Han ble dømt for bedrageri – straffen er å bygge gapahuk: – Det er en fin måte å gjøre opp for seg, sier Olsen

Tekst: Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Foto: Therese Alice Sanne

28-åringen i Trondheim ble dømt for bedrageri. Han hadde økonomiske problemer og lot seg friste til å bruke en annen persons bankkort. Over en periode på syv måneder tok han ut 40.000 kroner. Han mener selv dette var avtalt som lån, men klarte ikke bevise det. Før rettssaken betalte han tilbake pengene. Dommen han fikk tilsvarer ca 20 dager i fengsel.

– Det var veldig viktig for meg å unngå fengsel. Selv om jeg jobber for turistforeningen på dagtid, kan jeg ha min vanlige jobb. Jeg brøyter på natta, sier Olsen, som vil bli omtalt med etternavn.

p

Eskil Følstad i Trondhjems turistforening sier de har svært god erfaring med straffedømte som soner hos dem.

– Det er et pluss for samfunnet at de får gjøre noe nyttig. Vi setter stor pris på å få arbeidskraft. For oss blir de en ekstra deltaker på dugnad. Mange er dyktige praktikere, og noen kommer tilbake som frivillige fordi de opplever det fine med å være del av et positivt miljø, sier Følstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eskil Følstad er bygg- og vedlikeholdsansvarlig i Trondhjem turistforening som har byggeprosjekter i Bymarka i Trondhjem. I snart 75 timer har han fått byggehjelp av en straffedømt.

Therese Alice Sanne

På ti år er nedgangen i samfunnsstraff på 30 prosent. 28-åringen i Trondheim er glad han ble dømt til arbeid i skogen og ikke fengsel. Men er det straff nok å bygge en gapahuk?

– Dette er arbeid som bygger kropp og karakter, sier Eskil Følstad i Trondhjems turistforening.

Han er bygg- og vedlikeholdsansvarlig i turistforeningen og tar imot straffedømte på samfunnsstraff. Nå bygger de gapahuk. 28-åringen som er dømt til å jobbe 75 timer gratis, lærer å høvle og lafte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

28-åringen lærer å høvle og lafte.

Therese Alice Sanne

Færre på samfunsstraff

2018 var det året flere sonet i samfunnet enn i fengsel, men straffereaksjonen samfunnsstraff er mindre brukt enn før. Det kan skyldes at menyen av straffereaksjoner er blitt variert - med ungdomsstraff, narkotikaprogram med domstolskontroll og elektronisk fotlenke som nykommere. I tillegg har kriminaliteten og antall straffereaksjoner samme periode gått ned 20 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Tingrettsdommer Knut Kolloen i Nedre Telemark tingrett er usikker på årsaker til at samfunnsstraff brukes mindre enn før, men mener det er en god straff som kan brukes mer.

– Hvis påtalemyndigheten eller forsvarerne går inn for at samfunnsstraff er egnet, vil det være lettere for dommeren å trekke det kortet opp av lommen, sier Kolloen.

– Men er det straff nok å jobbe i skogen eller feie gater?

– Samfunnsstraff er ingen fislestraff. Selv om det er mildere enn fengsel, er det et inngrep i friheten. Samfunnsstraff kan bare idømmes etter samtykke fra den som domfelles, og noen straffedømte vil nok foretrekke å sitte på verandaen med fotlenke fremfor å sope gater eller pakke klær på Fretex. Jeg er likevel overrasket over nedgangen i straffeformen, sier dommeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eskil Følstad i Trondhjem turistforening tar imot straffedømte på samfunsstraff. Hittil har turistforeningen hatt seks personer til soning, og alle fullførte unntatt en.

Therese Alice Sanne

Enorm gevinst

Før en sak kommer opp for domstolen, kan påtalemyndigheten be friomsorgen lage en personundersøkelse. Det er en gjennomgang av hvem tiltalte er, hvordan livet er, og der det eventuelt argumenteres for samfunnsstraff. Vilkåret er at domfelte samtykker og bor i Norge. Som hovedregel er det straffer under ett år som kvalifiserer til samfunnsstraff fremfor fengsel.

– Ved personundersøkelse får man luket ut de som ikke er egnet til denne straffeformen, og da er det større sjanse for at vedkommende fullfører straffen uten brudd, sier Kolloen.

Hvis domfelte ikke følger regimet som er bestemt, følger ris bak speilet – det er fengsel.

– Det er bra med alternative straffeformer. Samfunnsstraff består av tiltak som friomsorgen bestemmer og kan bidra til positiv utvikling. Det er en enorm gevinst hvis det går bra, sier Kolloen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

28-åringen ble dømt til 75 timers samfunnsstraff og jobber gratis for Trondhjem turistforening. Før taket kan bygges ferdig, må snøen måkes av.

Therese Alice Sanne

Får hjelp av friomsorgen

Olsen høvler til benk og måker snø av taket på gapahuken. Sola skinner og skiløpere går forbi.

Turistforeningen sier at de domfelte ikke blir satt til «dritarbeid». Og de får varm lunsj hver dag, karbonadesmørbrød og lune fiskekaker.

– Føler du dette som straff?

– Nå elsker jo jeg å være ute, så svaret er nei. Men det er en fin måte å gjøre opp for seg, sier Olsen.

Hos friomsorgen har han hatt samtaler, og han har fått hjelp til å få orden på privatøkonomien.

Kjersti Dille, barnevernspedagog og saksbehandler ved friomsorgen i Trøndelag, mener samfunnsstraff er en god reaksjonsform som også forebygger ny kriminalitet.

– Den gjør at mange kan opprettholde et liv med arbeid og familie, sier Dille.

Hun viser til at straffen som regel inneholder mer enn samfunnsnyttig tjeneste. Friomsorgen kan sette inn tiltak mot lovbruddet, som gjeldsrådgivning, sinnemestring, eller tips med privatøkonomien.

– Noen får erstatningskrav eller bot i tillegg, og vi kan bestemme at behandling skal inngå i straffen, sier hun.

p

Fyller soningen med innhold

Solfrid Ramlo, assisterende friomsorgsleder i Trøndelag mener det er synd at bruken av samfunnsstraff har gått ned.

– Det er langt billigere enn fengsel og en type straff som kan fylles med flere ting. I tillegg til samfunnsnyttig tjeneste kan vi gi kriminalitetsforebyggende tiltak knyttet til lovbruddets art. Det er et fortrinn med samfunnsstraffen at den er tilpasset den enkeltes behov for å få livet på rett kjøl, sier hun og legger til:

– Jeg har sett gode eksempler på at folk på samfunnsstraff kommer i gang med skole eller får arbeid etterpå. Sånn sett skulle jeg ønske at det ble åpnet for at vi kunne utplassere folk i arbeid i privat virksomhet, ikke bare i frivillige og ideelle organisasjoner, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Eskil Følstad i Trondhjem turistforening mener samfunnsstraff er en god straffeform. Denne dagen får han byggehjelp av en straffedømt til å bygge ferdig gapahuken.

Therese Alice Sanne

Therese Steinsrud er rådgiver i Akershus friomsorg og leder i FOs faggruppe for kriminalomsorgen. Hun mener friomsorgen kan opplyse påtalemyndighet og domstol bedre om hvorfor det er viktig å bruke denne straffeformen.

– 30 prosent av dommene i 2016 var en til tre måneder, kun 14 prosent av dommene var over ett år. Det betyr at det er et stort potensiale i antall domfelte som kan dømmes til samfunnsstraff. Samfunnsstraffen er tilpasset den enkelte lovbryter og gir mulighet for å endre negativ livsførsel som har ført dem ut i kriminalitet, sier hun.

Therese Steinsrud er rådgiver i friomsorgen i Akershus.

Jan-Erik Østlie