Unge skammer seg så mye at de blir syke, ifølge filosof

Sissel M Rasmussen

sissel@lomedia.no

– Vi har skapt et samfunn som skaper angst og depresjon, hevder filosof og forfatter Kaja Melsom.

Hun har skrevet to bøker om det problematiske ved frihet, skam og skamløshet.

Tidligere ble du «skammet» om du om du stakk deg ut og ikke oppførte deg som alle andre. I det stille har det sneket seg inn en annen skamfølelse, mener Melsom.

I dag er det å være et gjennomsnittsmenneske en skam, til tross for at de aller fleste av oss er helt alminnelige.

– Hvor enn vi snur oss, blir vi oppfordret til å leve etter drømmene våre, lytte til vår indre stemme og leve ut vår unike individualitet, sier Melsom.

Det framstilles som om alle har et hav av muligheter. Når du ikke klarer å leve opp til verken dine egne eller samfunnets forventninger, bebreider du fort deg selv.

– Den skammen gjør folk syke, påpeker forfatteren.

{q}

Skammen og friheten

Å føle skam er å se seg selv med andres blikk.

Du føler skam når du føler deg avslørt fordi du gjør noe som fellesskapet ikke aksepterer.

Skammen er viktig for å holde styr på flokken. Det er slik mennesket har overlevd som art.

Generasjonen som var unge på 60-tallet, de såkalte 68-erne, gjorde et tydelig opprør mot den undertrykkende skammen og den religiøse trangsyntheten som var dominerende på den tida.

De oppfordret til skamløshet og ville fri seg fra autoritær barneoppdragelse.

– Det var et viktig opprør, sier Melsom.

Melsom mener at unge i dag ikke har noen å gjøre opprør mot, fordi alle fremstår som venner. Foreldre er barnas «venner», mens lærere er elevers «venner».

Melsom mener det er hyklersk og at det tildekker hvem som har makt.

Når leder og underordnet kan være venner, hva skjer dersom det blir en konflikt på jobb? 

Hun påpeker at det er forskjell på vennskap og vennlighet.   

– Vi har oppnådd at barn og unge anklager seg selv for at de ikke når målene sine. Det fører igjen til skam, angst og depresjon som gjør dem handlingslammet. Det er dette vi må ta et oppgjør med, sier Melsom.

– Vi må samtidig slå et slag for den sunne skammen, den som handler om å ta hensyn til andre, være fintfølende for andres behov.

{z}

Skam kan gjøre deg syk

– Skammen kan utløse og opprettholde depresjon, sosial angst, spiseforstyrrelser, selvskading, familieproblemer og vold, sier Gry Stålsett.

Gry Stålsett, psykolgspesialist

Modum Bad

Hun er spesialpsykolog med doktorgrad i eksistensiell tilnærming til depresjon.

Stålsett kaller skammen for grensevakta. Den hjelper oss å navigere sosialt.

Om du ikke har kontakt med skammen, vil du krenke andres følelser og overskride deres grenser. Har du for mye kontakt med skammen, fører det heller til selvskading og selvbedøvelse.

Hun beskriver hvordan skamsmerten er fysisk og at den kan ramme akutt.

– Smerten sitter i brystet og ned mot mellomgulvet. Den kan også strekke seg inn mot ryggraden. Eller den kan komme brått og uventet som et sting i brystet. Eksempelvis når noen blir hengt ut i media.

Hun forklarer at det kan sammenlignes med et falskt hjerteinfarkt.

Modum Bad avholdt en konferanse om skamlidelser i 2013. Det var første gang man begynte å sette søkelyset på dette begrepet i Norge, ifølge Stålsett. 

For skammen kan gjøre deg syk.

– Når skammen blir en definisjon på egen identitet, kan den føre til handlingslammelse. Jeg er feil, sier skammen. Livskraften tappes. Skammen gir et tunnelsyn på framtida: «Slik som jeg er nå eller så mørkt som det ser ut nå, slik blir framtida.»

Selvbebreidelsen

I dag får de unge høre at de er heldige, som har så mange muligheter og frihet til å gjøre hva de selv vil. 

– Når kravet er å skulle «skinne», i livet og på alle plattformer, kan det å ikke lykkes oppleves uutholdelig, poengterer Kaja Melsom.

– Når de unge ikke lykkes, skylder de på seg selv. Denne smertefulle følelsen av at «det er min egen feil», fører til den usunne skammen.

Det er skammelig å ikke være unik nok, ikke synlig nok.

Samtidig skal du ikke bry deg om hva andre mener. Man skal stole på seg selv, være stolt og uavhengig. 

– I fortsettelsen kommer tankekjør med den repeterende stemmen i hodet, den som fortsetter å fortelle deg at du dum og ingenting verdt, i tillegg er du stygg og udugelig. At ferien er for kjedelig, jobben for ordinær, bildene på sosiale medier er dårlige og rare.

– Vi må lage et samfunn som anerkjenner at vi som samfunn trenger alle oss alminnelige folk, sier Kaja Melsom.

Sissel M. Rasmussen

Å forstå ordet «sliten»

Generasjon Z beskyldes for å være late, bortskjemte og skjøre som aspeløv.

Gry Stålsett er helt uenig i denne definisjonen.

Hun påpeker at i motsetning til tidligere generasjoner må disse unge prestere i sosiale medier, ha en stor sosial omgangskrets, ha gode karakterer og finne en godt betalt jobb. Og samtidig være veltrente og vakre.

Karaktersnittet for å komme inn på studier er også mye høyere enn tidligere.

– Identiteten formes på en helt annen måte enn før. Sårbarheten vises forskjellig, sier Stålsett.

– Å være sliten kan bety et tankekjør med overtenkning, som fører til et psykisk stress som gjør folk helt utslitte. Det er et stort emosjonelt indre arbeid å lære seg av med dette.

{z}

– De unike er noen få

Kaja Melsom mener skamløsheten idylliseres i vårt samfunn og narsissisme blir et ideal.

Konsekvensen er at de som karrer seg opp og fram, heies fram, selv mens de tråkker på andre.

– USA har kommet lengst i denne sammenhengen, hvor narsissismen nå får fritt utløp. Trump er inkarnasjonen av det skamløse idealet, helt uten begrensninger. Velgerne hans blir stadig flere – de som flokker seg rundt autoritære ledere. De har mistet troen på fellesskapet. Er du liten, må du alliere deg med en sterk leder, sier Melsom.

– Hva skal vi gjøre? Er det en løsning? 

– Vi må si ting som de er: De unike enerne er noen få. Vi må lage et samfunn som anerkjenner at vi som samfunn trenger alle oss alminnelige folk, sier Melsom.

– Vi trenger et nytt opprør mot det evige selvforbedringsidealet.

{t}