LOs sjeføkonom krever politiske tiltak for å hindre en todeling av det norske arbeidsmarkedet, der de med lavest inntekt blir hengende etter.
Tori Aarseth
Lønnsoppgjøret 2019:
Fattige arbeidsfolk bekymrer LO. Fagbevegelsen krever merkbar lønnsvekst i år
Mandag legger LO fram sine krav til arbeidsgiverne i NHO. Nå vil LO ha økt kjøpekraft.
frode@lomedia.no
aslak.bodahl@lomedia.no
De siste tre åra har det vært magre lønnsoppgjør for norske arbeidstakere.
Nå vil LO ha en tydelig økning i lønningene.
– Mange ønsker å ta i litt i år, sa leder for LOs forhandlingsavdeling, Knut Bodding, under LOs presseseminar tirsdag om lønnsoppgjøret.
I fjor økte prisene like mye som lønna, i gjennomsnitt. Det betyr at den gjennomsnittlige arbeideren ikke fikk mer å rutte med. Men det var en del forskjeller mellom bransjene: 130 yrker fikk en nedgang i reallønna i fjor.
Bekymret for todeling av Norge
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad la fram tall som viser at de lavest lønnede nå har mindre kjøpekraft enn de hadde for ti år siden.
Høytlønte og middels lønte har hatt en økning, men den fattigste tidelen av arbeiderne henger etter.
Disse arbeiderne er i hovedsak norsk, selv om en økende andel av utenlandske, både fra Europa og andre verdensdeler.
Dette kjennetegner de fattige arbeiderne:
• Tre av fire mangler tariffavtale på jobben.
• De er sjelden organisert i et fagforbund.
• Mange jobber deltid
• De jobber innen salg, service eller omsorg.
• Kvinner er overrepresentert.
– Vi har sett denne todelingen av arbeidslivet i Europa før. Nå har vi også fått det i Norge. Dette bryter helt med den norske modellen, advarer Bjørnstad.
Lønsforskjellane aukar: Null i lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra
Tillegg til lavlønte
LO har alltid krevd et ekstra tillegg til lavlønte. Men de aller lavest lønte er i liten grad organisert. Et lavlønnstillegg kan likevel indirekte løfte de arbeidende fattige.
Et lavlønnstillegg vil løfte ansatte i for eksempel hotell og restauranter, samt renhold. Disse næringene er allmenngjort, det vil si at det er innført et lønnsgulv for alle i bransjen, selv om de ikke har tariffavtale.
Hvis LO ved dette lønnsoppgjøret får gjennomslag for økt minstelønn for ansatte ved hoteller og servering, vil alle i hele bransjen få økt minstelønn.
– Vi fokuserer alltid på lavlønnstillegg og særlig i mellomoppgjør, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.
Ønsker politiske løsninger
LO-økonom Roger Bjørnstad mener det kreves politiske løsninger for den lavest lønte gruppa.
Han peker på flere grunner til at de har blitt hengende etter:
• Sosial dumping har presset lønna ned
• Politiske tiltak som vil øke organisasjonsgraden i arbeidslivet
– Trolig mekling, men ikke streik
Forhandlingsleder Bodding minnet om at dette er et mellomoppgjør, der det bare forhandles om lønn, ikke pensjoner eller andre ting i tariffavtalen.
Han kan ikke huske at det noen gang har vært streik under et mellomoppgjør.
– Men vi forberder oss alltid på streik, sier Bodding.
Han tror det er en mulighet for at det ikke blir enighet under de ordinære forhandlingene i år. I så fall må LO og NHO møte til mekling hos Riksmekleren siste helga i mars. Blir de ikke enige under meklinga, blir det streik i privat sektor.
Dette er snittlønna i over 300 yrker
Viktige datoer framover:
• 11. mars: LO overleverer sine lønnskrav til arbeidsgiverne i NHO
• 13. og 14. mars: LO og NHO forhandler.
• 14. mars klokka 24.00: Frist for å bli enige i forhandlingene
• Hvis de ikke blir enige, blir det mekling helga 30. og 31. mars.
• En eventuell mekling vil trolig strekke seg gjennom natta, natt til 1. april.
• En streik vil tidligst starte 1. april.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
