Raymond Johansen er fortsatt forbanna over tapet i hovedstaden

Sissel M. Rasmussen

Første gang Raymond Johansen reiste til Palestina, var i 1987. Den gangen var han fremdeles rørlegger.

Raymond og en kamerat hadde fått et stipend for å dra til Jerusalem og Kairo. Mens de var der, brøt den første intifadaen ut.

Kameratene bodde på et billig hotell oppe på oljeberget i Jerusalem, men de dro også ned på det kjente hotellet «The American Colony», der journalister og politikere pleier å bo. Stedet sydet av krigskorrespondenter.

Palestina – igjen og igjen

– Sammen med Dagbladets journalist Jan-Erik Smilden klarte vi å komme oss til flyktningleiren Khan Younis på Gazastripen. Vi gikk gjennom et stort sementrør. Jeg husker ikke hvor langt.

Vi møtte palestinere som bar sine døde på vei til begravelse.

Akkurat som det du ser på TV nå.

Deres bønn til oss var: «Fortell verden hvor forferdelig det er her».

Kontrasten fra bomberegn til kjøkkenbordet hjemme hos Folkehjelpas nye leder er stor. Her hersker det ro og orden. I den lange bokhylla på veggen, står store titler ut: «Haakon Lie», «Putin», «Europa». Gilbert og Fosses «Øyne i Gaza».

Raymond Johansen har jobbet mye med Israel-Palestina-konflikten. Både da han var avdelingsleder for kultur- og samfunnskontakt i Norad i 1996, og i Utenriksdepartementet. Han var statssekretær i to omganger, i begge Jens Stoltenbergs regjeringer. Første gang da Thorbjørn Jagland var utenriksminister, og andre gang under Jonas Gahr Støres utenriksministerperiode.

Fatah på Vestbredden

I 2000 hadde statssekretær Raymond Johansen ansvar for Midtøsten. I en måneds tid bodde han i den palestinske byen Al-Ram, med kona og tvillingsønnene Sebastian og Mikael.

Byen er en del av det urbane området rundt Jerusalem. Som første vestlige politiker etter at Bill Clintons forsøk på å få til en ny fredsavtale brøt sammen, møtte han Yasir Arafat – lederen av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO).

Arafat var samtidig leder av Al-Fatah, som er den største av medlemsorganisasjonene i PLO.

Fatah representerer den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden, hvor Mahmoud Abbas ble valgt i 2005.

Hamas i Gaza

I 2007 vant Hamas valget i Gaza. Hamas er en islamistisk bevegelse, mens Fatah er et sekulært politisk parti. De to står fremdeles langt fra hverandre politisk.

– Jonas (Gahr Støre, red.anm.) var framoverlent. Vi hadde avtaler med både Fatah og Hamas, med tanke på mulighetene for å få til en palestinsk samlingsregjering. 

Slik gikk det til at Raymond Johansen var i samtaler med Hamas’ politiske leder, Ismail Haniyeh, som nå er bosatt i Qatar.

Forsøket førte ikke fram, men møtet førte likevel til at Israel ikke ville snakke mer med Johansen fra norsk UD, forteller han.

FAKSIMILE: 21. mars 2007 skrev Carsten Bleness i Dagsavisen om Norges rolle i forsøket på å få til en palestinsk samlingsregjering. Daværende statssekretær ble tatt godt imot av Hamas. Dagen etter dette håndtrykket med Hamas-leder Ismail Haniyeh nektet Israel å møte Raymond Johansen.

Sissel M. Rasmussen

Okkupasjonen og framtida

Folkehjelpas nye generalsekretær er klar i sin tale. Han understreker at vi ikke må glemme den grunnleggende årsaken til konflikten.

– Det er okkupasjonen. Vestbredden er som en sveitserost. Gaza får seile sin egen sjø. Landområdene er adskilte.

En palestinsk stat er umulig på den måten. Hva skal skje når bombingen stopper, likene telles og røyken legger seg, spør han seg.

Han har tro på at finnes en politisk løsning. Prisen for ikke å finne en løsning blir stadig høyere. Det er som å helle bensin på bålet, i Islamabad, i Mogadishu, i europeiske byer.

Johansen er glad for at Norsk Folkehjelp er til stede. Organisasjonen er en av verdens tre største på minerydding. Det kommer godt med i det arbeidet som ligger foran dem.

Den dramatiske virkeligheten til tross – han gleder seg til å ta fatt på utfordringen. Som tidligere generalsekretær i Flyktninghjelpen har han erfaring også fra det feltet. Raymond Johansen trives best som operativ.

Globusen og ryddegutten

Som liten gutt ønska Raymond seg globus. En med lys i. Guttungen ble tidlig opptatt av den store verden.

– De rundt meg forstår ikke det med globusen. For meg har den vært helt avgjørende. Den og bibber’n.

Under store familiesammenkomster satt jeg med globusen og lærte meg alle hovedstedene i verden.

Bibber’n er biblioteket. Der lånte unge Raymond alle «Historien om»-bøkene, og leste om de store oppdagerne og oppfinnerne. Og selvsagt har han fremdeles globus. En hel verden hvor det fremdeles lyser.

VERDENS LYS: Raymond Johansens internasjonale interesse ble tent av globusens lys. 101 av verdens land har han besøkt.

Sissel M. Rasmussen

Han i midten

Raymond er ett av tre søsken. Tonje minst og Per Morten eldst. De var nøkkelbarn, siden begge foreldrene var på arbeid. Per Morten var den som holdt orden og rydda, mens Raymond rota og var litt i sin egne boble, ifølge sikre kilder.

Men én gang hadde han fått det for seg at han skulle hjelpe til. Det gikk sannsynligvis fort unna, for han kasta posen med alle grønnsakene mora hadde handla, rett ned i søppelsjakta. Bagen med farens håndballutstyr gikk samme vei. Per Hugo Johansen var nemlig keeper i Grønland håndballklubb.

Da faren kom hjem, måtte han gå i søppelrommet og lete.

– Jeg husker ikke om han fant igjen det håndballutstyret, undrer Johansen.

Politisk engasjement

Allerede som 11-åring fløy Raymond Johansen rundt med en grønn button med hvit skrift – Nei til EF (nå EU).

– Vi kan alle gjøre feil, ler EU-tilhengeren.

Både foreldre og besteforeldre var aktive i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiet. Ifølge moren, Inger Marie, ligner Raymond på onkel Thorbjørn. Han har en fenomenal hukommelse. Onkel er godt kjent som «Leppa fra Grorud», altså Thorbjørn Berntsen.

SKILØPER: Raymond (t.h) elsket å gå på ski. Han gikk for Oppsal og satte rekord på 3000 meter da han var 15 år. Men så fikk han kuldeastma og måtte gi seg, 17 år gammel. Den astmaen sliten han med fremdeles.

Privat

Moren var også politisk aktiv. Det var hun som oppfordret Raymond til å melde seg inn i AUF på Tveita. Bare 14 år gammel ble han leder av Tveita-Manglerud AUF.

Fire år senere bytta han parti og gikk inn i Sosialistisk Ungdom (SU), hvor han etter hvert også ble leder. Da Kristin Halvorsen takket av som leder i Oslo SV i 1990, var det Raymond Johansen som tok over.

Året etter ble han byråd for miljø og samferdsel, under byrådsleder Rune Gerhardsen, fram til 1995. Da hadde han erklært seg som EU-tilhenger, og ble strøket av listene. Det ble til en pause fra politikken.

Fjell og fuglebikkje

Johansen sjekker klokka, unnskylder seg og kjapper seg inn på kjøkkenet.

– Som den gode ektemannen jeg er, så må jeg ta fisken ut av fryser’n, smiler han.

Om han er ikke så god på ryddinga, tar han det igjen på matlaginga. I dag er det torsk til middag når Christin kommer hjem.

Da Raymond og partifelle Christin Kristoffersen fant kjærligheten i 2015, hadde begge avsluttede ekteskap bak seg. Nå har de giftet seg og bor i skogkanten på Ammerud.

LEKNE: Raymond Johansen og partifelle Christin Krsitoffersen giftet seg i 2016. Begge har travle liv, men det er likevel tid til latter og lek.

