar en vanlig garanti fra Nav. De har rykte for ikke å gi god nok sikkerhet, sier hun.
– Nav-kontorer unnlater å bruke garantien
Geir Engebraaten, kursansvarlig i Huseiernes landsforbund, bekrefter overfor Fontene at det enkelte Nav-kontor ofte opererer med egne formularer for garanti i husleieforhold som ikke er gode nok.
– Det er et mylder av ulike formuleringer ved Nav-kontorene. På et og samme Nav-kontor hadde to saksbehandlere hver sin utgave av en garanti med ulike premisser. Mange av garantiene Nav opererer med i dag har dårlig renomme og er verdiløse for huseier, de dekker ikke noe. Utleiere kvier seg for å leie ut til Nav-klienter. Nå må direktoratet kommunisere tydelig hvilken standard som gjelder, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Geir Engebraaten i Huseiernes landsforbund holder kurs om utleie. Han er opptatt av at vanskeligstilte skal ha mulighet til å leie bolig på det private markedet.
Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
Han mener mange Nav-kontorer unnlater å bruke rundskrivet «Garantidokument i husleieforhold» som departementet utarbeidet i 2016 sammen med Huseiernes landsforbund.
– Med dette dokumentet er det ingen grunn til at utleier ikke skal akseptere en person fra Nav. Garantien er like god som penger på en sperret depositumskonto, sier han.
Anbefales i veiviser til Nav
Garantidokumentet inneholder tre viktige punkter, ifølge Engebraaten:
• Det er en selvskyldnergaranti. Det betyr at utleier kan gå rett til Nav og kreve penger for et mislighold. Slik slipper utleier å inndrive kravet fra leieboer før kravet kan rettes mot kommunen.
• Varigheten på garantien tilsvarer kontraktens lengde, mens mange Nav-kontorer har lokale garantier som bare gjelder for en kortere periode.
• Dokumentet garanterer for feil og mangler som oppstår i leieforholdet, mens mange lokale garantier fra Nav bare garanterer for skyldig leie i tre måneder.
Kommunikasjonsavdelingen i Nav, Arbeids- og velferdsdirektoratet, sender følgende svar fra fagavdelingen på e-post til Fontene: «Hvis NAV-kontoret stiller garanti, bør kontoret utforme garantien slik at den ivaretar interessene til både tjenestemottaker som leietaker og utleier. I Veiviseren Bolig for velferd, hvor Arbeids- og velferdsdirektoratet er en av bidragsyterne, anbefales det å bruke rundskrivet fra kommunal- og moderniseringsdepartementet, det vil si «Garantidokument i husleieforhold».
Skogly har fått ny kontrakt
Etter to uker i bil, fikk Skogly tilslag på en leilighet i samme gate som hun bodde før. Husleia er 1500 kroner dyrere i måneden enn leiligheten hun hadde.
Saken fortsetter under bildet.
Beate Skogly har flyttet inn i ny leilighet i samme gata hun bodde i før.
Werner Juvik
Velferdsviteren i Fredrikstad har ordnet det slik at hun får bo der uten å ha betalt depositum på to måneders leie, inntil saken er ferdigbehandlet hos Fylkesmannen.
– Håpet er at kommunen da skal gjøre bruk av garantidokumentet fra departementet som depositumsgaranti, sier Bjørnholm.
Skogly flyttet alle møblene selv til den nye leiligheten, siden hun ikke hadde råd å kjøpe flyttehjelp. Etter å ha bodd der noen dager, banket huseier på hos henne og etterlyste husleia.
– Forvalteren i Nav hadde satt inn husleia på en annens konto! utbryter Skogly.
Hun sier hun prøver å komme i orden i ny leilighet og at hun sover mye.
– Jeg føler meg enormt sliten, sier hun.
– Føler du likevel at det er over?
– Nei, ikke før Fylkesmannen har ferdigbehandlet saken.
Slik jobbet vi med saken:
Fontene har diskutert med Beate Skogly hva det vil bety for barna hennes på 9 og 13 år at hun står frem i media med historien sin. Hun har snakket med barna om hva som har skjedd og ønsker å fortelle for at andre skal slippe å komme i samme situasjon.
Nav Fredrikstad har fått tilbud om intervju, men har avslått å uttale seg så lenge saken er under behandling hos Fylkesmannen.
Fontene har fått lese dokumenter i saken, også de som er unntatt offentlighet.