Lime-saken
To norske brødre tjente seg rike på brød, melk og tvangsarbeid
– De har drevet med denne typen kriminalitet i alle år, og det er ting som tyder på at de fortsetter som før.
Fikk ofrene i Lime-saken rettferdighet? Hva vet vi om slike kriminelle nettverk i dag? Hør andre del av vår podkastserie.
Martin Guttormsen - Innfelt (Heiko Junge/NTB, Trond Solberg/VG/NTB)
ida.bing@lomedia.no
Lime-saken omtales som Norges største straffesak.
To brødre, Sajjad og Sajid Hussain, blir i 2018 dømt for menneskehandel og grov utnyttelse av flere pakistanske menn, som de tvang til å jobbe for seg i 29 Lime-butikker.
Politiet jobba med Skatteetaten, Nav, Tollvesenet og UDI i over et år for å avdekke all kriminaliteten som hadde skjedd i butikkjellere, leiligheter og varelagre rundt om i Oslo og på Romerike.
I retten fortalte de pakistanske mennene at de jobba 98 timer i uka mot rundt 10.000 kroner i måneden, samtidig som de fikk beskjed om at de skyldte hundretusenvis av kroner til Lime-nettverket.
Nå er det over et år siden ankesaken ble avslutta i Borgarting lagmannsrett. Dommen er en av Norges største og mest kompliserte.
I podkasten Rørsla ser statsadvokat Geir Evanger tilbake på dagene i rettssalen. Han mener arbeidslivet ikke er beskytta fra at slike saker kan dukke opp på nytt.
Fikk ofrene i Lime-saken rettferdighet? Hva vet vi om slike kriminelle nettverk i dag? Hør andre del av vår podkastserie:
Lime-saken del 2
– Har drevet med dette i alle år
I september 2021 falt den endelige dommen i Lime-saken. Hovedmannen, Sajjad Hussain, soner nå dommen han fikk på åtte års fengsel.
De øvrige domfelte er familiemedlemmer og forretningspartnere av han, blant dem storebroren Sajid, som også er i gang med soning, forteller statsadvokaten.
Han mener at det er grunn til å tro at Lime-nettverket fortsatt er i aktivitet, til tross for at mange aktører nå har begynt på straffene sine.
– Jeg skal være forsiktig med å komme med alt for harde beskyldninger, men det er ting som tyder på at driften opprettholdes, sier Evanger.
Han ønsker ikke å utdype ytterligere, men viser til at Sajjad Hussain var sentral i opprettelsen av lavpriskjeden Easy, som politiet aksjonerte mot for knappe to år siden, mens Lime-saken fortsatt var i rettssystemet.
Hussains tilknytning til Easy ble avdekket i en massiv kartlegging fra VG. De dokumenterte at Hussain opererte som bakmann, og at syv butikklokaler som tidligere huset Lime-butikker, var blitt til Easy-butikker.
– Hovedmannen er bak lås og slå, og så er det storebror som skal bak lås og slå, men disse har jo drevet med denne typen kriminalitet i alle år, sier Evanger.
Flere av aktørene i Lime-nettverket har tidligere dommer på seg for arbeidlivskriminalitet.
Statsadvokaten tror vi kan komme til å se lignende saker, ikke kun fra aktører tilknytta Lime-nettverket, men at problemet er mer utbredt.
– Hvis man er i en butikk tidlig på dagen og ser samme person som på kvelden, burde det ringe noen bjeller.
Han oppfordrer publikum til å agere hvis de mistenker at noen blir utnyttet.
Frykter for ofrene
Da Lime-saken gikk for retten, levde de pakistanske mennene under strenge sikkerhetstiltak.
Politiet vurderte det som såpass farlig for dem å vitne mot et stort kriminelt nettverk.
Rørsla har vært i kontakt med de pakistanske mennenes bistandsadvokater i arbeidet med denne saken.
De kunne fortelle at mennene fortsatt lever med sikkerhetstiltak rundt seg.
– Det forteller egentlig bare det vi har sett hele tiden, at disse personene har vært under et voldsomt press under lang tid, og i trusselsituasjoner, sier Geir Evanger.
Han mener ofrene i saken lever med en reell risiko.
– Her er det folk som har kommet i fengsel og fått store erstatningskrav. Frykten for represalier eller press mot de fornærmede, er åpenbar.
Han legger til:
– Frykten for at det kan skje noe mer er der. Dette tror ikke vi avtar med det første.
FriFagbevegelse har vært i kontakt med Sajid Hussains forsvarer, Morten Furuholmen. Han mener statsadvokaten må være mer konkret i sine påstander før han kan kommentere ytterligere.
John Christian Elden, Sajjad Hussains forsvarer, skriver i en e-post at hans klient sier følgende:
«Siden august 2014, da jeg ble satt på isolat, mistet jeg alle butikker og alle verdier. Etter at jeg kom ut av fengselet fokuserte jeg kun på Lime-saken i rettssystemet. Jeg har fortsatt næringseiendommer som jeg leier ut til dagligvarebutikker. Det betyr ikke at jeg eier selve driften i butikken. I Norge er det umulig å drive butikk mens man sitter i høysikkerhetsfengsel. Dette er rene påstander fra Evanger».
To brødre kjøper en butikk i 1997. 17 år senere blir de siktet for menneskehandel. Vil du vite hva som skjedde? Hør første del av historien om Lime-saken her