Sissel M. Rasmussen

Raymond løper og går tur i skogen så ofte han har anledning. Der kan han slappe av, restituere og finne ro. Det er enten skogen eller fjellet i Vestre Slidre hvor familien har hatt hytte i alle år.

Etter at jaktkameraten, den engelske setteren Xavi, døde, har det å gå på jakt i Valdres vært et savn. Hunden var selvsagt oppkalt etter Barcelona-spilleren Xavier Hernández.

Men turen var nok viktigere enn jakta. Det ryktes at jegeren som oftest kom hjem uten fugl.

Arbeiderklasse

Raymond Johansen kjenner sin tilhørighet. Farfar Roald Emanuel Johansen var klubbformann for NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) på Fellesmeieriet. Han kjørte meieribil. Det har også Raymond gjort, han tok lastebil-lappen på 20-års dagen.

At Johansens bakgrunn er rørlegger, er godt kjent. Men at han like gjerne kunne endt opp som sykepleier, er det få som vet.

Han hadde ekstrajobb på sykehjem mens han gikk på videregående. Han trivdes så godt at han søkte både rørleggerlinja på Sogn og sykepleierskolen på Gjøvik – men kjæresten var i Oslo. Derfor gikk verden glipp av en sykepleier og fikk en rørlegger i stedet.

Hans første kontorjobb kom da han fikk plass i byrådet i Oslo i 1991.

NITTEDAL 1985: Unge Raymond (24) ble invitert som hovedtaler 1.mai i Nittedal. Han representerte Sosialistisk Ungdom (SU) på den tida.

Privat

Byrådsleder i 8 år

Da Raymond Johansen ble byrådsleder i Oslo i 2015, hadde han bekledd posisjonen som Arbeiderpartiets partisekretær i seks år, etter Martin Kolberg.

Et katastrofevalg het det i 2001, da Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet tapte stortingsvalget. Ap nedsatte sin egen «havarikommisjon». Der satt også Raymond Johansen.

– A-en skulle ikke stå for arroganse, og vi skulle ikke være oss selv nok. Vi skulle bygge allianser fram mot et rødgrønt flertall i 2005. Som kjent gikk det veien.

De rødgrønne vant det stortingsvalget.

Raymond Johansen sitter fremdeles i Arbeiderpartiets sentralstyre, selv om hovedstaden er tapt for sosialdemokratene. Han er forbanna fremdeles, men slik er demokratiet.

Etter hans åtte år i byrådslederstolen tok mange solide stemmer til orde for at han skulle vært inne blant Støres statsråder nå.

Johansen smiler og rister på hodet. Til det har han ikke noen kommentar.

UROLIG VERDEN: Når Raymond Johansen går løs på sitt virke som generalsekretær i Norsk Folkehjelp, er der krevende oppgaver som kommer. Han gleder seg likevel til å ta fatt.

Sissel M. Rasmussen

Da det ble kjent at han lå an til å få 350.000 kroner i etterlønn etter avgangen som byrådsleder, ble det bråk. Raymond Johansen kaller det en ikke-sak.

– Jeg søkte på vanlig måte. Etterlønn for politikere er det samme som lønn i oppsigelsestid for vanlig ansatte.

– Dette gjelder for alle, ikke for meg personlig, understreker Johansen.

Han skal være på plass hos Norsk Folkehjelp 2. januar 2024. Da har han bedt om at etterlønnen stanses.

SKOGENS MANN: Johansen går tur og løper i skogen og i Oslomarka så ofte han kan. Nå er skogkanten bare noen meter unna utgangsdøra, og det passer ham perfekt.

Sissel M. Rasmussen

Snømann med hår

Utafor døra står det en liten snømann med gresshår på toppen og hilser både velkommen og adjø. Melvin (4) og bestefar har jobba sammen. Politikeren er god på samarbeid.

Han har bidratt i fredsprosesser i Palestina, Colombia, Sudan og Eritrea. Han har vært tett på konflikter en rekke ganger.

Raymond Johansen føler seg ganske godt skodd til oppgavene som ligger foran ham.

sissel@lomedia.no