Ung, «psyk» og uten jobb? Her kan du få hjelp

Serina Gjerrestad Thorsen

frifagbevegelse@lomedia.no

– Jeg har enda en gladsak, stråler Ingvil Linnea Solheim (26).

Hun er jobbspesialist ved Nav-tiltaket Senter for jobbmestring i Oslo.

Her samarbeider jobbspesialister og terapeuter om å hjelpe unge voksne som sliter psykisk med å mestre arbeidslivet.

Solheim forklarer at en av deltakerne hennes har øvd mye på jobbsøking, og etter hvert blitt trygg på dette. 

– Han trodde ikke han skulle finne drømmejobben så fort. Men han landa den! sier Solheim.

{q}

Ingvil Linnea Solheim jobber som spesialist ved Nav-tiltaket Senter for jobbmestring i Oslo.

Rebekka Johannessen Litland

De unge sliter mest

Senter for jobbmestring er et tilbud fra Nav for jobbsøkere under 30 år som har angst eller depresjon, og trenger hjelp med jobb.

Her får du hjelp til å mestre plagene, så du raskt kan begynne å jobbe og klare å stå i jobb over tid.

Det er et lavterskeltilbud for de som ikke har behov for behandling i helsetjenesten.

At flest mulig holder seg i arbeid er ikke bare viktig for samfunnet. Å komme ut i arbeid kan også forebygge at du utvikler mer alvorlige psykiske lidelser, påpeker Helene Wickholm.

Hun er utdannet psykologspesialist og jobber som fagansvarlig ved Senter for jobbmestring.

Tre av fire unge under 30 år som får arbeidsavklaringspenger (AAP) i Oslo har psykiske lidelser. Det skriver avisa Vårt Oslo.

Arbeidsavklaringspenger er penger du kan få fra Nav hvis du er syk og trenger hjelp til å finne ut om du kan jobbe igjen.

Antallet sykmeldinger fra legen på grunn av psykiske lidelser har økt i hele landet, ifølge Nav. Det er spesielt de unge som sliter. 

Helene Wickholm er utdannet psykologspesialist.

Serina Gjerrestad Thorsen

Mange er selvkritiske

Wickholm forteller at mange av deltakerne tenker at de ikke kan få hjelp til det de strever med hos Nav.

Hit kommer både folk som ikke har fullført videregående og folk med mastergrad. Likevel opplever de mange av de samme hindrene på vei ut i jobb.

Mange av dem tenker negativt om seg selv. Hos Nav får de hjelp til å håndtere tanker som gjør at det kan være vanskelig å komme ut i jobb.

Når du tenker negativt om deg selv, fører det ofte til at du unngår det som er vanskelig, erfarer teamet. Du blir redd for å prøve, i frykt for å mislykkes. 

Men deltakerne får ofte til mye mer enn de tror, mener Wickholm.

Deltakeren i førersetet

Tilbudet krever at deltakerne bidrar med egen innsats. 

– En vanlig misforståelse jeg møter fra folk utenfra, er at folk tror at jeg bare gir folk jobb. Rollen min er å være en drøftingspartner og støttespiller, forklarer Solheim.

{z}

Hva kan du egentlig forvente hvis du skal få hjelp her?

Prosessen blir tilpasset den enkelte, men kan se omtrent slik ut:

• Oppstartssamtale

Nav og deltakeren snakker om hvilke forventninger de kan ha til hverandre.

• Kartlegging

Nav vil bli kjent med deltakerens ønsker og tidligere erfaringer.

• Øving på jobbferdigheter

Øvingen kan gå ut på å søke på jobber, forberede seg på å være i jobbintervju og å ringe bedrifter.

• Bedriftsbesøk

Deltakeren besøker arbeidsplasser som virker interessante for å høre hva jobben innebærer og hva som kreves for å få en lignende jobb.

• Inspirasjonstreff

Deltakerne samles for relevante foredrag. For eksempel kan arbeidsgivere gi råd, eller deltakere dele egne erfaringer.

• «Jobbsmak»

Deltakeren gjør avtale – enten selv eller ved hjelp av Nav – om å komme til en arbeidsplass for å se hvordan det er å jobbe der. 

Den rette jobben

Mange kan klare seg i arbeidslivet bare de finner den rette jobben, mener de som jobber ved Senter for jobbmestring. 

Selv om dine psykiske helseplager har vært et hinder i tidligere jobber, trenger den ikke nødvendigvis å være det i andre. 

– Vi formidler ofte at arbeidslivet kan se annerledes ut enn hva du er vant til, sier Wickholm.

Hva som er en jobbmatch, varierer fra person til person. Enkelt sagt så er en jobbmatch en stilling som passer dine egenskaper og kompetanse. Det er den arbeidsplassen der du ønsker å være.

For noen kan det være viktigst at det er kort reisevei hjemmefra, eller at jobben er forutsigbar.

For andre er det viktig å ha en jobb som gir dem energi til å gjøre noe annet på fritiden, eller en jobb de opplever som meningsfylt. 

– Hvis det er jobbmatch, vil det være beskyttende faktor for å håndtere stress og belastninger i jobben, forteller Wickholm. 

Høy motivasjon kan altså gjøre arbeidsbelastningene lettere å bære. Det samme gjelder også for jobber som du tar for å kvalifisere til den stillingen du ønsker seg.

Åpenhet eller ikke?

– Oppfordrer dere deltakerne deres til å være åpne om psykiske vansker?

– Vi snakker alltid om tema åpenhet, og hvordan du skal presentere deg selv overfor arbeidsgiver, forteller Wickholm.

– Det vil være veldig individuelt hva som passer den enkelte jobbsøker.

Ofte øver deltakeren på å presentere seg på ulike måter for å finne ut hva vedkommende er mest komfortabel med. 

Blant annet er det ulikt fra sjef til sjef hvordan vedkommende forholder seg til psykisk helse, ifølge Wickholm. 

– Jeg har faktisk hørt sjefer si at «psykisk helse, det har vi ikke her». Andre tenker at det ikke er noe problem.

Det er heller ikke nødvendigvis slik at personens psykiske utfordringer må være en utfordring på jobb, presiserer hun. 

{z}

Dyrt for samfunnet?

Wickholm forteller at omtrent 70 prosent av de som får hjelp her, kommer seg ut i jobb. 

At noen ikke kommer seg ut i jobb, kan være fordi jobbsøkeren trenger en annen type hjelp enn de kan få her, ifølge Wickholm. 

I snitt tar prosessen 13 måneder.

Wickholm understreker at dette også inkluderer oppfølging når folk har begynt å jobbe.

Noen kommer raskt i jobb, mens andre bruker lengre tid på å finne en god jobbmatch. Det varierer i hvilken grad deltakerne trenger støtte før eller i jobb.

– Jeg antar at tiltaket er en liten utgift sammenlignet med hva det vil koste å la målgruppen falle utenfor arbeidslivet.

{t}