Ragnhild Heyerdahl/LO-Aktuelt

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

– Skal vi lytte til høyresidens retorikk, er konkurranseutsetting positivt fordi vi får en konkurranse mellom kommersielle, kommunale og ideelle aktører. I praksis ser vi at resultatet nærmest er gitt. Det er de kommersielle aktørene som stikker av med kontraktene.

Det sier Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten. For velferdsstaten har gått igjennom samtlige anbudsrunder for sykehjem i Norge siden 1997, da det aller første sykehjemmet ble konkurranseutsatt. Gjennomgangen viser at kommersielle aktører dominerer stort: 38 av anbudene har gått til kommersielle selskaper. Kun i fem tilfeller har kommunen vært anbudsvinner, og bare én anbudsrunde er vunnet av en ideell aktør.

Legger vi også til de anbudsrundene som har blitt avsluttet etter at kommunen mottok tilbudene, har åtte anbudsrunder endt opp med kommunal drift. Linn Herning mener kommunale og ideelle aktører dankes ut fordi de ikke klarer å konkurrere på pris.

– Når kommersielle selskaper vinner på lave kostnader, skyldes det to ting: De har dårligere pensjonsordninger for de ansatte og lavere bemanning, sier Herning.

Hun viser til Adecco-skandalen i 2011 der NRK avslørte at Adecco Helse AS hadde lavere bemanning og ulovlige turnuser ved sine sykehjem, og der det ble dokumentert klare brudd på både arbeidsmiljøloven og anbudskontraktene.

– Illusorisk valgfrihet

For velferdsstaten har lite til overs for høyresidens argumentasjon om valgfrihet. Deres gjennomgang viser at i 33 av de 47 gjennomførte anbudsrundene ble selskapet endret i løpet av anbudsperioden – gjennom oppkjøp, fusjoner, kontraktsbrudd og eierskifter.

– Når et av de viktigste argumentene for konkurranseutsetting er brukernes valgfrihet, synes vi det er et paradoks at denne valgfriheten ikke er reell. Når det selskapet som har vunnet kontrakten, blir et helt annet selskap, hva er da den valgfriheten verd? spør Herning.

Hun påpeker at kommunene har liten kontroll når slike endringer skjer. Mens videresalg av kontrakter er ulovlig, er det tilsynelatende ingen reguleringer som stopper salg av selskapet som eier kontrakten.

– Dette er upløyd juridisk mark. Foreløpig har ingen kommuner forsøkt å hindre denne typen selskapsendringer, sier Herning.

I de 38 kontraktene som er vunnet av kommersielle aktører, finner vi 11 ulike selskapsnavn. Som følge av oppkjøp, fusjoner, kontraktsbrudd og eierskifter er det imidlertid bare fem selskaper som driver kommersiell drift av sykehjem i dag – Adecco Helse AS, Aleris Omsorg AS, Attendo Norge AS, Norlandia Omsorg AS og Unicare Omsorg AS.

Ni sykehjem rekommunalisert

For velferdsstaten ser imidlertid også positive utviklingstrekk. Ved ni sykehjem har kommunen tatt driften tilbake på egne hender etter en periode med privat drift.

Fire sykehjem er rekommunalisert etter utløpt periode. Dette gjelder Atriumgården i Bærum, Moholt og Ranheim sykehjem i Trondheim og Melløsparken sykehjem i Moss. Ytterligere fire sykehjem er rekommunalisert i kjølvannet av Adecco-skandalen, og én avtale er ensidig sagt opp av leverandør.

En allianse bestående av nær 30 fagforbund, brukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner.