Caroline (28) gikk flere år på cellegift. Nå som hun søker jobb, får det store konsekvenser

Ida Bing

podkast@lomedia.no

Caroline Thanh Tran fullførte bachelorgraden i visuell kommunikasjon i 2021 på normert tid.

28-åringens kompetanse er etterspurt. Det er få krav hun stiller til en potensiell arbeidsplass.

– En sted å sitte ned hadde vært fint. Kanskje fleksibel arbeidstid, og en god lunsjpause sammen med kollegaer.

Hun ber jo ikke om mye, mener Caroline. Likevel strever hun med å få seg en jobb.

For hvis en skal pirke, har hun en tynnere portefølje enn andre kandidater, og et hull i CV-en på nærmere to år.

– Jeg sa aldri at jeg gikk på cellegift. Mange folk tenker kun «kreft» og jeg ønsker ikke å la det definere meg, forteller Caroline i podkasten Rørsla.

Hør hennes historie i podkasten Rørsla:

Store hindre på veien mot jobb

Kreftoverlevere har ofte en vanskelig vei tilbake til arbeidslivet, til tross for at de er erklært friske.

– Dessverre opplever unge kreftoverlevere å bli silt ut allerede når de sender inn en CV.

Det sier Anniken Golf Rokseth, som er kommunikasjonsrådgiver i Ung Kreft.

Hun beskriver situasjonen slik:

• Hvert år får 17.000 personer i arbeidsfør alder en kreftdiagnose. Rundt 1000 av disse er mellom 15 og 35 år.

• Unge kreftoverlevere møter manglende forståelse for situasjonen de står i.

• Flere trenger noe tilrettelegging, men arbeidsgivere mangler kunnskap og gjennomføringsevne.

• Kreftoverlevere som er åpne om gjennomgått behandling, møter ofte diskriminering.

• Verditapet ved å la denne gruppen stå utenfor arbeidslivet er 2,5 ganger høyere sammenlignet med øvrige aldersgrupper, fordi de får kreft i så ung alder.

– Vi får inn mange hos oss som forteller heftige historier om hvordan de blir møtt i jobbsøkerprosessen, sier Rokseth.

De plutselige sårene

Tilbake i 2016 merker Caroline at noe er galt.

Hun har hatt symptomer i et par år nå, som ekstrem tørste og uteblitt menstruasjon, men behandlerne hun gikk til anså det ikke som noe alvorlig.

Først når det dukker opp røde prikker på huden og åpne sår i slimhinnene, går alarmen.

Caroline er på utveksling i Japan det året og er innom flere sykehus. Hun har så store smerter at det gjør vondt å gå.

En vevsprøve fra et av sårene avdekker den sjeldne diagnosen Langerhans-celle histiocytose.

– Det var en lege som forklarte meg hva det gikk ut på. Han sa at det ikke er kreft direkte, men fungerer som kreft. Så husker jeg ikke så mye mer, forteller Caroline.

Jonas Fagereng Jacobsen

Rundene med cellegift

Carolines diagnose er en sjelden sykdom der hvite blodceller muterer og angriper kroppen.

Sykdommen opptrer som kreft og blir derfor behandlet med tradisjonell kreftbehandling.

Tilbake i Norge starter Caroline på behandling i Bergen og får de samme pillene som gis til pasienter med blodkreft.

Pillene fungerer dårlig. Derfor starter Caroline på første runde med cellegift våren 2018.

Caroline starter på studier innen grafisk design og visuell kommunikasjon.

Hun mister ikke håret og fortsetter studiehverdagen, til tross for at hun ikke orker stort mer etter undervisningen.

Det går nesten to år.

– Så kom sykdommen tilbake og jeg måtte starte på nytt med en annen kur. Det var utrolig kjipt, sier Caroline.

Kreative hobbyer har Caroline mange av, og det var kreativiteten som dro henne mot studiet i visuell kommunikasjon.

Jonas Fagereng Jacobsen

Unge får flere senskader

Blant alle kreftoverlevere får tre av ti senskader, men for unge er antallet det dobbelte – seks av ti opplever problemer etter avslutta kreftbehandling.

– Det kan være alt fra overdreven tretthet som ikke gjør at du fungerer, til nerveskader og smerter, sier Rokseth i Ung Kreft.

Likevel vil enkle tilpasninger gjøre det mulig for denne gruppa å fungere fint i jobb, understreker Rokseth.

Støydempende headset, egen kontorplass eller andre arbeidstider kan være løsningen for mange.

Sykdom som roter til karriere

«Hva skal du bli når du blir stor?

Kreftpasient. Sa ingen. Noensinne.

Så hva gjør du når sykdommen har rotet til karriereplanen, og du sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet?»

Slik beskrives kampanjen «Sjukt lyst på jobb» – en nettside som nylig ble lansert av Ung Kreft og Kreftforeningen.

Målet er å gi råd og informasjon som hjelper unge å få jobb etter kreftsykdom.

– De som står utenfor og ikke har en perfekt CV får problemer, spesielt hvis du ikke har så mye erfaring og trenger tilrettelegging. Dessverre er det slik.

Håpet er å finne en arbeidshverdag som ikke sliter henne ut. – Jeg tror det finnes arbeidsgivere der ute som kan tilpasse seg, sier Caroline.

Jonas Fagereng Jacobsen

En annerledes kropp

Hjemme i leiligheten på Grønland i Oslo tilbringer Caroline mye tid på sofaen eller på balkongen.

En lur på dagtid eller håndarbeid i sofakroken gjør at hun henter energi.

For kroppen hennes er ikke den samme som før behandlingene startet.

– Medisinene jeg gikk på resulterte i at jeg gikk mye opp i vekt. Det påvirker hvordan jeg opplever hverdagen nå, for alt blir tyngre.

I dag har hun deltidsjobb på et bakeri. Hun har blitt smertelig klar over at det ikke er mulig for henne å ha en fysisk krevende jobb i lengden.

– Hvis jeg klipper tåneglene og så går på jobb, får jeg en infeksjon fordi jeg legger så mye press på tærne.

Det er ikke alt man ser i en søknad eller på en CV, mener Caroline, som nå satser på nettverksbygging i stedet for den mer tradisjonelle jobbsøkinga.

Jonas Fagereng Jacobsen

Går utenom det vanlige intervjuet

Caroline har jevnlig møter med veilederen sin på Nav, Frode Storve.

– Vi jobber systematisk med nettverksarbeid. Veldig ofte kan det fungere å komme i prat med mennesker som kan introdusere deg videre, sier Storve.

Caroline har tidligere opplevd å få flere avslag etter å ha vært på intervju.

Nå vil Nav-veilederen at hun bruker mer tid på å gå utenom den tradisjonelle jobbsøkerprosessen.

– Jeg tror det er en fordel. For ofte havner jeg nederst i en bunke når arbeidsgiver ser min søknad og CV, sier Caroline.

Håpefull

Tiden etter sykdommen har vært preget av å bli kjent med seg selv på nytt, forklarer Caroline.

– Sykdommen har forandret meg på den måten at jeg stopper mer opp og ser mer hva jeg og de rundt meg trenger.

Hun har blitt mer bevisst på hvilken arbeidsmengde hun kan tåle og hvordan hun henter seg inn.

Der har Nav vært til stor hjelp, understreker Caroline.

– Jeg er på god vei til å finne noe nå. Jeg er håpefull, sier hun.

– Det er mye jeg smiler over, sier Caroline.

Jonas Fagereng Jacobsen